Ja til kontantstøtte

april 13, 2011


Fordi:

  1. Familier bør ha et valg. Ikke alle familier har samme behovet. Barnehage passer ikke nødvendigvis for alle, og er ikke nødvendigvis godt for alle barn under 2 år.
  2. Dersom samfunnet skal gi økonomisk støtte til «barneforvaltning», så bør det i større grad gå til alle.
  3. Dette handler om barnefamiliers behov. Utfordring i forhold til integreringspolitikken bør løses på andre nivå enn dette. Dessuten er det meg bekjent ingen forskning som bekrefter at dette har signifikant positiv påvirkning på integrering.

Noen argumenter mot kontantstøtte:

  • Betaler kvinner for å holde seg vekk fra arbeidslivet
  • Hindrer integrering
  • Det er barnehageplass til alle

Hvis man ser nærmere på disse argumentene og sammenligner dem med mine argumenter for kontantstøtte, så vil man kanskje oppdage en fundamental forskjell i filosofi. Argumentene for kontantstøtte setter individets (barna og familienes) behov i sentrum. Argumentene mot setter samfunnets behov og løsninger i sentrum.

For meg gjenspeiler dette en generell prinsipiell forskjell mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.

Ironien er at for å opprettholde velferdsstaten så må alle i jobb, og vi har ikke tid å råd til å være hjemme med barna.

 

Noen sitat fra de som vet bedre enn deg selv hva som er best for deg og din familie:

Det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn.

Øystein Djupedal (SV)

Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil

Jens Stoltenbeg (AP)

De tror at hvis man lar familien bestemme fritt, så vil likestilling komme av seg selv.

Gunn Karin Gjul (AP)

Ref:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1154991.ece
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/08/25/441274.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598357

Advertisements

10 Responses to “Ja til kontantstøtte”


  1. Veel
    Har ingen utfordringer med å være uenig med de siterte politikerne. Men sliter litt med logikken i at man skal ha betalt for å ta vare på sine egne barn.
    Det er ingen menneskerett å få gå på toalettet hver dag. på samme måte som at barnehage heller ikke er en menneskerett.

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no. sist om Prosjekt menneske

    • ukorrigert Says:

      Men sliter litt med logikken i at man skal ha betalt for å ta vare på sine egne barn.

      Logikken er ikke annerledes enn at man får betalt for å putte unga i barnehagen: Det er støtte til å ta vare på barnet i begge tilfelle.

      Det er ingen menneskerett å få gå på toalettet hver dag. på samme måte som at barnehage heller ikke er en menneskerett.

      Neivel?


      • ? Kontantstøtte er kronasje rett i lommen til forsørgeren. Barnehage er en utgift man må betale for at andre skal ta vare på barna den tida.

        Nei, det er ikke en menneskerett å få gå på toalettet hver dag. Og det er heller ikke en menneskerett at alle barn skal få plass i barnehage.

      • ukorrigert Says:

        Det er ikke gratis å passe ungen selv eller benytte seg av dagmamma.

        Det dyreste er ofte å passe ungen selv, spesielt ettersom man må oppgi arbeidsinntekt.

        Men egentlig synes jeg denne retoriske kveruleringen du har lurt meg med på er et uinteressant blindspor.

        Det som er interessant er hva som er god politikk for barnefamilier. Å presse alle inn i barnehageløsningen, eller å gjøre det lettere å velge alternativer som man selv mener passer bedre.


      • Retorikk har jeg null peiling på, så det skal jeg holde meg langt unna å diskutere

        At man kan regne på hva som lønner seg for den enkelte forsørger/familie og få fram tall som viser at ett alternativ vil gi det resultatet og et annet alternativ vil gi et annet resultat i form av X antall kroner i pungen på et gitt tidspunkt. Det er greit, men det forandrer ikke det faktum at kontantstøtte er betaling for å ta vare på egne barn. Og at det da blir et spørsmål hva som lønner seg for felleskassa, å betale en av forsørgerne for å være hjemme med barna i en periode eller bygge ut barnehageplasser nok og ta betalt for de plassene.
        Tar man med i regnestykket livskvalitet, utvikling av sosiale ferdigheter, utvikling av evner som trengs for å lære det skolen lærer barna, tilpasning til voksenliv osv i det uendelige, kan regnestykket bli et annet. Forutsatt at man kan tallfeste verdien av de myke verdiene.

        Skolegang er en menneskerett nedfelt både i internasjonale menneskerettskonvensjoner og i nasjonalt lovverk.
        Men det å få gjort fra seg på en god måte er en del av et menneskes verdighet, og man bør legge til rette for at den enkelte for gjort fra seg på en verdig måte hver dag. Men man kan ikke kreve at man skal få gå på toaletett og ha en stille stund hver dag. Det samme gjelder for barnehageplass til alle barn. Det er heller ikke nedfelt i noe lovverk, hverken nasjonalt eller internasjonalt at alle barn skal ha plass i barnehage. Det er et norsk politisk påfunn. Og det er overhode ikke sikkert at samfunnet som helhet vil ha godt av å bruke så store deler av felleskassa på en ting som familien selv har klart på en utmerket måte fram til nå nylig.

      • ukorrigert Says:

        Du argumenterer mye ut fra samfunnets behov. Hva med barnas behov, og foreldrenes behov?

        Kontantstøtte er ikke utelukkende betaling for å ta vare på egne barn. Kontantstøtte kan også være betaling for å bruke dagmamma. Kontantstøtte er en generell utbetaling som skal gjøre det lettere økonomisk å ta vare på små barn.

        Når det gjelder utvikling av sosiale ferdigheter mm. så er det ikke gitt at barnehage for helt små barn er verken nødvendig eller best. Det er mange flinke pedagoger i barnehagene, og et fagbasert opplegg. Men jeg ser også en type hverdag som er ganske fjern fra den naturlige.

        Det er ikke den naturlige omgangen med familie. Det er ikke de nære relasjonene til de voksne, som man har hjemme. Det er mange voksne som kommer og går til daglig, og utskifting av personell er en utfordring for stabiliteten og tryggheten.

        Barn bygger kanskje opp en relasjon til en person, og denne personen er barnets trygghet i barnehagen. Plutselig slutter vedkommende, og barnet må begynne på nytt med en annen.

        Jeg opplever med andre ord at argumentene på dette området er mye basert på synsing. På samme måte som argumentene relatert til integrering.

        Jeg skjønner fortsatt ikke hvor du vil med argumentene dine om hva som er rettigheter og ikke. Kan du formulere en konklusjon for meg?


  2. Jeg er litt overrasket over at du støtter slike tiltak, men det henger vel sammen med at du fremdeles støtter velferdsstaten.

    Å støtte velferdsstaten går ikke overens med det at du setter individets rettigheter høyest: en velferdsstat må nødvendigvis være kollektivistisk og tråkke fredelige individer på tærne, med påskudd om at staten må beskytte dem/bestemme for dem!

    Dette har ikke nødvendigvis noe med dette blogginnlegget å gjøre direkte, men jeg nevner det likevel. Hvorfor er du egentlig ikke liberalist, når så mange andre av dine meninger (og grunnsyn) går ut på å beskytte individet?

    Jeg bare lurer, og tenkte at det var like greit å spørre her 🙂

    • ukorrigert Says:

      Jeg er litt overrasket over at du støtter slike tiltak, men det henger vel sammen med at du fremdeles støtter velferdsstaten.

      Tja, det blir en litt overfladisk konklusjon. «Velferdsstaten» er ikke akkurat noe godt definert begrep.

      Men jeg definerer meg ikke som liberal, om det er det du mener. Jeg er først og fremst en tilhenger av at politikk skal handle om individet.

      Jeg er heller ingen tilhenger av revolusjon, men å gjøre endringer i riktig retning. Og skal man gi støtte til barn, så bør det gjøres på en annen måte enn i dag.

      Spørsmålene OM man skal gi slik støtte, og hvor mye, kommer på siden.

      en velferdsstat må nødvendigvis være kollektivistisk og tråkke fredelige individer på tærne, med påskudd om at staten må beskytte dem/bestemme for dem!

      Skulle ønske du brukte et mer definert begrep enn «velferdsstat». Som liberal burde du fri deg fra å diskutere på sosialistene premisser, med sosialistenes begrepsapparat. (Det er der Høyre taper mye, de klarer ikke å føre samfunnsdebatten på egne premisser, men adopterer sosialistenes begreper og målsetninger.)

      Anyways, det er ikke i seg selv noen motsetning mellom kollektive løsninger og individets beste. Mange kollektive løsninger er bra også for individene.

      Men det kan være motsetninger mellom forskjellige individs rettigheter. Og kollektive løsninger går ofte ut over individer til en viss grad.

      Jeg er dog ingen tilhenger av absolutt ukrenkelighet for individet. Jeg er tilhenger av grunnleggende rettigheter som ikke skal krenkes, med mindre det foreligger svært gode grunner.

      For meg er dessuten bevisstheten på dette særlig viktig, og det synes jeg mangler i samfunnet vårt. Når AP herjer så er det null bevissthet på prinsipper og individets rettigheter, alt handler om en formålet. Målet helliger alle midler i den leiren.

      Hvorfor er du egentlig ikke liberalist, når så mange andre av dine meninger (og grunnsyn) går ut på å beskytte individet?

      Godt spørsmål. Jeg kjenner meg mye igjen i liberalistisk tankegang, men har også sett at jeg ikke er enig hele veien. Jeg føler det derfor som riktigere å sette individets rettigheter i fokus. Og min forståelse fra det avviker tydeligvis fra en liberalismens forståelse av det samme. Se forrige del av kommentaren.

      Jeg bare lurer, og tenkte at det var like greit å spørre her 🙂

      Bare hyggelig. Håper svaret har gitt en viss innsikt, selv om det ikke akkurat er noen dyptpløyende analyse. 🙂


      • Jeg kan godt definere hva jeg mener med velferdsstat, da jeg egentlig ikke syns at det er å diskutere på sosialistenes premisser ved å bruke begrepet aktivt.

        En velferdsstat er et politisk og kollektivistisk system der alle innbyggere må betale inn en del av produksjonen sin til en felleskasse, for deretter å motta en rekke tjenester «gratis» fra staten. De aller fleste stater har i dag et system som dette, og nesten samtlige partier i Norge, og alle partiene på Stortinget, støtter et slikt system.

        «Liberal» har dessverre blitt et diffust begrep. Mange venstrevridde bruker det om seg selv, mens i USA er «liberal» synonymt med å være sosialistisk eller ha sosialistiske tendenser.

        Med andre ord: Man kan være liberalistisk uten å være liberal på alle områder. Så lenge man støtter et system der individets rettigheter er i sentrum, er man liberalist. Og da kan man gjerne være lite liberal når det gjelder syn på homofili og så videre, men bare så lenge man har prinsippene i boks: «Så lenge de ikke lar sin frihet gå ut over meg eller omvendt, er det greit.»

        Liberalister i Norge, eller i alle fall de som assosieres med DLF, er heller ingen tilhengere av revolusjon. Det kan virke slik på grunn av de radikalt forskjellige ideene de står for, men det er viktig å påpeke at en eventuell overgang til liberalisme må foregå gradvis over lang tid. Man kan ikke kaste sosialdemokratiet i søpla over natta, det hadde det nok blitt problemer av.

        Rent teoretisk er det muligens ingen forskjell mellom kollektivistiske løsninger og individets beste. Men dette fungerer bare så lenge alle er enige, og det er vel menneskegrupper aldri.

        I et liberalistisk system er det med andre ord aldri OK at to mennesker bestemmer over et tredje.

        Det finnes visse unntak, så individet er ikke 100% ukrenkelig. Det vil si: Det er uakseptabelt med kriminalitet (å la sin frihet gå ut over andres frihet), og å bevisst forhindre noen å leve sine liv i fred (for eksempel å kjøpe opp alle landområder rundt en annen persons eiendom for deretter å bygge en mur rundt hele og nekte gjennomreise) (ja, folk kommer med slike absurde eksempler).

        Så da er du med andre ord enig, når du skriver «Jeg er tilhenger av grunnleggende rettigheter som ikke skal krenkes, med mindre det foreligger svært gode grunner.»

        Og det er slettes ingen motsetning mellom «Jeg føler det derfor som riktigere å sette individets rettigheter i fokus» og liberalisme, da de er to alen av samme stykk!

        Grunnen til at jeg «pusher» dette, er fordi jeg syns du er en av de mest vennlige og fornuftige politiske bloggerne i Norge.

        Da jeg begynte å lese bloggen din for et par år siden var jeg en sosialdemokrat i nærheten av partiet Venstre, men takket være blant annet bloggen din, fikk jeg stadig flere kritiske og liberalistiske tanker.

        Og ettersom jeg mener at det mangler «vennlige og fornuftige» røster hos agitatorer blant liberalister på nett (jeg skal ikke nevne navn, de andre er flinke, altså, men de er altfor arrogante og fiendtlig innstilt overfor opposisjon), så ville jeg gjerne hatt med deg «på laget».

        Utrolig langt innlegg, dette, men håper det går greit 🙂

      • ukorrigert Says:

        Hei, veldig hyggelig at jeg har påvirket deg i «riktig» retning, og at du vil ha meg med på laget.

        Men tenk på det slik, så lenge jeg påvirker folk i riktig retning så er det mindre viktig hvilket lag jeg tilhører. Mitt formål, utover den egeninteresse jeg har i å ytre mine meninger, er å få folk jeg er uenige i til å i det minste se ting fra en ny side; forstå at det er andre måter å se ting på uten at man er egoist (i den dagligdagse betydningen) og rasist av den grunn.

        Jeg ønsker helle ikke å sette meg i noen bås jeg ikke er 100% komfortabel med. Mye fordi man da, i tillegg til å få frem poenget man ønsker å formidle, og så må sloss mot alle fordommer folk har i forhold til den båsen.

        Derfor argumenterer jeg også ofte for et partis politikk, uten å trekke inn selve partiet. Da øker sjansen for at folk nikker seg enig. Så oppdager de kanskje senere selv at de er enig med et parti de tidligere aldri trodde de ville være enige med. Kall meg optimist. 🙂

        Jeg har i alle tilfelle brukt lang tid på å komme til den plattformen jeg står på idag. Og har nok fortsatt en vei å gå, og fortsetter å lese og la meg inspirere av både liberalistiske blogger og blogger fra folk med færre prinsipper og mer pragmatisk holdning til hva staten og samfunnet kan tillate seg. 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: