Segregering er naturlig

juli 13, 2010

Segregering er en naturlig prosess. Det trenger ikke ligge rasisme bak, det holder at folk har en viss preferanse for å leve blant sine egne, så vil naturlige prosesser ta over og føre til segregering over tid.

Dette er tydelig demonstrert med spillteori og The Schelling Segregation Model.

I Norge har vi latt dette skje, av ignoranse og dumskap, eller bevisst og villet. Ikke vet jeg. Men vi har områder i Oslo og Drammen (og kanskje andre steder) med så sterk overvekt av personer med fremmedkulturell bakgrunn at det er skoler og skoleklasser nesten helt renset for barn med norsk bakgrunn og norsk som morsmål.

Selv sterke tilhengere av innvandring og kulturell blanding burde innse at dette ikke er ideelt. Hvor er blandingen med det norske, når det norske har flyktet?

En AP-topp «skjønner at foreldre velger å bytte skole«. Skulle bare mangle. Hvor fanatisk enspora i sin ideologisk politisk korrekthet må man bli før man mister evnen til empati med mennesker som mener noe annet enn seg selv, og som tenker på sine barns utvikling og beste? Jeg synes det er skremmende at det er et tema en gang. Er ikke meningsfrihet noe av det viktigste vi har? Er ikke toleranse og respekt ovenfor andre og deres meninger viktig? Eller gjelder toleranse og respekt kun utvalgte grupper, slik som politisk korrekte sosialister og mennesker som ikke er for lyse i huden?

Noen ganger, og paradoksalt nok, så er det de som roper høyest om respekt og toleranse som har minst forståelse for folk som ikke mener det samme som dem selv. På den annen side, det er kanskje ikke så stort paradoks allikevel. Det er jo en grunn til at de roper høyest.

Tilbake til temaet. Segregering skjer naturlig, og det skjer av seg selv, med mindre man gjør noe aktivt for å hindre det. Det er noe politikere bør erkjenne og ta inn over seg, dersom de ønsker en sunn integrasjonspolitikk og å minimalisere konfliktene mellom forskjellige kulturelle grupper i dette landet. Og ideelt sett så er det som gjøres litt mer konstruktivt enn å skylde på rasister og Frp.

Og jo, følg linken over da. Det er verdt det!

Alle duene

juli 10, 2010

«Da «jeget» kom i sentrum» heter en artikkel som kort tar for seg individualismens opprinnelse.

Jeg reagerte på både tittel og innhold, hvor det konsekvent snakkes om jeget, da jeg er grunnleggende uenig i at «individets selvbestemmelse og frihet» handler om jeget. Individualismen, slik jeg ser og definerer den, handler like mye om deg og dine rettigheter som den handler om meg. Individualisme handler om å tilegne alle individ visse grunnleggende rettigheter, slik som «selvbestemmelse og frihet».

Individualismen er altså ingen ego-ideologi, slik det alt for ofte fremstilles. Og individualismen som ideologi står heller ikke i motsetning til fellesskap og samarbeid. All den tid fellesskapet og samarbeidet er til gagn for individene i fellesskapet, så spiller individualisme og fellesskap på samme lag.

Men individualismen står i motsetning til det ideologiske fellesskapet, der fellesskapet tilegnes en egenverdi utover den verdien fellesskapet har for individene. Individualismen står i motsetning til alle ideologier som settes høyere enn individene.

Og det er disse andre ideologiene, og jeg har ikke tenkt å nevne noen med navn da det ikke er viktig for det prinsipielle, som egentlig står for egoismen. For en ideologi er i seg selv ikke en entitet man kan såre. En ideologi har ikke bevissthet og følelser. En ideologi har ikke rettigheter. En ideologi kan kun ha verdi for noen. Og dersom dette noen ikke er andre individer, så står man igjen med at ideologien først og fremst har verdi for de som kjemper for denne. Dermed kjemper vedkommende for sin egen tro, seg selv, på bekostning av andre individer. Det vil jeg betegne som egoisme.

La meg konkretisere litt, slik at vi unngår et falskt dilemma. For det er selvsagt mulig å ha verdier som ikke handler om mennesker. For eksempel det å sette naturen foran alle mennesker, inkludert seg selv. Avhengig av hvordan vi definerer egoisme, så kan man si at dette ikke er egoistisk. Men det er allikevel snakk om å sette en ideologi en selv tror på høyere enn man setter andre mennesker.

Slik jeg ser det bør altså en ideologi alltid sette individers rettigheter og behov høyest. Dersom en ideologi ikke kommer individene til gode, men i stedet tramper på individets rettigheter, så er det en dårlig, egoistisk og umoralsk ideologi.

THEY CAME FIRST for the Communists,
and I didn’t speak up because I wasn’t a Communist.

THEN THEY CAME for the trade unionists,
and I didn’t speak up because I wasn’t a trade unionist.

THEN THEY CAME for the Jews,
and I didn’t speak up because I wasn’t a Jew.

THEN THEY CAME for me
and by that time no one was left to speak up.

Pastor Martin Niemöller

Individualismen handler ikke om alle jeg’ene, men å respektere alle du’ene.

Loaded labels, jeg vil velge å oversette det til ladede begrep, handler om den logiske tankefeilen som gjøres når man lar et begrep, eller en kategorisering, bestemme om noe er rett eller galt.

Feilen ligger i at begrepet i seg har et innhold, og det innholdet går ofte ut over det man benytter begrepet på.

«Abort er drap!» er et eksempel. Drap er et begrep med svært negative assosiasjoner. Ved å stemple abort som drap, så gjør man abort til noe like ille som å drepe et menneske. Men abortdebatten handler jo nettopp om dette, så ved å bruke merkelappen «drap» på abort, så forsøker man å kortslutte hele debatten.

«Vi er i krig i Afghanistan,» hevder SV hardnakket. SV ønsker også å trekke styrkene våre ut. Ved å forsøke å sette merkelappen «krig» på vår innsats i Afghanistan, så ønsker SV å styrke sin argumentasjon for at vi må trekke oss ut. For ved begrepet «krig» så hefter det mange flere negative assosiasjoner enn ved «fredsbevarende arbeid».

Hvem er terrorist i Israel-Palestina-konflikten? «Den enes terrorist er den andres frihetskjemper», forsøker å utvanne begrepet for å unnskylde de som begår terroristhandlinger ved å peke på at motparten er like ille.

Vi som fulgte Hjernevask la sikkert merke til hvordan kjønnsforskere og queer-forskere prøver å legge ny mening til begrep som kjønn og homofili/heterofili.

Og så har vi begreper som er designet for å kortslutte diskusjonen rundt enkelte tema. Slik som:

  • «Sosial dumping» som brukes til å stemple alt som handler om å bruke ikke-norsk arbeidskraft fordi det er billigere som noe negativt.
  • «Sorteringssamfunn» som forsøker å kortslutte debatten om mulighet for å velge bort barn med genetiske defekter

Kreativiteten min stopper der i øyeblikket, men det finnes garantert mange fler eksempler. Kampen om merkelappene og begrepsbruken er reell, og den pågår kontinuerlig.

Ladede begrep brukes også til å farge beskrivelser av situasjoner. Det er i seg selv ikke eksempel på tankefeil, men brukes allikevel ofte politisk bevisst av journalister og andre for å påvirke mottakeren av et budskap. Temaet i denne posten var hvordan slike begrep kan føre til feilslutninger, tankefeil, ved at en situasjon eller handling får tilført ekstra innhold ved at det kategoriseres med ladede begrep.