Pris i forhold til lønn er missvisende

juni 10, 2011


Men VG som videreformidler bedriver Fremtiden i våre hender propaganda for høyere bensinpris. Blant annet trekkes frem det missvisende argumentet at «I forhold til gjennomsnittslønna har Norge den billigste bensinen».

Årsaken til at dette er missvisende er at ingen sitter igjen med hele lønna etter at skatt og levekostnader er trukket fra. I et land med høye levekostnader høye skatter vil man ha en mindre andel av lønna igjen til fri  bruk enn i andre land. Og vi vet at Norge ligger høyt når det gjelder skatte- og avgiftsnivå, og Oslo er helt i verdenstoppen når det gjelder levekostnader.

Det argumenteres også med at «I 2011 var 59 prosent av bensinprisen avgifter, mens den i 1998 var 78 prosent, …», men dette sier ikke noe om hvor mye avgift vi har per liter før og nå, bare at fordelingen mellom avgift og det som går til produsentene (som produsentene selvsagt betaler skatt av) har endret seg.

Til slutt påstås det at «Utslippene fra veitrafikken må kuttes kraftig. Da holder det ikke at avgiftsandelen per liter bensin stadig blir lavere – og at vi har den billigste bensinen i Europa, …» En slik logikk forutsetter at mange nordmenn kjører bil for moro skyld. Men i virkeligheten kjører folk bil fordi det kollektive tilbudet er tidkrevende og lite fleksibelt, noe som går dårlig sammen med den beryktede tidsklemma.

Tid er penger, og den tiden vi tjener på å kjøre bil fremfor å kjøre kollektivt kan investeres i mer arbeidstid på jobb eller mer fritid sammen med familie eller til hobby.

Å gjøre bilkjøring mindre attraktivt går ut over folks livskvalitet, og hjelper marginalt på problemet. I stedet må alternativene forbedres: Vekk med pisken, tenk tilrettelegging.

Oppdatering: NAF stiller også spørsmål ved utregningene til FIVH.

Advertisements

16 Responses to “Pris i forhold til lønn er missvisende”

  1. Kjetil Says:

    Hvorfor seg man ikke heller på bensinpris i forhold til antall intelligente politikere i landet? Eller bensinpris i forhold til luftfuktighet i lufta? Eller bensinpriser i forhold til gjennomsnittstemperatur? Eller bensinpris i forhold til gjennomsnittsskostørrelse?

    For meg er det totalt irrelevant hva gjennomsnittslønnen er i Norge når jeg skal vurdere om jeg skal kjøpe bensin eller ikke.

  2. Anonym Says:

    Du bør kanskje lese artikkelen i VG litt nøyere:

    «Organisasjonens beregninger viser at nordmenn og irer får 17 liter bensin for én times arbeid ETTER skatt, mens dansker kun får 15 og svensker 13.»

    Det er mange mangler her til lands, mangler som det koster penger å tilfredsstille. Å kutte avgifter er litt for korttenkt.

    • ukorrigert Says:

      Skatter og avgifter skaper ikke verdier, det er bare en flytting av verdier. Det er ikke gitt at det stedet man overfører midler til er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn at pengene blir der de er.

      Men i artikkelen jeg kommenterte var argumentet at avgifter på drivstoff skulle motvirke biltrafikk. Det er liten grunn til at det vil ha stor effekt, og det er mange argument for at det er feil måte å forsøke å oppnå dette målet på.

  3. Anonym Says:

    17liter etter skatt er rundt 250kr timen netto. yeaaaaaah. kanskje med overtid..

  4. Freddy Says:

    En meget godt innlegg! er helt enig!

    keep it up!

  5. Anonym Says:

    Ja da Jeg kan på 1 times lønn FØR SKATT fylle 9 liter, ikke at jeg tjener så bra men… langt unna 17 liter det gitt

  6. Cecilie Linn Says:

    etter skatt får jeg 8.33 l med dagens pris…

    • arnearne Says:

      Hadde du jobbet i Sverige på et hotell ville du fått kanskje 90 kroner i timen, skatten er høyere enn i Norge – la oss si at du hadde fått 70 kroner i timen etter skatt (snilt vurdert). Bensinprisen i Sverige er 11 kroner – du kunne kjøpe 6,3 liter. Bensinen er billig i Norge i forhold til Sverige.

      I Norge ville du – med regulativlønn fått 139 kroner. Skatten er lavere – muligens kunne du fått 100 kroner (hardt vurdert) – du kunne kjøpe 8,5 liter. Bensinen er billig i Norge i forhold til Sverige.

      Jeg sier ikke at Norge er noe bedre samfunn enn Sverige, men påstanden holder stikk.

      Vi tror Norge er et møkka-samfunn – at alle andre samfunn er paradis. Vi har mye å hente før vi blir paradis, men vi kunne starte med å være bare lite-grann fornøyde og smile bare litegrann.

      • John Doe Says:

        arnearne: du er litt søtt naiv 😛

        Har du hørt om arbeidsgiveravgift? Har du hørt om moms? Har du hørt om arveavgift? Alkoholavgift? Toll? Bensinavgift? Registreringsavgift? NRK-lisens? Årsavgift? Eierskifteavgift? Eiendsomsvgift? osv osv osv osv?

        Tror du disse avgiftene ikke er skatt og derfor ikke skal telles med bare fordi de heter avgifter og ikke skatt her til lands? Vet du hva fellesbenevnelsen på disse kostnadene vanlige arbeidere og skattebetalere er i utlandet? Skatt!

        Legg sammen alle disse utifra hva en gjennomsnittsnordmann tjener, bruker og innenfor hvilke områder og du sitter igjen med langt mindre enn i de fleste andre land vi liker å sammenligne oss med. Om du tjener 300.000 før skatt vil du sitte igjen med 80-90.000 i året som kun går til å betale det du har kjøpt, de resterende 210-220.000 går rett til staten i form av skatter og avgifter. En timeslønn på 165 kroner vil da i realiteten gi deg 50 kroner. Hvor mange liter bensin for du for denne summen? Og sammenlignet med en svenskes tilsvarende lavere timeslønn? Hvor mye mer har denne å rutte med etter alle skatter og avgifter?

        Vi er lurt trill rundt i Norge til å tro at skatten på lønnsslippen er det eneste som betyr noe, Jeg er mer enn villig til å betale denne og til og med litt mer om jeg slipper alle avgiftene. Folk klager fordi man ser hvor lite man har igjen til slutt, ikke hvor stor skatteprosenten egentlig er på.

  7. arnearne Says:

    Som vanlig, folk forstår ikke dette med kjøpekraft. Det har ingen hensikt å diskutere med disse – de vil ALDRI forstå dette.

    At normale arbeidstakere i Norge kan eie bil, kjøre bil, bli mette, ha en eller flere flatskjermer, ha ferie – MER enn andre land – har ingen betydning. Bensinprisen er dyr – punktum – Norge er et dumt land – politikerene er idioter og dermed er DU og JEG dumme som har har vært med og formet dette landet.

    • jonas Says:

      Helt enig, og Sverige er et land å se opp til. Der borte er det bare fryd!

    • dexterblasted Says:

      Det kommer vel an på hva du sammenligner med. I forhold til Afrika har jeg selvfølgelig kjøpekraft. Som en ordinær statsansatt er jeg et godt stykke unna snittlønna på ca 600 000 som Fremtiden i Våre Hender hevder er grunnlaget.

      Jeg har bil fra ’96 og synes bilavgiftene gjør et greit innhogg i økonomien. Både bilavgiftene, bensin og bomavgift koster. Pr. i dag har vi ikke råd til å kjøpe oss en ny bil.

      Mat er også dyrt. Skal vi holde oss med et sunne alternativer, grønt og kjøttvarer koster det. Det er vel kanskje ikke uten grunn at Norge ligger på bunn når det gjelder forbruk av grønt og rene kjøttvarer.

      Vi har utrolig mye avgifter og skatter på alt mulig. Og de rødgrønne vil helst øke nivået enda mer. Jeg synes det er nok. Kall meg gjerne dum.


    • «Bensinprisen er dyr – punktum –»

      Nei, det er den ikke! Den koster ikke noe som helst, så den er verken billig eller dyr.


  8. Vi vil vel alle slippe å betale mer enn vi må, enten det nå er for mat, bensin eller offentlige tjenester.
    Det er kanskje en tanke å stille seg spørsmålet, «Hva vil jeg med livet mitt, hvordan vil jeg leve det?» Og bruke det som utgangspunkt for hva man vil betale for det man må kjøpe.

    Min inntekt er vel omtrent midt på, som ansatt i helsevesenet med maks ansiennitet i forhold til min utdanning har jeg knappe 390 K på årsbasis. Når jeg i tillegg vet hva det koster å produsere mat i Norge, og hva bonden sitter igjen med etter å ha betalt sine utgifter, skatter og avgifter syns jeg det er en utfordring å forholde meg til utalelser av typen «Det er for dyrt i Norge». Javel. da er det dyrt, men du vil også ha betalt for ditt arbeid,

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, sist om Hest i skogen og Wikipedia

  9. Knut Einar Says:

    Her var det et godt innlegg, og mange gode kommentarer. Jeg holder selvfølgelig med de som synes at vi har et altfor høyt skattenivå her i landet. Og som en poengterer så er moms og andre såkalte avgifter også og regne som skatt, og påstå noe annet er å være så blåøyd at dem bør sette på seg briller.

    Bensin, liter pr timelønn. Hvis noen får 17 liter utfra sin timelønn så vil det si at de har 246.50kr pr time etter skatt (17liter x 14.5pr liter = 246.50kr). Er det virkelig så høyt lønnsnivå i dette landet???
    Jeg er i den situasjonen at jeg mottar AAP, men siste jobben jeg var i, 3skift produksjonsmedarbeider, så var timelønna på 150kr. Trekker jeg skatten fra dette så så satt jeg igjen med 114kr pr time (150kr minus 24% skatt =114kr). For 114kr får jeg idag 7.86liter med bensin! Det var et bra stykke unna Fremtiden i våre hender sine kalkulasjoner på 17 liter…hvor tar dem det fra???

    Veldig mange i dette landet har en en høy standard, men vi må huske at det er ikke alle som har gjennomsnittslønn, mange har langt under de tallene som blir lagt til grunnlag for beregninger, disse menneskene sliter veldig her til lands. Det er beintøft og være fattig i et rikt land, det skal vi legge oss litt på minnet.

    Under kan du lese et utdrag fra en artikkel jeg fant ang prisnivået vårt i forhold til andre land. Jeg finner ikke igjen linken, men den er hentet fra http://www.dn.no

    Et utdrag fra en artikkel om prisnivået:
    Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge var om lag 10 prosent høyere enn i Danmark og Sveits, som var de to neste på listen. Prisene i Sverige var hele 32 prosent under de norske, viser en oversikt fra 37 europeiske land som er utarbeidet av EUs statistikkbyrå, Eurostats.
    Landbruksprodukter dyrest
    Prisene i varegruppen melk, ost og egg lå hele 69 prosent over gjennomsnittet for EU-landene. Også i forhold til våre nærmeste naboland var prisnivået i Norge klart høyere. For melk, ost og egg var prisnivået i Danmark og Finland henholdsvis 32 og 34 prosent lavere enn i Norge, mens nivået i Sverige var hele 47 prosent lavere.
    Norske priser på fisk ligger 20 prosent over snittet i EU-landene. Her kommer innlandsstaten Sveits verst ut, med priser 50 prosent over EU-snittet.
    De norske prisene på kjøtt var også høye, 62 prosent over gjennomsnittet i EU27. Danmarks kjøttpriser var 19 prosent lavere enn i Norge, mens nivået i Sverige var 34 prosent lavere. Sveits hadde Europas aller høyeste prisnivå på kjøtt, ytterligere 22 prosent over det norske.
    Norge var dyrest i Europa også for varegruppen frukt og grønnsaker, 54 prosent over gjennomsnittlig EU-nivå. For denne varegruppen var det danske prisnivået 13 prosent lavere, mens nivået i Sverige var 23 prosent lavere enn i Norge.
    For brød og kornprodukter lå Danmark og Norge omtrent likt på pristoppen, 46 og 45 prosent over snittet i EU. Sverige lå også her klart lavere. Tysklands prisnivå var for de fleste matvaregruppene klart lavere enn i Norge, noe lavere enn i Danmark og Finland, men høyere enn i Sverige.
    Topper på alkohol og tobakk
    For alkoholholdige drikkevarer og tobakk var det meget stor variasjon i prisnivå mellom landene, noe som først og fremst skyldes forskjeller i avgiftsnivå. Norge og Irland utmerket seg med Europas høyeste tobakkspriser, henholdsvis 119 og 117 prosent over gjennomsnittet i EU27. I landene med de aller laveste tobakksprisene, Montenegro, Serbia og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, kostet en tobakkspakke kun en sjuendedel av prisen i Norge.
    Ikke uventet toppet Norge også statistikken over alkoholpriser i 2009, 134 prosent over gjennomsnittlig EU-nivå. Nummer to på lista, Finland, hadde her et prisnivå 27 prosent lavere enn det norske, mens Danmark og Sverige hadde prisnivå omkring 40 prosent lavere enn Norge.
    Enda større forskjell var det mellom Tyskland og Norge. I forhold til de tyske alkoholprisene var det norske nivået nesten 2,5 ganger så høyt.

  10. Utbryteren Says:

    Selvsagt flyttes verdiene. Av skatter og avgifter vi betaler så velvillig til staten, benyttes dette så av diplomater, ambassadører og royale som smigrer seg i luksus. Deler av disse pengene går til såkalt «nødhjelp» som finansierer helt andre ting. Verdiene flyttes foran øynene våres uten at vi ser det selv.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: