Positive og negative påstander, bevisbyrde og bevis

oktober 9, 2011


Ikke alle påstander veier likt. «Gud finnes» og «Gud finnes ikke» er kvalitativt forskjellige påstander. Det samme gjelder «menneskeskapte klimaendringer er sant» og «menneskeskapte klimaendringer er ikke sant».

Innen filosofien er ikke en positiv påstand en påstand som er hyggelig og har positive aspekter og konsekvenser, men en påstand som sier at noe eksisterer, for eksempel et fenomen eller en sammenheng. «Gud finnes» og «menneskene endrer klimaet» positive påstander. «Gud finnes ikke» og «mennesker endrer ikke klimaet» er negative påstander.

Bevisbyrden ligger alltid hos den som fremmer en positiv påstand. Årsaken til det er at en negativ påstand er logisk umulig å bevise. Det er logisk mulig å bevise eksistensen av en gud, det er logisk mulig å påvise at mennesker endrer klimaet. Det er logisk umulig å bevise at det ikke finnes noen gud. Det er logisk umulig å motbevise at mennesker påvirker klimaet.

For å bevise en positiv påstand, så er alt man trenger å gjøre å vise frem et eksempel som bekrefter påstanden. Dersom Gud viser seg er hans eksistens bekreftet. Dersom man kan vise mekanismene som endrer klimaet som følge av menneskers handlinger, så er påstanden bekreftet.

Men hvordan vil man gå frem for å bevise at Gud ikke finnes, eller at mennesker ikke endrer klimaet? Uansett hvor lenge vi søker uten å finne bevis og sammenhenger, så er det umulig å bevise at vi har lett lenge og grundig nok.

Vitenskapen baserer seg utelukkende på positive påstander. En essensiell del av den vitenskapelige metoden er å fremsette en falsifiserbar hypotese. En slik hypotese er i form av en positiv påstand som man søker å bekrefte gjennom observasjoner. Kan man gjøre observasjoner som er i samsvar med hypotesen, så styrkes den. Hvis ikke svekkes den, eller den forkastes pga. manglende evne til å forklare sammenhenger.

Innen vitenskapen er det altså slik at den hypotesen med best evne til å forklare positive sammenhenger er den mest troverdige. Og en hypotese som bekreftes av mange, og på flere måter, opphøyes til en vitenskapelig teori.

Bevisbyrde er forøvrig litt missvisende, fordi bevis på norsk har to forskjellige betydninger; de som på engelsk heter «evidence» og «proof». Man tenker ofte på å bevise noe, men det gjør man i matematikken og formallogikken. Innen vitenskapen samler man bevis, analogt til bevis i en rettssal, der bevis altså er observasjoner som styrker en hypotese. Man beviser altså aldri noe innen vitenskapen, men man samler bevis som bekrefter hypoteser.

Reklamer

One Response to “Positive og negative påstander, bevisbyrde og bevis”

  1. predikeren Says:

    Fint innlegg! Det likte jeg!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: