Navarsete, om du leser dette, noe du neppe gjør men allikevel, jeg oppfordrer deg til å sette av tid til kapittel to i Kåre Willochs bok Erfaringer for fremtiden. Hadde du gjort dette tidligere, så ville du kanskje unngått gårsdagens tabbe.

For, om jeg leser situasjonen og mediene rett, så jobber du for mye. Du er for pliktoppfyllende og for hardtjobbende, og det rammer både humør, helse og også arbeidsresultater. Og så går du på en smell, og mediene elsker slike smeller. Da koser de seg i Akersgata, for ingen spiker gir større mengder tabloid suppe en offentlige personer som driter seg ut. La oss se på vårens liste:

  • Rita Ormbostad
  • Trond Birkedal
  • Liv Signe Navarsete

Tabbene er av varierende type og alvorlighet, men medienes glupskhet og metodikk er den samme. Spesielt skal man få flest mulig eksperter og forståsegpåere til å komme med sine uttalelser og dommer. Favoritten i forhold til Navarsete er utsagnet om at dette var dårlig mediestrategi. Akkurat som om spontane reaksjoner fra en utslitt og oppgitt politiker er en bevisst og planlagt mediestrategi.

Skyggeministeren (Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix)

Willoch siterer i sin bok bl.a skyggeministeren Stoltenberg: «Jobber du for mye, blir du en dårlig leder.»

Så der fikk du den, Navarsete. Jeg liker ikke Stoltenberg, ikke på noen måte,  men smart er han. Han holder seg mest mulig unna offentligheten, og tar ikke i en kontroversiell sak med mindre den er ferdig bearbeidet og konkludert. For, som sagt, mediene elsker tabber. Og gjør man lite av seg, så begår man ikke tabber heller. Så kan han trekke i trådene i skyggene, slik at AP får sin vilje, ved hjelp av støttepartiene Sp og SV. Og mottar stående applaus bare han viser seg på landsmøtet.

Som sagt, jeg liker ikke Stoltenberg, men at du er hans bitch(*), det burde vel være hevet over tvil. I motsetning til han, så jobber du fletta av deg, i illusjonen og håpet om at det betyr noe. Men all makt sitter i sentralstyret til AP. De gir litt til SV og dere i Sp når det passer, og bestemmer selv når dét passer (sykehus, datalagringsdirektivet, for å nevne det siste). Omtrent slik de behandler egne stortingsrepresentanter. De får også holde på med sine ting når det passer og er i tråd med AP sentralt. Men blir lett skjøvet ut i kulda når dét passer (ikke sant Karita!?). Ja, og partipisken svinges selvsagt hver gang det er noe viktig som skal avgjøres. Det er viktig at man er lojal og står sammen som parti, ikke sant? (Viktig for ledelsen, altså! Ikke helt ulikt hvordan «demokratiet» i LO fungerer, men det er en annen bloggpost.)

Jeg har vært i lignende situasjon selv. Jobbet mange lange sene kvelder, av  få andre grunner enn pliktfølelse og profesjonell integritet. Og ja, man redder kanskje dagen der og da. Men egentlig er det ingen som bryr seg, utover det de selv tjener på det. Man får ikke igjen i forhold til innsatsen som legges ned. Det er en erfaring å ta med seg, og bruke til å endre stil i retning det både Willoch, Stoltenberg, Reagen, Bush,  og mange andre har forstått:

Jobb mindre, jobb bedre, ta vare på deg selv.

Ja, det gjelder deg også Navarsete.

 

De to mennene var ute og gikk, og den ene virket veldig deprimert og irritert. -Se nede ved fjorden der. Alle de naustene har jeg bygget, men tror du jeg blir kalt naustbygger`n? Og alle de de husene på åsen der borte har jeg bygget, men tror du jeg blir kalt husbygger`n? De fjøsene du ser der nede i dalen er det jeg som har bygget, men tror du jeg blir kalt fjøsbygger`n? Neida,men puler man en sau en gang…

 

(*) Kommer bloggen min endelig på forsiden av VG nett nå tro?

Jeg registrerer, og irriterer meg over, at i debatten om kvinner og overfallsvoldtekt så er det mange aktører som ikke skjønner begreper som ansvar og skyld.

I dagbladet.no presenteres noen råd fra fastlege Amir Tauqir Chaudhary, som burde være selvsagte og ukontroversielle. Rådene altså, ikke Chaudhary.

Uten å gå i detalj på rådene, så handler det om at kvinner må ta ansvar for seg selv, for å unngå å bli voldtatt. Tradisjonen tro er det mange mindre begavede mennesker som reagerer forutsigbart:

AUF -leder Eskil Pedersen mener vi ikke m¨å komme dit at jenter må kle seg annerledes eller bli mindre fulle enn gutta – For da gir vi jentene ansvaret, sier han.

Så la meg undervise litt i begreper som ansvar og skyld.

Ansvar og skyld er ikke det samme: Det at en kvinne bør ta ansvar for seg selv betyr IKKE at kvinnen har noe som helst skyld i voldtektsmannens handlinger.

Ansvar kan ligge hos mer enn en person av gangen: Det at en kvinne har ansvar for seg selv fritar ingen andre for sitt ansvar, for eksempel politikernes ansvar for en forsvarlig politikk som forebygger voldtekter.

Skyld kan ligge hos flere enn en person av gangen: Voldtektsmannen har klar skyld i sin handling. Politikerne har skyld i eventuell uforsvarlig politikk. Det ene utelukker ikke det andre.

Personer har ansvar for og skyld i egne handlinger. Politikere har ansvar for og skyld i forhold til samfunnet: Man kan altså ikke laste politikere for enkelthandlinger. Men man kan holde politikere ansvarlig for samfunnsutviklingen generelt.

Jeg håper at dette vil nå Eskil Pedersen, og flest mulig andre som sliter med de samme konseptene. Det er ikke så vanskelig, man allikevel observerer jeg at vanskeligheter med dette er noe som går igjen i mange uttalelser. For eksempel de fleste uttalelser som begynner med «Det er [sett inn gruppe mennesker] sitt ansvar å [sett inn handling].» 9 av 10 slike uttalelser er ignorante til forskjellen på enkeltpersoners ansvar og de som har ansvaret for generelle trekk i samfunnet.

For at det ikke skal missforstås: Jeg synes det er noe forbannet møkk at kvinner skal måtte ta ansvar på denne måten. Jeg er fullstendig enig i at kvinner skal kunne ferdes hvor de vil, og kle seg hvordan de vil, uten at det skal øke risikoen for å bli overfalt og voldtatt. Men det er dessverre ikke realitetene, og da gjør man lurt i å ta ansvar for seg selv. Det er farlig å la være! Og jeg vil oppfordre alle til å slutte å oppfordre til ignoranse i forhold til dette.

Ansvaret for at det er blitt slik legger jeg på samtlige større  partier som ikke har tatt utfordringene med innvandring på alvor. Dere vet selv hvilke partier det er, og mange av dere fortsetter å stemme på dem allikevel.