Det er ikke alltid virkeligheten strekker til, det er ikke dermed sagt at man lyver, men man modifiserer for å få fram det man ønsker. All journalistikk og all dokumentar er manipulert. Uansett, sier han.

Dokumentarfilmskaper Even Benestad om Vibeke Løkkeberg sin siste film

Man trenger ikke lyve for å være uredelig. Jeg er fullstendig enig med Benestad at all journalistikk og dokumentar er manipulert. Alle journalister viser et utsnitt av verden, og det er et valgt utsnitt. Dette utsnittet kan være representativt for virkeligheten, eller det kan gi et fullstendig feilaktig inntrykk. Helt uten å lyve.

Jeg har debattert på nett i mange år. Og jeg har truffet på mang en motdebattant som ikke hadde gode nok reelle argumenter. Da smører de på for å gjøre ting verre enn de er, slik at de fortsatt har noe å kritisere. Slike debattanter kommer sjelden spesielt langt.

Selv om all gjengivelse av virkeligheten inneholder en viss grad manipulasjon, så gir ikke det uten videre anledning til å manipulere ting enda mer. Og når man ikke klarer «å få frem det man ønsker» med alle de muligheter man har til å selv velge utsnitt og situasjoner, men må  ty til manipulering, da burde man heller være litt selvkritisk og spørre seg om det man ønsker å få frem faktisk er så reelt som man tror.

«- Hvis han føler seg lurt, spør jeg: Hva er han lurt til? Til å få medfølelse med kvinner og barn som blir drept i krigen?» spør produsent Terje Kristiansen retorisk. Men er følelser det man skal legge vekt på når man vurderer en situasjon?

Man skal ikke være følelsesløs. Det er svært viktig med følelser og omtanke. Men det som er farlig er å la følelser og sympatier styre konklusjoner. Man kan gå i felle og ta parti med den man synes mest synd på. Men det er ikke nødvendigvis den parten som har rett. Israel er sterkest. Palestinsk sivilbefolkning er den som lider mest pga. terror og krigshandlinger i Palestina. Det er ikke dermed sagt at Israel er en ensidig overgriper og har skyld i situasjonen. Snarere synes jeg det er mer riktig å dele opp i tre parter: Israel, sivile palestinere og terrorister. Og jeg legger skylden på terroristene for å skape den situasjonen som palestinerne lider under.

I Norge har det utviklet seg en kultur for å velte seg i palestinernes lidelse. Det gir folk en slags moralsk høyverdighetsfølelse  å tale palestinernes sak mot den slemme Israelske staten. Slik føleri er farlig, for det skaper en ekstremt ensidighet, der man blir blind for kompleksiteten i situasjonen, blind for områdets og konfliktens historie og blind for hvilke løsninger som faktisk kan fungere. Det ensidige kravet mange retter mot Israel er farlig, fordi det er ikke reelt gjennomførbart. Og dermed vil man ikke kunne løse konflikten på den måten. Og konsekvensen er økt palestinsk lidelse.

Så jeg beskylder mange for å velte seg i palestinernes lidelse og tenke mest på egen moralske selvfølelse. For hadde de virkelig brydd seg om palestinerne, så mener jeg at folk hadde opptredd mye mer reflektert, nyansert og konstruktivt enn det man ser i dag.

Ref: VG

Ny artikkel på forskning.no bekrefter det vi alle burde vite. Trening er viktig eldreomsorg.

Og det gjør meg trist at myndighetene ikke tar denne kunnskapen til etterretning.

Eller lar private aktører slippe til i større grad. Private aktører viser som regel både innovasjon og tiltak når de ser at det finnes behov. Og vi kan godt kombinere det med å la det offentlige betale, slik at det offentlige tar ansvaret og private aktører utfører.

– Mye å hente med trening på sykehjem (22. september 2010)
Styrketrening for god alderdom (21. juni 2009)
Eldre treningsglede (26. juni 2009)