Respekt for flerkultur, men grensen går ved å være hjemme med barna

september 5, 2011


Det snakkes stadig varmt om flerkultur og at vi må respektere andre kulturer enn vår egen. Men når innvandrerkvinner ønsker å være hjemme og ta vare på egne barn, der går grensen!

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden, at kampen mot kontantstøtten ble begrunnet med feministiske verdier. De som var for kontantstøtte, i hovedsak Krf, ble beskyldt for å ville ha kvinner tilbake til kjøkkenbenken.

Den retorikken slo ikke an blant folk flest. I dag hører man dette sjelden, i hvertfall ikke i den formen. Argumentet nå om dagen, om som har fått langt bedre fotfeste, er at kontantstøtten hindrer integrering. Disse fæle innvandrerne holder jo barna sine hjemme forbi toårsalderen, barna lærer ikke språk, kvinnene kommer ikke i arbeid og ingen blir sosialisert.

Tiden hvor det var mulig å møte andre mennesker i nærområdet når man var utendørs og passet barna sine, den er åpenbart forbi.

Jeg tviler på at det finnes forskning, bekreftet sådan, som støtter at det er veldig viktig at alle toåringer må i barnehagen, hvis ikke går integreringen skeis. Jeg tviler på det er DER problemet ligger. Jeg tviler også på at innvandrere snur opp ned på familielivet sitt og kvinnene forter seg ut i arbeidslivet, fordi det kun var toåringen som holdt dem hjemme.

Ikke missforstå, jeg støtter kvinner i arbeid. Av flere grunner, inkludert integreringsårsaker, men jeg tviler på årsak-virkning her. Jeg tror man putter toåringen i barnehagen fordi man skal på jobb. Ikke at kontantstøtten er det som gjør at man ikke har lyst på jobb, og ikke putter toåringen i barnehagen. Jeg tror altså dette kommer, og må komme av seg selv, i naturlig rekkefølge.

Jeg mener også det er helt feil å medisinere en hel befolkning, fordi det i hovedsak er en håndfull familier på Oslo øst hvis familieliv man anser som problematisk, og vil til livs.

Integreringspolitikk får man løse på annet vis.

Advertisements

10 Responses to “Respekt for flerkultur, men grensen går ved å være hjemme med barna”


  1. Jeg har altså ikke noe problem med å si at jeg tror alle barn, både for den språklige, sosiale og motoriske utviklingen, har godt av å gå i barnehage. Du trenger ikke gå så veldig langt for å se at den senere utdanningen tjener på det.

    Så er egentlig ikke spørsmålet om man møter et marginalt problem med å foreskrive medisin for alle. Poenget er vel om «alles penger» skal brukes for å finansiere noens «behov» for å være hjemme?

    • ukorrigert Says:

      Jeg har ikke sett noen forskning som viser at den senere utdanningen tjener på at barna går i barnehagen før de har fylt tre år. Jeg har sett forskning som sier dette om eldre barn, men ikke om toåringer.

      Men dette handler heller ikke bare om pragmatikk, men også respekten for individers og familiers personlige frihet. Det er ikke slik at fordi gjennomsnittet har godt av noe, så er det automatisk akseptabelt å redusere folks frihet, eller «ofre» de som gjenomsnittsordningen ikke passer for.

      Det handler heller ikke om å «finansiere de som går hjemme». Det handler om å finansiere de som har barn, uavhengig av hvilken ordning foreldrene velger for å passe på barna sine.

      Ved å kun finansiere enkelte ordninger, så legger staten seg opp i den enkelte families barnepass ved å legge økonomiske føringer på dette. Om man synes dette er greit å eller ikke blir opp til den enkelte. Jeg finner slike føringer uetisk og problematisk. Det offentliges rolle bær være å passe på de svakeste i samfunnet, ikke bruke økonomiske insentiver for å generelt regulere folks familieliv.

      Også må du ikke glemme at det å ha barna i barnehager er flere ganger dyrere enn å gi dem kontantstøtte. Så å bytte barnehage med kontantstøtte er å spare penger.


  2. Aiai. Ser at jeg leste deg litt lemfeldig. Vet heller ikke om forskning som viser at det er kjempeviktig å sende 2-åringer i barnehage. Puster lettet ut over at jeg formulerte meg som om vi snakket om alle barn, og forsåvidt at det ikke er der jeg mest uenig med deg.

    Derimot er det klart at argumentasjon om individets frihet og foreldres rett til å velge selv handler om å finansiere enkeltes «behov» for å gå hjemme.

    Mitt månedskort med #Ruter er nokså grundig subsidiert av Oslo Kommune, om jeg ikke tar feil. Å påstå at kommunen krenker noens individuelle frihet ved å ikke gi dem det samme beløpet å tanke privatbilen sin for er vel ikke helt rimelig. Kjør bil den som vil. Betal selv.

    Alternativmedisinere som ikke kan dokumentere virkning; gå gjerne dit om det gleder. Betal selv.

    Osv.

    Og i det regnestykket er det vel snakk om sparing til fant?

    • ukorrigert Says:

      Sammenlikningen din med månedskort er grei, men jeg er ikke enig i dine konklusjoner.

      Staten/det offentlige legger klare føringer når det gjelder transport. Det er høye avgifter på bil, kollektivtrafikk er subsidiert. Klart dette påvirker våre valg fra å bruke bil til å kjøre kollektivt.

      Begrunnelsen for dette er delte, man ønsker å redusere belastningen på miljøet, og man ønsker bedre fungerende trafikkflyt. Om alle kjørte bil, så ville ikke veiene fungert lenger.

      Jeg er ikke prinsipielt motstandere av denne typen adferdspåvirkning via skatter og subsidier.

      Når det derimot gjelder kontantstøtte og barnehage så er motivasjonen en annen. Det offentlige ønsker å gå inn våre privatliv og påvirke hvordan vi tar vare på våre barn.

      Om man synes det er greit med statlig innblanding i privatlivet eller ikke er et subjektivt spørsmål. Du synes antagelig ingen prinsipiell grense er tråkket over her. Om du har slike prinsipielle grenser eller ikke, og hvor de eventuelt går, vet bare du.

      Og jo, kontantstøtte gjør det lettere å velge andre alternativer enn barnehage, og det øker selvsagt folks frihet.

  3. Lammelåret Says:

    Lysbakken snubler i egne argumenter, han ønsker flere ut i jobb og mener at kontantstøtte er til hinder for det og for å løse problemet vil han øke kontantstøtten til 5000 kroner. Dette er ulogisk i min verden.

    Jeg har mine sterke tvil til at kontantstøtten er den ene faktoren som hindrer innvandrerkvinner fra å delta på jobbmarkedet. Hva med andre hindre som dårlig norsk, traumatisering og diskriminering på arbeidsmarkedet?

    Å dra fram kontantstøtten i denne sammenhengen er vel usaklig?

    • ukorrigert Says:

      Jeg tror først og fremst det er tradisjoner som «hindrer» dem i å komme i jobb. Men ja, muligheten for å få jobb er neppe så stor for kvinner som kommer fra familier der det aldri snakkes norsk.

      Her må man ta tid og integrering til hjelp. Som jeg skrev, dette må komme i naturlig rekkefølge.


  4. Det kan godt være det er usaklig. Jeg tenker dette er nokså komplisert, og at bare å kjøre frem integrering ikke nødvendigvis dekker alle bi- og virkninger ved kontantstøtten. Men jeg kan godt se for meg at i en familie med tre barn kan det å være hjemme med barna være et familieøkonomisk fornuftig regnestykke. Om mor i en slik familie har lite arbeidserfaring og/eller norskkunnskaper kan det selvfølgelig være en fattigdoms- og integreringsfelle. I det lyset er jeg kanskje enig i det ulogiske (som du nevner) i økningen.

    Mitt hovedpoeng (som Elisabeth Skarsbø Moen i VG frembragte langt mer overbevisende i gårsdagens Dax18) er at det er en bakvendt tanke å forvente utbetaling for et velferdsgode man ikke benytter. Er du kjempeuenig i det?

    • ukorrigert Says:

      Ja, jeg er kjempeuenig i det, fordi kontantstøtte er et velferdsgode. Og idet man får man det, så har man benyttet seg av det.

      Jeg kan snu det på hodet: Det er en bakvendt tanke å vente subsidiert barnehage fordi man velger å ikke motta kontantstøtte!

      • ukorrigert Says:

        Og jeg må legge til:
        Argumentet er i utgangspunktet fullstendig vilkårlig, og ville kun hatt gyldighet om kontantstøtte ikke var et velferdsgode. Men det ville være det samme som å si at f.eks barnetrygd ikke var et velferdsgode.

    • ukorrigert Says:

      På oppfordring vi twitter. Kontantstøtte er bra fordi:
      – Det gir økt frihet for den individuelle familien. Barnehage passer ikke for alle småbarn. Barnehage passer ikke tidsskjema til alle familier.
      – Dersom vi skal gi tilskudd for å passe på barn, slik subsidiering av barnehage er, så bør dette gjelde alle med behovet, uten å legge føringer på hvordan den enkelte familie skal organisere hverdagen sin
      – Kontantstøtte er langt billigere for samfunnet enn subsidiering av barnehager.

      Og skal man spekulere i hva som virker integrerende:
      – Kontantstøtte kan føre til at flere barn blir hjemme og møtes på lekeplassene i nærområdet. Dette kan fungerer som en naturlig møteplass mellom innvandrermødre og norske mødre.

      Det siste er spekulasjon. Men ikke mindre spekulasjon enn det motsatte argumentet om at kontantstøtte hindrer integrering.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: