NRKs Sidsel Wold blir uthengt som antisemitt og «araberhore». Men i Kringkastingsrådet ble hun hyllet for sin dekning av konflikten.

Med denne krysskoblingen åpner nøytrale VG sin artikkel om at «Israels ambassade i Oslo klagde inn NRKs Midtøsten-dekning for Kringkastingsrådet.»

Krysskobling, fordi «antisemitt» og «araberhore» ikke har noe med Israels ambassades klage å gjøre i det hele tatt. Dette er løsrevne utsagn fra tilfeldige seere. Men de fungerer bra for å illustrere nivået på kritikerne, deriblant Israels ambassade, ikke sant?

Det nøytrale kringastingsrådet frikjenner altså Sidsel Wold og NRKs midtøstendekning:

– Bevare meg vel for en dame, var komplimenten fra Kringkastingsrådets medlem [nøytrale] Mette Gundersen (Ap) til NRKs Sidsel Wold.

Jeg merker meg også at nøytrale VG verken ønsker kommentarer eller at det skal linkes til blogger fra denne artikkelen(*). De har skrudd av begge deler for anledningen. Bevare meg vel for en avis!

(*) Noen burde tatt jobben med å lage en oversikt over til hvilke typer artikler VG ikke ønsker publikum sine innspill.

Reklame

Mens jeg satt og Googlet («arbeiderpartiet unndratt offentligheten») kom jeg over denne:

Høyre, Venstre og Fremskrittspartietderimot, ønsket at det skulle stilles samme krav til åpenhet og virksomhetsstyring for offentlige virksomheter som for privateide AS-er. De ble, selvfølgelig nedstemt.

Inga Marte Thorkildsen viste til at slike krav til offentlig sektor kunne «legge til rette for og bidra til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige virksomheter». Og her siterte hun dessverre flertallet i komiteen, altså både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Deres lovendring er gjennomsyret av dyp mistenksomhet overfor alt som kan krype og gå i privat sektor

Ref: Kommentar av Elin Ørjasæter i E24.no

Begge faktorer om de Rødgrønne er velkjente:

  • et ikkeeksisterende forhold til demokratiske prinsipper som innsyn i hva det offentlige driver med
  • et fobisk forhold til privat næringsliv

Allikevel blir jeg sjokkert når kombinasjonen er så eksplisitt uttrykt som i dette tilfellet.

Eie, ikke leie.

april 14, 2011

Dersom jeg bruker 1000,- i året på musikk, så ønsker jeg å sitte igjen med noe jeg eier og fortsatt kan høre på når jeg er 90. Spotify kan når som helst forsvinne, og da er tusenlappen borte, og jeg sitter igjen med ingenting.

Jeg synes Spotify er genialt til å oppdage ny musikk. Og mitt største ønske har lenge vært direktelinje fra Spotify til online CD-butikk hvor jeg kunne kjøpe denne musikken. Det tror jeg hadde vært veien å gå. Og jeg er ganske sikker på at jeg ville brukt mer enn 100,- måneden på dette.

I stedet for kommer denne begrensningen som for min del kommer til å gjøre at jeg slutter å bruke Spotify.

Opportunity lost.

Ja til kontantstøtte

april 13, 2011

Fordi:

  1. Familier bør ha et valg. Ikke alle familier har samme behovet. Barnehage passer ikke nødvendigvis for alle, og er ikke nødvendigvis godt for alle barn under 2 år.
  2. Dersom samfunnet skal gi økonomisk støtte til «barneforvaltning», så bør det i større grad gå til alle.
  3. Dette handler om barnefamiliers behov. Utfordring i forhold til integreringspolitikken bør løses på andre nivå enn dette. Dessuten er det meg bekjent ingen forskning som bekrefter at dette har signifikant positiv påvirkning på integrering.

Noen argumenter mot kontantstøtte:

  • Betaler kvinner for å holde seg vekk fra arbeidslivet
  • Hindrer integrering
  • Det er barnehageplass til alle

Hvis man ser nærmere på disse argumentene og sammenligner dem med mine argumenter for kontantstøtte, så vil man kanskje oppdage en fundamental forskjell i filosofi. Argumentene for kontantstøtte setter individets (barna og familienes) behov i sentrum. Argumentene mot setter samfunnets behov og løsninger i sentrum.

For meg gjenspeiler dette en generell prinsipiell forskjell mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.

Ironien er at for å opprettholde velferdsstaten så må alle i jobb, og vi har ikke tid å råd til å være hjemme med barna.

 

Noen sitat fra de som vet bedre enn deg selv hva som er best for deg og din familie:

Det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn.

Øystein Djupedal (SV)

Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil

Jens Stoltenbeg (AP)

De tror at hvis man lar familien bestemme fritt, så vil likestilling komme av seg selv.

Gunn Karin Gjul (AP)

Ref:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1154991.ece
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/08/25/441274.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598357

At Amelie har fått særbehandling er det liten grunn til benekte. Dama har jo fått en egen lov tilpasset sin spesielle situasjon. UDI kan bevare troverdigheten ved å spare seg retorikken og bortforklaringene.

I stedet bør UDI stå med strak rygg og forsvare særbehandlingen. For det er ikke i seg selv et demokratisk problem at lover og regelverk endres som følge av fokus på en sak i mediene.

Dette er bare et problem dersom endringene ikke kan forsvares i seg selv. For endringene må være bygd på at den spesielle situasjonen belyser et reelt problem som krever en slik endring. Nye lover og retningslinjer må altså kunne forsvares uten henvisning til den konkrete saken som medførte endringene. Kan de det, så er alt iorden med demokratiet.

Dette burde UDI være bevisst på, innrømme at loven er tilpasset situasjonen til Amelie, men forsvare dens eksistens på generelt grunnlag. Om Lex Amelie kan forsvares … ikke vet jeg.

Og når det gjelder selve saksbehandlingen, loven er jo tilpasset henne! Ingen grunn til å sitte på papirene en ekstra måned bare for å late som!

Jeg leser reportasjen fra Sosialistisk Ungdoms selvforsvarskurs på VG TV, og spør meg selv om dette ikke bare gir falsk trygghet.

For jeg vet at de fleste av de teknikkene ville virket relativt dårlig på meg. Dersom man som jente blir utsatt for en overfallsvoldtekt, så er dette siste desperate utvei, med bare lite håp for å lykkes. Jeg kan love deg at med mindre du har trent på disse teknikkene i flere år, og kan gjennomføre dem med kraft, presisjon og effektivitet, så er det relativt liten sjanse for at de hjelper i en overfallsituasjon.

Allikevel tror jeg dette er nyttig kurs, for de fleste voldtekter er ikke overfallsvoldtekter. For eksempel på en fest-voldtekt der en full idiot prøver seg, så kan dette være mer vellykket. Da er ofte veien kort til tryggheten(?) blant de andre festdeltakerne. Og i en slik situasjon er alt bedre enn å stivne i frykt, med den konsekvens at man blir voldtatt og at det blir påstand mot påstand om det var frivillig eller ikke.

Men hver så snill jenter, ikke tro at dette gir spesielt mye trygghet i en overfallsituasjon. Det gjør det ikke.

Det hersker en farlig retorikk i voldtektsdebatten. Og det er den at som kvinne skal man kunne gjøre hva man vil, om det så er å sprade rundt naken, uten å risikere å bli voldtatt. Selv politiet er med på dette.

Politiet mener det imidlertid blir helt feil bare å snakke om hva kvinner bør gjøre for å unngå å bli voldtatt. De ønsker fokus på mannen som voldtar.

Ja, politiet og samfunn må ha fokus på mannen som voldtar. Men som kvinne må du ha fokus på din egen sikkerhet. En voldtektsmann bryr seg lite om din forestilling om hva du skal ha lov til å ikke uten å risikere hans uønskede oppmerksomhet. Kampen for kvinners trygghet skal ikke føres ved å oppfordre kvinner til å være naive og sta og ikke passe på seg selv!

Som mann er jeg ikke så dum som enkelte oppfordrer kvinner til å være. Jeg følger i stor grad disse rådene for selvforsvar:

  • Holde seg unna risikable steder og situasjoner
  • Unngå å provosere og å la seg provosere
  • Rope på hjelp
  • Være observant

Rådene (The essence of self defence) kommer fra en mann som har drevet med karate i mange år. Altså fra en kar som både kan sparke og slå fra seg. Han er ikke så stolt, naiv og dum at han velger å stå på sin rett til å ikke bli utsatt for overfall eller vold. Jeg er heller ikke så stolt, naiv og dum. Hvorfor skal unge jenter som i 9/10 tilfeller ikke har sjans til å forsvare seg mot en voksen mann være stolt, naiv og dum?

Those, my friends, are the secrets to effective self-defense. When self-defense is practiced properly, you don’t end up in fights, you never see any fights, no fights exist in your universe, and the people who might even hint at fighting you see you walking away before they can even decide to take another step toward you. Your world is fighting free.

If you are seeing fights in your life, then you are not practicing “defensive living.” You are bringing this pain on yourself through your choices and lifestyle. Change it, or stop complaining and keep getting beaten.

Rådene handler om menn og slosskamper, men de kan etter min mening fint overføres til kvinner og voldtekt.

Og nei: Jeg legger IKKE skylden på kvinner for at de blir voldtatt. Det er forskjell på skyld og ansvar. <– Ja, det er en link, les den også!

I take an active approach to self-defense. I have chopped out what some of you would consider to be huge portions of your lives in order to avoid being around people who want to hurt other people. I never see fights living this lifestyle, so I must be doing something right.

Ta ansvar for deg selv. Ikke hør på dem som mener du skal kunne gjøre hva du vil, når og hvor du vil. De risikerer DEG i sin naive idealisme. Og de kommer ikke til å være i nærheten og hjelpe deg dersom noe skulle skje med deg en mørk natt!

Navarsete, om du leser dette, noe du neppe gjør men allikevel, jeg oppfordrer deg til å sette av tid til kapittel to i Kåre Willochs bok Erfaringer for fremtiden. Hadde du gjort dette tidligere, så ville du kanskje unngått gårsdagens tabbe.

For, om jeg leser situasjonen og mediene rett, så jobber du for mye. Du er for pliktoppfyllende og for hardtjobbende, og det rammer både humør, helse og også arbeidsresultater. Og så går du på en smell, og mediene elsker slike smeller. Da koser de seg i Akersgata, for ingen spiker gir større mengder tabloid suppe en offentlige personer som driter seg ut. La oss se på vårens liste:

  • Rita Ormbostad
  • Trond Birkedal
  • Liv Signe Navarsete

Tabbene er av varierende type og alvorlighet, men medienes glupskhet og metodikk er den samme. Spesielt skal man få flest mulig eksperter og forståsegpåere til å komme med sine uttalelser og dommer. Favoritten i forhold til Navarsete er utsagnet om at dette var dårlig mediestrategi. Akkurat som om spontane reaksjoner fra en utslitt og oppgitt politiker er en bevisst og planlagt mediestrategi.

Skyggeministeren (Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix)

Willoch siterer i sin bok bl.a skyggeministeren Stoltenberg: «Jobber du for mye, blir du en dårlig leder.»

Så der fikk du den, Navarsete. Jeg liker ikke Stoltenberg, ikke på noen måte,  men smart er han. Han holder seg mest mulig unna offentligheten, og tar ikke i en kontroversiell sak med mindre den er ferdig bearbeidet og konkludert. For, som sagt, mediene elsker tabber. Og gjør man lite av seg, så begår man ikke tabber heller. Så kan han trekke i trådene i skyggene, slik at AP får sin vilje, ved hjelp av støttepartiene Sp og SV. Og mottar stående applaus bare han viser seg på landsmøtet.

Som sagt, jeg liker ikke Stoltenberg, men at du er hans bitch(*), det burde vel være hevet over tvil. I motsetning til han, så jobber du fletta av deg, i illusjonen og håpet om at det betyr noe. Men all makt sitter i sentralstyret til AP. De gir litt til SV og dere i Sp når det passer, og bestemmer selv når dét passer (sykehus, datalagringsdirektivet, for å nevne det siste). Omtrent slik de behandler egne stortingsrepresentanter. De får også holde på med sine ting når det passer og er i tråd med AP sentralt. Men blir lett skjøvet ut i kulda når dét passer (ikke sant Karita!?). Ja, og partipisken svinges selvsagt hver gang det er noe viktig som skal avgjøres. Det er viktig at man er lojal og står sammen som parti, ikke sant? (Viktig for ledelsen, altså! Ikke helt ulikt hvordan «demokratiet» i LO fungerer, men det er en annen bloggpost.)

Jeg har vært i lignende situasjon selv. Jobbet mange lange sene kvelder, av  få andre grunner enn pliktfølelse og profesjonell integritet. Og ja, man redder kanskje dagen der og da. Men egentlig er det ingen som bryr seg, utover det de selv tjener på det. Man får ikke igjen i forhold til innsatsen som legges ned. Det er en erfaring å ta med seg, og bruke til å endre stil i retning det både Willoch, Stoltenberg, Reagen, Bush,  og mange andre har forstått:

Jobb mindre, jobb bedre, ta vare på deg selv.

Ja, det gjelder deg også Navarsete.

 

De to mennene var ute og gikk, og den ene virket veldig deprimert og irritert. -Se nede ved fjorden der. Alle de naustene har jeg bygget, men tror du jeg blir kalt naustbygger`n? Og alle de de husene på åsen der borte har jeg bygget, men tror du jeg blir kalt husbygger`n? De fjøsene du ser der nede i dalen er det jeg som har bygget, men tror du jeg blir kalt fjøsbygger`n? Neida,men puler man en sau en gang…

 

(*) Kommer bloggen min endelig på forsiden av VG nett nå tro?

Jeg registrerer, og irriterer meg over, at i debatten om kvinner og overfallsvoldtekt så er det mange aktører som ikke skjønner begreper som ansvar og skyld.

I dagbladet.no presenteres noen råd fra fastlege Amir Tauqir Chaudhary, som burde være selvsagte og ukontroversielle. Rådene altså, ikke Chaudhary.

Uten å gå i detalj på rådene, så handler det om at kvinner må ta ansvar for seg selv, for å unngå å bli voldtatt. Tradisjonen tro er det mange mindre begavede mennesker som reagerer forutsigbart:

AUF -leder Eskil Pedersen mener vi ikke m¨å komme dit at jenter må kle seg annerledes eller bli mindre fulle enn gutta – For da gir vi jentene ansvaret, sier han.

Så la meg undervise litt i begreper som ansvar og skyld.

Ansvar og skyld er ikke det samme: Det at en kvinne bør ta ansvar for seg selv betyr IKKE at kvinnen har noe som helst skyld i voldtektsmannens handlinger.

Ansvar kan ligge hos mer enn en person av gangen: Det at en kvinne har ansvar for seg selv fritar ingen andre for sitt ansvar, for eksempel politikernes ansvar for en forsvarlig politikk som forebygger voldtekter.

Skyld kan ligge hos flere enn en person av gangen: Voldtektsmannen har klar skyld i sin handling. Politikerne har skyld i eventuell uforsvarlig politikk. Det ene utelukker ikke det andre.

Personer har ansvar for og skyld i egne handlinger. Politikere har ansvar for og skyld i forhold til samfunnet: Man kan altså ikke laste politikere for enkelthandlinger. Men man kan holde politikere ansvarlig for samfunnsutviklingen generelt.

Jeg håper at dette vil nå Eskil Pedersen, og flest mulig andre som sliter med de samme konseptene. Det er ikke så vanskelig, man allikevel observerer jeg at vanskeligheter med dette er noe som går igjen i mange uttalelser. For eksempel de fleste uttalelser som begynner med «Det er [sett inn gruppe mennesker] sitt ansvar å [sett inn handling].» 9 av 10 slike uttalelser er ignorante til forskjellen på enkeltpersoners ansvar og de som har ansvaret for generelle trekk i samfunnet.

For at det ikke skal missforstås: Jeg synes det er noe forbannet møkk at kvinner skal måtte ta ansvar på denne måten. Jeg er fullstendig enig i at kvinner skal kunne ferdes hvor de vil, og kle seg hvordan de vil, uten at det skal øke risikoen for å bli overfalt og voldtatt. Men det er dessverre ikke realitetene, og da gjør man lurt i å ta ansvar for seg selv. Det er farlig å la være! Og jeg vil oppfordre alle til å slutte å oppfordre til ignoranse i forhold til dette.

Ansvaret for at det er blitt slik legger jeg på samtlige større  partier som ikke har tatt utfordringene med innvandring på alvor. Dere vet selv hvilke partier det er, og mange av dere fortsetter å stemme på dem allikevel.

Spørsmålet er feil!

Dette er spørsmålet som ofte debatteres, men det er feil. Det er feil fordi det er et falsk dilemma basert på manglende forståelse for hva «frivillig» betyr. Frivillighet kommer i grader. Og man er aldri hundre prosent fri fra sine omgivelser.

«Betal eller dø! Ditt valg!»

Man har åpenbart et valg. Man har en viss frihet. Men konsekvensene er såpass alvorlige at det er vanskelig å kalle det spesielt frivillig om man velger å betale eller ikke.

Når det gjelder Hijab, så er det uinteressant å spørre om det er frivillig eller ikke. Svaret på dette er subjektivt og avhengig av hvor man trekker grensen. «Det er frivillig, men man må rekne med noen reaksjoner fra omgivelsene.» «Reaksjoner fra omgivelsene gjør at det ikke er frivillig.» Vi blir aldri enige, og kommer aldri videre. Fordi vi diskuterer på falske premisser.

Kvinnene i artikkelen linket til over knytter Hijab’en til sin religion. Det er grunn nok for meg til å rynke på nesa når jeg ser en Hijab. Jeg synes religion er tåpelig og farlig, og Islam fremstår som den verste. I hvertfall i konsekvens.

Jeg la inn en kommentar på Arne Berggren sitt debattinnlegg i VG om «Vår religiøse tro på ytringer». Av en eller annen grunn ser det ut til å være sensurert. I alle fall har mange kommentarer lagt inn både før og etter (mitt innlegg ble lagt inn 10:20am) sluppet igjennom, men ikke denne (gjengitt med cut’n’paste, og til og med alle skrivefeil intakt):

I disse dld-tider ser det ut til at evnen til å tenke prinsipielt på et teller annet tidspunkt er forsvunnet. Pragmatismen har overtatt. Vi må ikke la idiotene provosere, for ta kan noe bli skadet.

For meg er det å kalle ytringsfriheten religiøs et tegn på ignoranse i forhold til prinsipiell tenkning. Ytringsfriheten er ikke hellig, og den er ikke religiøs. Den er derimot et godt begrunnet demokratisk prinsipp, forankret i menneskerettigheter og troen på individets integritet. Dette er igjen forankret i logikk, sympati og empati, og dermed i vår natur.

Det er en subjektiv verdisetting her, et subjektivt valg å innrømme individet visse rettigheter, men dette subjektive valget er ikke religiøst basert.

Individets frihet til å tenke selv og ytre sine meninger står høyt i dette bildet. Langt høyere enn friheten til å slippe å bli provosert av andres meninger. Derfor kan man heller ikke akseptere at ytringsfriheten og meningsfriheten, holdes gissel av religiøse ekstremister som er villig til å drepe som svar på bokbrenning.

Det er kanskje pragmatisk og lettvint for noen å forkaste slik grunnleggende frihet for litt midlertidig fred. Men jeg er ikke enig i at det er konstruktivt. Vi tjener ikke på dette i lengden. Vi får ikke respekt fra religiøs ekstremister ved å forkaste egne grunnleggende prinsipper. Og vi gjør ikke ekstremistene mindre ekstreme i sin tro ved å la dem vinne frem med sin voldelige taktikk. Snarere innrømmer vi dem suksess og oppfordre til å fortsatt tråkke på den kulturen som er svak at den ikke en gang tror på seg selv.

Selv støtter jeg Koranbrenning. Jeg blogget om dette i går, og jeg oppsummerte med en punktliste:
– Det avslører vårt eget forhold til våre egne verdier
– Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskeret
– Friheten til å ikke oppleve ubehagelig meninger er ikke en menneskerett
– Det minner oss på at ekstremismen fortsatt eksisterer
– Å brenne en Koran burde være så uproblematisk at ingen så noen grunn til å brenne en Koran

Kan noen forklare meg hvor jeg her gikk over streken?

(Regner for øvrig med at det er vgdebatt, og ikke Arne Berggren, som står for moderasjonen.)