Sensurert? Hvor gikk jeg over streken?

april 5, 2011


Jeg la inn en kommentar på Arne Berggren sitt debattinnlegg i VG om «Vår religiøse tro på ytringer». Av en eller annen grunn ser det ut til å være sensurert. I alle fall har mange kommentarer lagt inn både før og etter (mitt innlegg ble lagt inn 10:20am) sluppet igjennom, men ikke denne (gjengitt med cut’n’paste, og til og med alle skrivefeil intakt):

I disse dld-tider ser det ut til at evnen til å tenke prinsipielt på et teller annet tidspunkt er forsvunnet. Pragmatismen har overtatt. Vi må ikke la idiotene provosere, for ta kan noe bli skadet.

For meg er det å kalle ytringsfriheten religiøs et tegn på ignoranse i forhold til prinsipiell tenkning. Ytringsfriheten er ikke hellig, og den er ikke religiøs. Den er derimot et godt begrunnet demokratisk prinsipp, forankret i menneskerettigheter og troen på individets integritet. Dette er igjen forankret i logikk, sympati og empati, og dermed i vår natur.

Det er en subjektiv verdisetting her, et subjektivt valg å innrømme individet visse rettigheter, men dette subjektive valget er ikke religiøst basert.

Individets frihet til å tenke selv og ytre sine meninger står høyt i dette bildet. Langt høyere enn friheten til å slippe å bli provosert av andres meninger. Derfor kan man heller ikke akseptere at ytringsfriheten og meningsfriheten, holdes gissel av religiøse ekstremister som er villig til å drepe som svar på bokbrenning.

Det er kanskje pragmatisk og lettvint for noen å forkaste slik grunnleggende frihet for litt midlertidig fred. Men jeg er ikke enig i at det er konstruktivt. Vi tjener ikke på dette i lengden. Vi får ikke respekt fra religiøs ekstremister ved å forkaste egne grunnleggende prinsipper. Og vi gjør ikke ekstremistene mindre ekstreme i sin tro ved å la dem vinne frem med sin voldelige taktikk. Snarere innrømmer vi dem suksess og oppfordre til å fortsatt tråkke på den kulturen som er svak at den ikke en gang tror på seg selv.

Selv støtter jeg Koranbrenning. Jeg blogget om dette i går, og jeg oppsummerte med en punktliste:
– Det avslører vårt eget forhold til våre egne verdier
– Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskeret
– Friheten til å ikke oppleve ubehagelig meninger er ikke en menneskerett
– Det minner oss på at ekstremismen fortsatt eksisterer
– Å brenne en Koran burde være så uproblematisk at ingen så noen grunn til å brenne en Koran

Kan noen forklare meg hvor jeg her gikk over streken?

(Regner for øvrig med at det er vgdebatt, og ikke Arne Berggren, som står for moderasjonen.)

Advertisements

4 Responses to “Sensurert? Hvor gikk jeg over streken?”

  1. Barbro Says:

    Jeg kan ikke se at du har gått over streken,men det er mulig han reagerte fordi du sa at du støtter koranbrenningen?Jg veit ikke,men ærlig talt så må man jo ha lov til så si det!Hvis ikke,hva da med ytringsfriheten?

  2. Tom B Says:

    Vi lever i en langt fra perfekt verden. Den blir ikke mer perfekt hvis vi brenner en hellig bok eller to som vi ikke liker.

    Ytringsfriheten er ikke absolutt. Langt derifra. Det er mye du ikke kan ytre. Og mye du ikke bør ytre. Heldigvis. Å tro at verden blir et bedre sted av å fornærme mennesker du er uenig med, er selvfølgelig et gedigent bomskudd.

    I stedet for å ha all fokus på feil sted i denne saken, nemlig på den «hellige» ytringsfriheten, burde du heve deg over bullshiten og innrømme overfor deg selv hva denne saken egentlig handler om:

    Saken med pastoren som brente koranen, med etterfølgende myrderier i Pakistan, er en gavepakke for alle skaprasister, som nå plutselig har fått en sak som legitimerer fremmedhetsen deres: Man begår da ikke drap som reaksjon på brenning av en bok – og – dette viser hvor primitive, inhumane og forferdelige de er; alle må forstå at det nå er legitimt å uttrykke hat og hets mot muslimer.

    «Det å kunne brenne en hellig bok man ikke liker, er et så viktig prinsipp at nesten alt annet må vike. Vold, konflikter, hat, drap, død, lidelser og nød må vike alt sammen. Her kommer det viktigste av alt: Den absolutte ytringsfriheten». My ass.

    Enten ser man fellen som er lagt ut, og unngår å gå i den, eller så tilhører man gjengen av skaprasister som ikke ønsker å ha øynene åpne for det som virkelig skjer.

    Det er flere enn pastor Jones som smiler og gnir seg i hendene nå, når agnen er lagt ut og så mange går rett på. Drømmen er jo «Clash between sivilisations», gjerne med The Rapture som resultat.

    Ideen om at prinsippet om å kunne brenne en Koran overstyrer alt annet vi har av problemer, er så infantil, så elementær, og et så pinlig opplagt bedrag, at jeg gremmes over at så mange går fem på.

    • ukorrigert Says:

      Ytringsfriheten er ikke absolutt. Langt derifra. Det er mye du ikke kan ytre. Og mye du ikke bør ytre. Heldigvis.

      Det hadde vært interessant om du konkretiserte dette litt. Jeg skiller for eksempel mellom å gå til verbalt angrep på en religion/kultur/oppførsel, å gå til verbalt angrep på personer og å oppfordre til ulovligheter og brudd på menneskerettigheter.

      Kritikk av religion omfattes av ytringsfriheten, og er særdeles viktig. Inkludert på måter som religiøse føler provoserende.

      I stedet for å ha all fokus på feil sted i denne saken, nemlig på den “hellige” ytringsfriheten, …

      Ytringsfriheten er ikke hellig. Den er velbegrunnet, og ikke basert på dogmatiske påstander fra en religion. Se mitt forrige blogginnlegg for mer.

      … burde du heve deg over bullshiten og innrømme overfor deg selv hva denne saken egentlig handler om:

      Jeg mener denne saken handler om viktigheten av å kunne kritisere religion generelt, og Islam spesielt, uten å risikere vold og drap.

      Jeg mener også dette handler om at vesten er i ferd med å miste evnen til å forsvare de prinsipper samfunnet vårt er bygget på.

      Om du mener den handler om noe annet, så får det stå for din regning. Jeg fokuserer på det jeg mener er viktig.

      Saken med pastoren som brente koranen, med etterfølgende myrderier i Pakistan, er en gavepakke for alle skaprasister, som nå plutselig har fått en sak som legitimerer fremmedhetsen deres:

      På samme måten som religiøs ekstremisme ikke blir borte av at vi ikke provoserer den, så trenger ikke rasister slike enkeltepisoder for å forsvare sitt standpunkt. Problemet til Islam er at disse drapene langt fra er noen enestående episode.

      Enten ser man fellen som er lagt ut, og unngår å gå i den, eller så tilhører man gjengen av skaprasister som ikke ønsker å ha øynene åpne for det som virkelig skjer.

      Dette er en særdeles unyansert virkelighetforståelse, og demonstrerer ikke annet enn dine begrensninger når det gjelder å sette seg inn andre måter å se dette på.

      Ideen om at prinsippet om å kunne brenne en Koran overstyrer alt annet vi har av problemer, er så infantil, så elementær, og et så pinlig opplagt bedrag, at jeg gremmes over at så mange går fem på.

      Nå er et vel heller få eller ingen som mener det. De fleste klarer nok å ha mer enn en tanke i hodet samtidig.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: