Jeg, en hverdagshomofob

juni 26, 2010

Hellesund tror homofiles største fiende ligger i hverdagshomofobien.

– Det er mange som skyver ekstremistene foran seg, mens de ikke synes det er så greit om deres egne barn var homofile, sier hun.

Ref: VG

Damn right! Jeg synes homofili, da spesifikt når det gjelder menn, er ekkelt.

En fobi er per definisjon en irrasjonell frykt. Irrasjonell betyr at det er følelsebasert, og ikke rasjonelt.

Jeg er heterofil, det vil si at jeg tiltrekkes av kvinner. Andre menns seksualitet er ikke tiltrekkende, snarere tvert imot. Det handler om følelser. Så i den grad jeg frykter homofili, så er det definitivt basert på følelser, og «fobi» er dermed korrekt betegnelse.

Jeg har respekt for andre mennesker, også homofile. Jeg bryr meg ikke om en offentlige person, politiker eller kjendis, er homofil. Men jeg innrømmer det uten problemer: Jeg ville ikke likt det om jeg fikk en homofil sønn.

Homofile har rett til sine følelser og å leve ut disse innen normale normer, uten å bli trakassert eller diskriminert. Men jeg forlanger samtidig den samme retten: Jeg har også rett til å ha mine irrasjonelle følelser, de som gjør meg til en homofob, uten å bli trakassert eller diskriminert!