Alle duene

juli 10, 2010


«Da «jeget» kom i sentrum» heter en artikkel som kort tar for seg individualismens opprinnelse.

Jeg reagerte på både tittel og innhold, hvor det konsekvent snakkes om jeget, da jeg er grunnleggende uenig i at «individets selvbestemmelse og frihet» handler om jeget. Individualismen, slik jeg ser og definerer den, handler like mye om deg og dine rettigheter som den handler om meg. Individualisme handler om å tilegne alle individ visse grunnleggende rettigheter, slik som «selvbestemmelse og frihet».

Individualismen er altså ingen ego-ideologi, slik det alt for ofte fremstilles. Og individualismen som ideologi står heller ikke i motsetning til fellesskap og samarbeid. All den tid fellesskapet og samarbeidet er til gagn for individene i fellesskapet, så spiller individualisme og fellesskap på samme lag.

Men individualismen står i motsetning til det ideologiske fellesskapet, der fellesskapet tilegnes en egenverdi utover den verdien fellesskapet har for individene. Individualismen står i motsetning til alle ideologier som settes høyere enn individene.

Og det er disse andre ideologiene, og jeg har ikke tenkt å nevne noen med navn da det ikke er viktig for det prinsipielle, som egentlig står for egoismen. For en ideologi er i seg selv ikke en entitet man kan såre. En ideologi har ikke bevissthet og følelser. En ideologi har ikke rettigheter. En ideologi kan kun ha verdi for noen. Og dersom dette noen ikke er andre individer, så står man igjen med at ideologien først og fremst har verdi for de som kjemper for denne. Dermed kjemper vedkommende for sin egen tro, seg selv, på bekostning av andre individer. Det vil jeg betegne som egoisme.

La meg konkretisere litt, slik at vi unngår et falskt dilemma. For det er selvsagt mulig å ha verdier som ikke handler om mennesker. For eksempel det å sette naturen foran alle mennesker, inkludert seg selv. Avhengig av hvordan vi definerer egoisme, så kan man si at dette ikke er egoistisk. Men det er allikevel snakk om å sette en ideologi en selv tror på høyere enn man setter andre mennesker.

Slik jeg ser det bør altså en ideologi alltid sette individers rettigheter og behov høyest. Dersom en ideologi ikke kommer individene til gode, men i stedet tramper på individets rettigheter, så er det en dårlig, egoistisk og umoralsk ideologi.

THEY CAME FIRST for the Communists,
and I didn’t speak up because I wasn’t a Communist.

THEN THEY CAME for the trade unionists,
and I didn’t speak up because I wasn’t a trade unionist.

THEN THEY CAME for the Jews,
and I didn’t speak up because I wasn’t a Jew.

THEN THEY CAME for me
and by that time no one was left to speak up.

Pastor Martin Niemöller

Individualismen handler ikke om alle jeg’ene, men å respektere alle du’ene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: