Inndra streikeretten!

juni 2, 2010


Streiken for likelønn er fullstendig tøvete. Kvinner og menn har lik lønn for lik stilling. Likelønnskommisjonens rapport bekrefter at innen samme stilling er forskjellen i lønn mellom kvinner og menn stort sett ikke statistisk signifikant. (Hvor mange har fått med seg disse faktaene via propagandaen servert av fagforeningene?)

Som individer behandles altså kvinner og menn likt, og får lik lønn!

Men kvinner og menn velger ulike yrker. Og ulike yrker har forskjellig grad av sikkerhet, forskjellige pensjonsordninger, forskjellig type utdannelse osv. Og kvinner er oftere syke, prioriterer sjeldnere karrierer osv. Dette er individers forskjellige valg.

Audun Lysbakken hevder at det er «skjulte strukturer» i samfunnet som gjør at kvinneyrker er dårligere betalt. Men er det da også skjulte strukturer som gjør at menn sitter mye mer i fengsel enn kvinner, at jenter får bedre karakterer på skolen enn gutter, at flere kvinner enn menn tar høyere utdannelse?

For å sette det litt på spissen, vil man til neste år streike for å gi gutter en ekstra karakterøkning og lavere inntakskrav på universitetet? Vil man senke straffene på typisk mannskriminalitet som vold og voldtekt, for å utjevne straffeforskjellene?

Likelønn er tøv, slik likestraff, likekarakterer og likeutdannelse er tøv. Likelønn er ideologi. Det handler ikke om individ, det handler ikke om kvinners lønn, det handler ikke om å gjøre noe med strukturene, det handler ikke en gang om å prøve å identifisere de strukturene man påstår eksisterer. Det handler om at statistisk sett er man ikke fornøyd med inntektsfordelingen. Det handler om likehetsideologi og klassekamp.

Og dersom du er organisert, og det bør man være for å ha noen i ryggen dersom man havner i konflikter eller arbeidsledighet, så er sjansen stor for at du blir benyttet til denne ideologiske kampen. Som organisert har du ikke noen egen politisk vilje. Du hopper når foreningen sier hopp. Om du er politisk enig eller ikke er ikke relevant. Politisk eies du fullstendig av den foreningen du tilhører.

Det å stå utenfor er nærmest umulig. Fagforeningene har konstitusjonert mobbing for å holde folk på matta. Mobbebegrep som «gratispassasjer» brukes hele veien opp til toppledelsen med Roar Flåthen i spissen. Og hovedavtalen har også en egen utfrysningsparagraf. §10.1 mener foreningene gir streikende mulighet til å nekte å jobbe sammen med en streikebryter, noe som betyr at en person kan bli tvunget sagt opp om den jobb vedkommende har gjort under en streik kan ansees som streikebryteri. Det skal ikke være lett å mene noe annet enn fagforeningene, eller prøve å redde bedriften man jobber i.

Som organisert i en av foreningene som streiker er du ikke annet enn en brikke for de som fører kampen. Du og dine medstreikende brukes for å holde det norske samfunnet gissel. Dette er ikke bare antidemokratisk, men det har store kostnader for samfunnet, siden produktivt arbeid går tapt. Ikke bare fra de streikendes side, men også for mange av de som rammes og ikke får gjort jobben sin siden de er avhengig av streikerammede tjenester, samarbeide med streikerammede bedrifter, eller må være hjemme for å passe barn.

Og det rammer ikke bare samfunnet kostnadsmessig i en periode med økonomiske nedturer og mange utfordringer. Det rammer også mennesker. Syke mennesker som venter på behandling. Elever som venter på karakterer, som er avgjørende for de neste årene av deres liv. Disse menneskene holdes også som gisler av usympatiske og alt annet enn solidariske fagforeninger og deres ledere.

«Vi beklager på det sterkeste ovenfor de som måtte bli berørt. Vi har forsøkt å gjøre dette så skånsomt som mulig. Men en streik går nødvendigvis ut over en tredjepart, det ligger i streikens natur,» sier for eksempel streikeleder Kai Øivind Brenden ved Akershus Universitetssykehus. Men at det er streikens natur er ingen unnskyldning. Har man valgt en streik, så står man ansvarlig for konsekvensene av dette valget. At man står i en posisjon der man direkte kan ramme andre betyr ikke at det er akseptabelt (spesielt ikke når man er i denne posisjonen fordi det offentlige har lovpålagt monopol på utføre tjenesten). Det gjelder dessverre også selv om du er politisk fange og ikke har noe reelt valg.

For selv om du som organisert i et usympatisk forbund skulle misslike dette, og ikke ønske å streike, så må du allikevel være med. Og du betaler for det selv, av egen lomme. Streikelønn får du kanskje. Men den har du i hovedsak betalt inn selv på forhånd. Det er kontingenten du får igjen en porsjon av. Litt av egne penger i retur. Det er med andre ord en illusjon at det ikke koster deg noe å streike.

Denne formen for politisk kamp setter også demokratiet til side. Vi har en valgordning i dette landet. Det er de folkevalgte som skal styre landet. Den makt fagforeningene har er ikke demokratisk valgt. Den er tilranet gjennom folks behov for å være organiserte. Og det er ikke bare på denne måten makten er tilranet. Det skjer også ved at politiske parti kjøpes. Spesielt tydelig er det når LO åpent kjøper Arbeiderpatiets støtte. Forakten for demokratiet er så akseptert, fagforeningenes makt er stor, at man ikke gidder forsøke å skjule åpenbar korrupsjon en gang.

Jeg ønsker at streikeretten inndras for en femårsperiode. Det ville vært en fin markering av at nok er nok, og at fagforeningene burde gå i seg selv og tenke seg om. Er det demokratisk forsvarlig å ture frem slik man gjør, sette til side demokratiet og holde samfunnet gissel for å presse gjennom saker som burde være avgjort av de folkevalgte? Det kommer selvsagt ikke til å skje, å ta til orde for dette ville være politisk selvmord for enhver politiker. Og Arbeiderpartiet ville miste all støtte fra LO.

Advertisements

45 Responses to “Inndra streikeretten!”

  1. Daffy Says:

    Jeg er helt enig. I den forrige bedriften hvor jeg jobbet, (ca 1000 anstatte) fikk jeg brev fra fagforeningen hvor jeg ble sterkt «anmodet» om at jeg måtte organisere meg. I mellom linjene ble det antydet at hvis ikke, ble jeg ansett som en usolidarisk gratispassasjer som ikke hadde noen rettigheter i det hele tatt. Jeg skrev da et brev tilbake hvor jeg begrunnet mitt standpunkt med at jeg ikke under noen omstendighet ville betale en fagforeningskontigent som bl.a. gikk til valgkampstøtte til de rødgrønne partiene samt en usaklig sverting av partier på den andre siden av partiskalaen. Etter dette forsøkte flere av fagforeningsfolkene å fryse meg ut, men det viste seg at jeg faktisk hadde stor støtte blant andre arbeidstakere som var helt enig med meg.

  2. eivind Says:

    Meget uenig. Tror dere de streiker for moro skyld? Selfølgelig er kvinner dårligere betalt når de streiker for det.

    • Daffy Says:

      Mitt innlegg dreide seg ikke om streikeretten og motivene for å streike. Den dreide seg om den koblingen som er mellom LO og spesielt AP. Hvis fagforeningene erkærte seg politisk uavhengig og ikke ga økonomisk støtte til politiske partier ville jeg ha organisert meg umiddelbart. Jeg synes faktisk at folks rett til å organisere seg må være en selvfølge.

    • ukorrigert Says:

      Hvis du følger linken så vil du finne ut at kvinner og menn har lik lønn i samme stilling. Dette er fakta, og kilden er likelønnkommisjonen.

      https://ukorrigert.wordpress.com/2010/05/28/logn-fordomt-logn-og-lonnsstatistikk/

  3. eivind Says:

    Du har tydelighvis ikke skjønt poenget. Problemet er at jobber SOM ER MER TILPASSET for menn er bedre betalt. Du er bare sjalu fordi du også vet inderst inne at du ikke får være med på det som er rett for samfundet.

    • ukorrigert Says:

      Det du sier er altså at noen jobber er tilpasset menn, og andre er tilpasset kvinner. Hvem/hva har forårsaket denne tilpasningen? Hvorfor er det blitt slik?

      Og hva med andre goder som oppsigelsesvern og pensjonsordninger? Dette er også viktige faktorer.

  4. Frank Says:

    fds


  5. Jeg er enig langt på vei men ikke helt. Jeg har stor tro på frihet men det må i min verden også inkludere frihet til å gå til lovlig streik. Men det blir feil når medlemmer kan bli pålagt å gå til streik mot deres vilje. Og det blir feil når bedrifter og andre ansatte blir mobbet og utfryst fordi de ikke er enige i streiken. Og derfor trenger vi en motpol til LO for gjennom muligheten til å velge et alternativ blir det også tydeligere at oppbakningen til holdningen til LO både til streik og den politiske støtten til AP ikke er så stor enda.

    Stefan Winther, daglig leder i Krifa – Individets fagforening

    • ukorrigert Says:

      Streikeretten vil aldri bli inndratt, selv ikke for en kortere periode som fem år. Så det er et forslag mer for å markere at nok er nok, enn noe annet.

      Og det ville gledet meg om en politiker hadde baller nok til å faktisk også foreslå det, for å få en skikkelig debatt rundt temaet. Slik ting foregår i dag er etter min mening ikke akseptabelt.

      Jeg er også, som nevnt tidligere, helt enig i filosofien til Krifa, slik den er uttalt på hjemmesidene deres.


      • Ja, vi trenger en debatt om bruken av streik og muligheten til å ta uskyldig 3.part som gisler på et så spinkelt grunnlag.

        Vi kommer til å gjøre hva vi kan får å reise den debatt også etter årets streik er slutt!

    • john doe Says:

      Bare litt nygjerrig. Er det slik å forstå at Krifa er en religiøs basert fagforening? Isåfall har man jo der også et stort hinder for folk flest siden de fleste i norge hverken er veldig religiøse eller stemmer på venstresiden (som er problemet med LO og dets undersåtter).

      Jeg elsker ideen om en fagforening som støtter opp rundt individets rettigheter og gir det man faktisk har bruk for. Nemmelig juridisk hjelp, informasjon om rettigheter, hjelp til lokale forhandlinger og lignende. Jeg missliker sterkt å støtte fagforeninger som alle som en styres av despoter og gir penger til partier jeg ønsker dit peppern gror.

  6. Lars Tuff Says:

    Kravet om likelønn er ikke i selg selv grunnen til bruddet i forhandlingene. Det er to andre grunner som er langt viktigere som er årsaken til at det ble et brudd.

    Årsakene til bruddet er størrelsen på tilleggene som KS foreslår, men også måten en ønsker å gi den delen av tilleggene som skal være til den såkalte «likelønnspotten».

    Det tilbudet KS kom med var 3% sentrale tillegg, og 1% til lokale forhandlinger, og at en i de lokale forhandlingene kunne ta hensyn til en likelønnsprofil.

    Streiken kom på grunn av at ingen av delene kunne aksepteres av fagforeningene.

    Størelsen på tilleggene (prosenttillegget) var ikke akseptabelt på grunn av at de yrker det her er snakk om i mange år nå har hatt en godt dokumentert «mindrelønnsutvikling». Det vil si at de prosentvise tillegg gitt til disse lønnsgruppene har vært lavere enn de tilleggene som er gitt til «sammenliknbare» grupper av arbeidstakere, med samme utdanning, ansiennitet, ansvar og arbeidsforhold. En mindrelønnsutvikling på f.eks. 0,3% over 10 år utgjør 3% i «lønnsfall» i forhold til sammenliknbare grupper, med om lag samme inntekt.3% utgjør ganske mange 1000-lapper på en gjennomsnittslønn på om lag 380 000 (11 400 kr).

    Det er godt dokumentert av likelønnskommisjonen at denne mindrelønnsutviklingen faktisk har funnet sted, og i valgkampen lovet regjeringspartiene at denne mindrelønnsutviklingen var noe de skulle gjøre noe med.Derfor var det fra fagforeningenes side god grunn til å tro at lønnsoppgjøret denne gang ville bidra til å kompensere for mange år med lavere lønnstillegg for utdanningsgruppene i offentlig sektor.

    Den andre grunnen til bruddet var at «likelønnspotten» skulle fordeles i lokale forhandlinger. Det at 1/4 av lønnsmidlene foreslås overført til lokale horhandlinger er stikk i strid med fagforeningenes ønske, noe de hadde gjort klart allerede lenge før de første lønnsfohandlingene tok til. At KS gjennom alle forhandlingsrundene likevel sto fast på denne overføringen av lønnsmidler, gjorde at det måtte bli et brudd.

    Hvorfor er det ikke akseptabelt for fagforeningene at så store midler overføres til lokale forhandlinger?

    Det er to viktige grunner til det. Den første er at det har vist seg at det i lokale forhandlinger nettopp ikke er de lavest lønte som stikker av med den prosentvis største del av lønnsmidlene. Det er med andre ord de som er best betalt fra før som nyter godt av de lokale forhandlingene. Det er derfor liten grunn til å tro at lokale forhandlinger er et egnet forum for å utjevne lønnsforskjeller.

    Den andre grunnen er at hvis fagforeningene godtar en forhandlingsløsning, må dette sendes tilbake til klubbene på den enkelte arbeidsplass for uravstemning, der hvert enkelt medlem skal stemme ja eller nei til det tilbudet som er gitt.

    Når den enkelte arbeidstaker skal stemme, vet hun eller han da ikke hvilket lønnstilbud som gjelder for henne eller ham.

    I de lokale forhandlingene kan det ende opp med at en arbeidstaker får 4-5% i tillegg, mens andre får 0%.

    Med de dårlige resultatene med hensyn til inntekstutjevning de lokale forhandlingene har hatt, er det grunn til å tro at flertallet av de lavest betalte da står igjen med 0% i lokale tillegg, og altså 3% totalt.

    Mens flere av de best betalte kanskje stikker av med 4-5% i tillegg til de 3% de fikk i de sentrale forandlingene, eller 7-8% lønnsøkning totalt.

    De lokale forhandlingene vil altså, med stor sannsynlighet, bidra til økte lønnsforskjeller, ikke til lønnsutjavning.

    Det er dette som er grunnlaget for streiken, ikke det som hevdes over.

    Det er en klar følge av streiken av 3. part blir rammet. Likevel støtter 2/3 i Norge streiken, og hele 80% mellom 30 og 44 år (gruppen der småbarnsforeldre er sterkest representert).

    Når det gjelder at fagforeningene er usympatiske og at de tvinger folk til å streike når de ikke er enige, kan man jo bare si at retten til å organisere seg ikke er en plikt, man må ikke være medlem i en fagforening, hvis man ikke vil.

    Det er heller ikke slik at alle fagforeninger i Norge er styrt av Arbeiderpartiet / LO, argumentet faller jo helt på sin egen urimelighet, det er jo DNA som er det bærende regjeringspartiet – hvorfor blir det da streik? Nettopp det at det nå pågår en streik viser jo at denne påstanden er oppspinn.

    Streiken er en protest mot at KS (og regjeringen) ikke kunne komme med et bedre tilbud, som kunne kompensere for mange år med dårlig lønnsutvikling, og at KS holder fast på sine forsøk på å flytte mer og mer av pengene fra de sentrale forhandlingene til de lokale, stikk i strid med fagforeningenes og de enkelte arbeidstakeres ønsker.

    • ukorrigert Says:

      Her var det mye, og det er jo bra.

      Du sier «Streiken kom på grunn av at ingen av delene kunne aksepteres av fagforeningene. »

      Jeg vil påpeke at streiken kom på grunn at fagforeningene velger å bruke streik som middel i denne kampen. Det er faktisk ikke slik at uenighet må medføre streik!

      Når du snakker om «mindrelønnsutvikling» i forhold til sammenlignbare grupper, så sier du ikke et ord om hvilke grupper man sammenligner med.

      Jeg har ellers i debatten hørt snakk om sammenligning med ingeniører. Men her kommer faktorer som oppsigelsesvern, pensjonsordninger og mulighet for lederstillinger inn, ting som ikke nevnes i sammenligningen. Og da sammenligner man ikke alle relevante faktorer.

      Du hevder 0.3% på f.eks ti år gir 3%. Er det fakta at det er snakk om 0.3% i ti år, eller er det et hypotetisk eksempel?

      Det er liten vits å forsøke å diskutere en blanding av tall som du ikke oppgir noen bakgrunn, og hypotetiske påstander om at lønnsfordelingen kan bli en annen enn den fagforeningene helst vil ha. At noen kan få mer enn andre er ikke noe nytt, og burde heller ikke være kontroversielt.

      Da er det mer interessant å peke på at sektorer der man baserer seg på sentrale lønnsforhandlinger så er lønnsutviklingen dårlig. Generelt tjener man bedre i det private med individuelle forhandlinger, enn i det offentlige. Men som nevnt, dette balanseres av andre goder, som pensjonsordninger.

      At så og så mange støtter streiken er heller ikke spesielt relevant. Appell til majoritet gjør ikke en handling mer eller mindre riktig.

      Men det kunne allikevel være interessant å finne ut hva støtten er basert på. Hvor mange som støtter streiken er klar over at det er lik lønn for likt arbeid for kvinner og menn i Norge? Og hvor mange er lurt trill av statistikkmanipuleringen, altså det at man bruker statistikk som ikke er korrigert for relevante faktorer som bakgrunn for likelønn-saken?

      Du hevder at organisering ikke er en plikt. Men det er på nippet, for forrige gang det var transportarbeiderstreik, så var jo nettopp pliktig medlemskap en av sakene Valla ville ha gjennom.

      Men argumentet gikk ikke på om dette var plikt eller ikke, men på mobbingene som fagforeninger systematisk utsetter ikke-medlemmer for. Når mobbebegrep som «gratispassasjer» brukes fra bunn til topp i foreningene,så er det en organisert mobb mot enkeltindivid som gjelder. Og da er det ikke lett å stå utenfor, eller hevde andre synspunkt enn det foreningen har vedtatt ovenfra.

      Jeg har ikke påstått at alle fagforeninger styres av Arbeiderpartiet. men jeg har påpekt det korrupte og anti-demokratiske at LO kjøper AP sin politikk. Helt åpenlyst og skamløst.

      Og jeg har selvsagt påpekt det udemokratiske at fagforeningene missbruker sin makt til å holde samfunnet som gisler, bruker lovpålagt monopolsituasjon som utpressingsmiddel og bruker sine medlemmer som frivillig eller ufrivillige brekkstang for å tvinge gjennom klassepolitiske endringer.

      • Streikende Says:

        Finansministeren uttalte at 3/4 av vår formue er humankapital. Dvs at menneskene i Norge genererer intekter i form av kompetanse. Hvem skal forvalte denne formuen og videreutvikle den?

        Underbetalte lærere, der de middelmådige rekruteres, eller annstendig betalte lærere, der også de flinkeste rekruteres?

        Verdsett lærerne, som har hatt en dokumentert mindrelønnsutvikling de seneste årene. Det finnes en protokoll fra 2008 som sier at KS (kommunenes sentralforbund) skal kompensere dette tapet, dersom en komisjon bestående av folk fra KS og UNIO finner ut at dette stemmer. Komisjonens arbeid er ferdig. Resultatet ble det Utdanningsforbundet hele tiden har hevdet. Men hva gjør KS når oppgjørets time har kommet? De driter på lærerne og forventer at vi skal åpne kjeften og svelge!

        Når vi ser på lønnsutviklingen for lærergruppene sammenliknet med ingeniører og sivilingeniørene i privat sektor, finner vi at lærergruppene har hatt en kraftig relativ lønnsreduksjon. I 1973 hadde en adjunkt 91 prosent av månedslønnen til en ingeniør. I 2008 har denne andelen sunket til 71 prosent. Lektorene hadde 83 prosent av månedslønnen til en sivilingeniør i 1973. Prosentandelen har sunket til 64 prosent i 2008.

        Og en annen provoserende holdning er den typiske: » hvorfor skal offentlig ansatte streike når folk i Hellas og ellers i Europa sliter?» Joda. Det stemmer det, enkelte land i Europa sliter. Men vi bor vel for f… ikke i Hellas. Vi har ikke en gigantisk utenlandsgjeld. Nei, vi har derimot et enormt overskudd. Et overskudd det private vet å forsyne seg kraftig av i medgangstider. Mens det offentlige blir avspist med smuler. Hvem er skyld i den globale finanskrisen (som foresten er over i følge økonomer DN har snakket med)? Det er de frie markedskreftenes skyld. Hvorfor i h…. skal vi i det ofentlige ta regningen?
        Men greit: denne sammenlikningen med Europa kan være noe relevant, for vi er tross alt en del av en større sammenheng her oppe på berget i nord. OECD benytter forholdet mellom fastsatt lærerlønn og bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger
        som et mål på landenes evne og vilje til investeringer i lærerressurser.

        Her får du derfor en sammenlikning av lærerlønninger i Europa:

        Norge 0,68
        Finland 1,13
        Sverige 0,90
        Danmark 1,12
        OECD gjennomsnitt 1,23

        Disse tallene gjelder for lærere på ungdomstrinnet. For videregående er tallene enda dystrere…

        (Unskyld språket, men dette temaet er for provoserende til at jeg klarer å ikke bli forbannet!)

      • john doe Says:

        Til streikende:

        Du viser atter en gang til statistikk og tallverdier uten å fortelle hva som er tatt med. Statistikk er som kjent et bedragersk verktøy og kan si lite eller ingenting og i verste fall støtte blank løgn. Dette vet alle som har jobbet med statistikk selv.

        Er det tatt hensyn til de vanvittige norske pensjonene i norge i det offentlige? Er det tatt med det ekstremt strenge stillingsværnet? Jeg bare spør. Jeg sitter med mer spørsmål enn svar når jeg leser dine innlegg.

        Spør du meg skulle man kun fått høyere lønn om «bedriften» man jobber i og ens egne resultater er bra det siste året. Hvis ikke er man med å trekke ødelegge for arbeidsgiveren samt at man tjener på egen udugelighet. Hvis årsaken til dårlige resultater blandt elever idag skyldes dårlige lærere må man begynne å differensiere med lønn og belønne de som står på og er flinke samtidig som de som ikke skaper resultater får stå på stedet hvil eller sies opp. Om det ikke skyldes lærnerne får man finne ut hva isåfall og sparke de som står bak samt endre grunnen (som eksempelvis tonnevis med «forskere» og byråkrater som krever massevis av urelevante undersøkelser og studier som skal fylles ut av lærerne).

        Læreryrket har, vil og skal aldri sammenlignes med en ingeniør. Det er totalt forskjellige studier og har lite eller ingenting til felles. At man har fiffet opp gamle utdannelser og gitt de status som bachelor og høgskoleutdannelse gjør ikke at man automatisk har rett til høyere lønn. Dette gnålet må det bli slutt på før man overhodet kan ta en videre debatt.

        Jeg er også møkklei av at man i det offfentlige skal ha rett på høyere lønn samt slippe mange arbeidsoppgaver automatisk om man tar ekstra utdannelse til tross for at man ikke har behov for den ekspertisen man skaffer seg. For å nevne et eksempel, vi har ikke mye behov for spesialsykepleiere. Vi trenger vanlige sykepleiere og hjelpepleiere.

        Hvis man skal sammenligne utdannelsen til lærere med noe måtte det være arkeologer, bibliotekarer, sosionomer osv. Ikke ingeniører og sivilingeniører som er tunge, krevende fag med høye inntakskrav, stor etterspørsel og som i hovedsak jobber i privat sektor med masse overtid, usikkert stillingsvern og helt annen arbeidshverdag. Dette er kun et strategisk valg som fagforeningene har tatt siden det er disse gruppene som er mest etterspurt og derfor tjener mest og har en «like lang utdanning».

        Om man etablerer kassemedarbeiderhøgskolen på 3 år vil jeg ikke tro at du ville være interessert i at de skulle tjene like mye som deg vil jeg tro.

      • ukorrigert Says:

        Streikende,

        jeg ville hatt mye mer sympati for argument som gikk på hva lærere burde tjent og hvorfor det er viktig med gode lærere i skolen, fremfor argument som handler om hva lærere tjener i forhold til andre og tidligere.

      • Streikende Says:

        Okei…

        Så du mener det er helt riktig at ingeniører seiler ifra lønnsmessig? Henviser til tallene om at en lærerlønn har sunket fra 91% til 71% av en ingeniørlønn de siste 25 årene. Men melken er vel dyrere for ingeniører…

        Det virker på meg som at du mener at arbeid i offentlig sektor er fullstendig uviktig? Greit. Men hvorfor i helvete bryr du deg da om streiken? Ingen blir jo i så fall rammet. Det spiller vel ingen rolle om 45000 mennesker som i utgangspunktet ikke gjør noen verdens ting er ute i streik.

        I forhold til at ingeniørutdannelsen er så forferdelig vanskelig: Jeg har mer matematikk enn de fleste ingeniører: 120 sp. Samt at jeg har 30sp fysikk 30 sp biologi og 30sp kjemi. Det er samlet mer realfagskompetanse enn det en 3 årig ingeniør kan skilte med. Jeg synes ikke dette var spesielt vanskelige fag heller. Fikk bare A’er og B’er på eksamenene.

        Poenget er: det er ikke vanskelighetsgraden på studiene som teller. Det er hva en ønsker å jobbe med. Og jeg valgte å jobbe med mennesker. Undervise fremtidens ingeniører, sykepleiere, lærere, tauebilsjåfører og politikere. En jobb jeg stortrives i, på tross av lange arbeidsdager, helger, kvelder, rapporter, forberedelse, retting, karakterskriving, foreldremøter, møter med barnevern og BUP etc etc…

        Men jeg hadde helt ærlig forventet en noe bedre lønn. Hadde jeg vært klar over hvor trangt det skulle bli økonomisk, hadde jeg aldri påegynt mine studier på 90-tallet, jeg kunne heller blitt snekker. Da ville jeg tjent mer, og jeg ville sluppet å betale ned ca 20000 kr på studielånet mitt hvert år. Men jeg er ikke så flink med hamemr og spiker…

        Jeg mener det vil være en lærers plikt å fortelle de flinkeste elevene at de overhodet ikke må finne på å vurdere å bli lærere! Men gjør vi det? Nei. Samfunnet ville brutt sammen om to genrasjoner.

        Jeg vet at jeg nå vrir og vender på ting, her, men det gjør jammen meg du også!

  7. Streikende Says:

    En bil kræsjer. Personen i bilen blir hardt skadet, og de kommer en sykepleier og henter den skadete. Det kommer så en anasatt i et privat tauebilselskap og henter bilen. Til slutt kommer det en ingeniør fra veivesenet for å strø grus på oljeflekkene og fikse autovernet.

    Hvem gjør den viktigste jobben her?
    Sykepleieren.
    Hvem tjener mest?
    Enten taubilsjåføren eller ingeniøren.
    Hvem har lengst utdannelse?
    Sykepleieren har enten like lang eller lengre utdannelse enn ingeniøren.
    Driver noen av disse med verdiskapning i form av eksport?
    Nei
    Er noen offentlig ansatt?
    Ja, både sykepleieren og ingeniøren, men ingeniøren tjener 100.000,- mer.
    Er ingeniør et konkuranseutsatt yrke?
    Ja, for det finnes veldig mange private ingeniører, så staten øker deres lønn for å holde dem i det offentlige.
    Er sykepleier eller for den sags skyld en lærer et konkuranse utsatt yrke?
    Nei. Fordi staten har bestemt at helse og skole SKAL være offentlige.

    Dermed skyter statsministeren seg selv i foten! Måtte tauebilsjåføren og ingeniøren prøve å behandle ham!

    Lik lønn for likt arbeid med lik kompetanse. NÅ!

    • ukorrigert Says:

      Sykepleieren gjør den mest akutte jobben. Men om ikke veiene ryddes opp og vedlikeholdes, så vil hele landet forfalle over tid. Så å spørre hvem som gjør den viktigste jobben er meningsløst.

      Sammenligne lønningene direkte på tvers av yrker er også meningsløst. Og å ikke ta hensyn til andre elementer som følger med yrker, slik som f.eks pensjonsordninger gjør det enda mer meningsløst.

      Men du har et poeng når det gjelder at «staten har bestemt at helse og skole SKAL være offentlige», og at det er med på å holde lønningene nede. Men dette er en villet politikk fra samme politisk hold som vi finner de store fagforeningene. AP får jo støtte av LO når man sloss mot endringer i disse forholdene.

      Lik lønn for likt arbeid med lik kompetanse har vi allerede. Sjekk linken i bloggposten. Det er forskjellig lønn for forskjellig arbeid med ikkesammenlignbar kompetanse som er temaet, fordi kvinner har en tendens til å flokke seg mot yrker i det offentlige med gode pensjonsordninger men lavere lønninger.

      Også må individ selvsagt ta ansvar for individets valg. Ingen tvinger kvinner inn i sykepleieryrket.

    • Aak Says:

      Det at ingeniører tjener mer fordi de får konkurranse fra det private, beviser ikke det at sammenligningen sykepleier og ingeniør blir urimelig? Samtidig som det beviser at lønnen er markedsbestemt og er avhengig av et hav av andre faktorer enn utdanning?

      Jeg har ikke gjort meg opp en bastant mening enda, men synes det er en interessant diskusjon.

      • john doe Says:

        Sykepleier er en yrkesutdanning som ble snobbet opp fra 2 års yrkes til 3 års høgskoleutdannelse mens ingeniør alltid har vært en akademisk høgskoleutdannelse.

        Gjett hvor man må ha fordypning i realfag, hvor kravene er høyest for å komme inn, hvor man har størst pensum, hvor man har hovedfagsoppgave og hvor strykprosenten er høyest.

        Men slikt er vel irelevant.

  8. Lars Tuff Says:

    Streik er et direkte resultat av at man ikke kommer til enighet innen forhandlingstidens utløp. Uten enighet finnes det nemlig ingen tariffavtale. Det er ikke brudd fordi fagforeningene er «mer uenige», mer dustete eller mindre demokratiske enn arbeidsgiverne. Enighet krever to parter.

    Det er jo ikke bra hvis ikke-organiserte opplever seg som mobbet av organiserte. I en konflikt kan nok ukvemsord sitte løst. Og jeg kan ikke gå god for alle utspill som kommer fra folk som tilhører ei fagforening, like lite som du kan gå god for alt som folk som ikke er organisert kan finne på å si om fagorganiserte.

    Nå er det slik at fagforeninger ikke er «udemokratiske». Alle som er medlemmer og vil kan stille opp og velge sine representanter, de kan ta del i de møter der beslutningene tas, eller de kan la være å ta særlig del i det aktive arbeidet i foreninga. Slik er demokrati.

    Det er ikke slik i demokratiet at de som ikke avgir stemme, eller unngår å engasjere seg i saker, eller ikke påtar seg verv, i kraft av at de gjør nettopp dette, kan hevde at «Demokratiet er udemokratisk».

    Det virker som du blander sammen fagforeningsvirksomhet og kommunisme i dine innlegg. De kan nok være at fagforeninger har i seg trekk fra kommunistisk ideologi, men dette gjør dem hverken til kommunistiske eller udemokratiske.

    Lik lønn for likt arbeid er nettopp et resultat av fagforeningsvirksomhet, og er basert på en ide fra kommunistisk ideologi. Det er vel få som av den grunn vil kalle likelønn for er uønsket resultat av påvirkning fra en tvers igjennom korrupt og udemokratisk organisasjonsform; d.e. Fagforeningene.

    Å fjerne streikeretten vil, etter min mening, bidra nettopp til å svekke demokratiet, ikke å styrke det. Streikeretten kan bidra til å påvirke samfunnet og medlemmene i det, ofte, har det vist seg, i riktig retning. Men brukt feil, er den et farlig våpen, som kan svekke demokratiet og forholdene for menneskene i det.

    Det er fagforeningenes syn at lik utdanningslengde bør gi krav på omtrent lik lønn, og at alle, uansett utdanningslende, bør ha ei lønn de kan leve av, uavhengig av om de er kvinner eller menn.

    Kanskje vil man om noen år si at, jamen, dette er jo selvsagt, men ikke i dag. I dag godtas det fortsatt at lønna di skal avspeile hvor godt du har skikket deg i et samfunn der tilbud og etterspørsel på det åpne marked bestemmer hvor mye du kan få i lønningsposen.Det er det som betaler for oss, utenriksregnskapet.

    I grunnen er jo kanskje denne ideen god, men forutsetningen for at samfunnet som helhet skal fungere, er ikke ene og alene de som arbeider med eksport av varer fra landet her. Hvis det var slik, kunne jo de ta hele inntjeninga, og vi andre arbeide som slaver. Men en slik fordeling er det vel få som går inn for i dag.

    En del tjenester trenger vi å få utført, og det er mest fornuftig at det offentlige tar seg av det, noe få bestrider. Et godt tilbud i skolen, i barnehagen, et godt utbygd og velfungerende helsevesen, at offentlige bygg holdes rene og i god stand. Og at det er nok av mennesker som kan utføre disse tjenestene for fellesskapet. Vi kan se på alt dette som selvfølgeligheter.

    Læreren du hadde på ungdomsskolen, han som lærte deg om pythagoras, Ibsen og den kalde krigen, han er ennå på samme skolen, han er eldre nå, nærmere 60, men, men.. Eller sykesøstra, som satte vaksinen på deg i 8. klasse. Eller kanskje barnehagetanta som trøsta deg da du hadde slåss eller slått deg da du lekte. Du la kanskje ikke merke til vaskerne som gikk rundt og sørget for at søppelbøtta ble tømt, og golvet vasket, eller vaktmesteren som reparerte vasken som var gått tett da du lagde ditt kunstverk i forminga.

    Du visste ikke at det var noe som het fagforeninger da. Heldigvis, for du skulle jo bli oljearbeider, og tjene masse gryn. Passelig skamløst, historieløst, udemokratisk og utakknemlig av deg å kreve så mye penger for en så pass enkel jobb, men hvem bryr seg? For du passet til jobben som ingeniør på plattformen. En jobb ingen andre kunne utføre, tenkte du. Nei, takke seg til fagforeninger – hvem trenger dem? Tapere. Sauer. Og mobbere.

    • ukorrigert Says:

      Nei, streik er et resultat av at valg noen gjør. Du fremstiller streik som om det var en naturlov eller en økonomisk lov. Noe som bare skjer gitt av omstendighetene. Det er tull! Streik er et verktøy fagforeningene aktivt tar ibruk for å presse igjennom vilja si.

      Det er ikke nødvendig med streik. Det er ikke en gang nødvendig at fagforeningene skal ha vilja si til enhver tid. Streik er et verktøy man bør bruke i en nødsituasjon. Jeg ville for eksempel støttet en streik til bedring av de eldres kår ved alders og sykehjem i dette landet (ironisk nok en gruppe denne streiken rammer).

      Men nå har vi en streik som, iflg. deg, er fordi noen har fått en ørliten nedgang i lønn i forhold til noen andre. Og som også benytter det statistiske lureriet «likelønn» som begrunnelse. Det er missbruk av streikeretten.

      At fagforeninger er demokratiske er jeg ikke enig i. Selv om man i teorien kan velge representanter, så vil de praktiske forholdene sørge for konservativitet. Noe som bekreftes at den politiske sammensetningen i ledelsen ikke representerer sammensetningen blant medlemmene.

      En annen ting er at når en fagforening er så rød, som f.eks LO, så vil den tiltrekke seg færre medlemmer med andre politiske holdninger. Bl.a fordi fagforeningen er så politisk aktiv, og bl.a støtter LO økonomisk. Dette fungerer også konserverende.

      Alt i alt så er det langt igjen til demokrati i praksis internt i (de fleste) fagforeninger.

      Men kritikken angående det antidemokratiske handler også om hvordan fagforeningene opererer i samfunnet. Slik som hvordan streik benyttes for å presse gjennom klassepolitikk, hvordan LO bruker trusler om å trekke tilbake økonomisk støtte om AP samarbeider med Høyre osv. Det er ikke fagforeningene som skal styre landet!

      Når det gjelder siste halvdel av innlegget ditt så vil jeg minne om at min kritikk handler om hvordan fagforeningene opptrer i dag. Jeg har ikke hevdet at de historisk har vært uviktige. Men det man lager STORSTREIK for nå, 0.3% dårlige løsningutvikling enn en delvis sammenlignbar gruppe, det er det som er så alt for overdrevet. Tenk om alle arbeidere i landet hadde holdt på slik, da hadde man knapt hatt noen igjen i arbeid.

      Og angående det offentlige så er det fullt mulig for det offentlige å ta ansvar for oppgaver, men betale private firmaer for å utføre oppgavene. Ofte gjør private en bedre jobb, fordi private firmaer er avhengige av å gjøre en god jobb for å få nye oppdrag. Mens en offentlig instans vil ofte spare penger på å gjøre en slett jobb. Det er dyrere å hjelpe en klient enn å ikke gjøre det.

      Når det gjelder lønnsutvikling så er jo paradokset at man i det offentlige, med sentrale forhandlinger lager et system som holder lønningene nede. Fordi man har fjernet mekanismene som gjør at det offentlige må tilby bedre lønninger for å holde på sine ansatte. Man har i stor grad gravet sin egen lønnsgrav. Og nå streiker man for å få hjelpe til å kravle ut, samtidig som man fortsetter å insistere på å bevare de ulønnsomme og ineffektive strukturene som gjør at man havnet der i utgangsgpunktet. Ironisk og paradoksalt.

      Du nevner kommunisme. Den assosiasjonen har jeg også hatt. Både i forhold til de politiske kampene fagforeningene fører, og i forhold til hvordan fagforeningene ledes. Men jeg fant ut at det er mest seriøst å holde seg unna slike sammenligninger.

  9. Kaksen Says:

    Jeg syns at streik er en foreldet måte å løse tvister på. Burde som voksne mennesker være mulig å løse på andre måter, uten å la 3:e person lide. De fleste må vel snart innse at vi lever i et markedsøkonomi som til stor del dikterer vilkårene. Og det beste resultatet får man gjennom individuell lønnsfastsetting. Å forhandle sin lønn selv på individbasis gir som regel best resultat. Til de som ikke klarer å få det til kanskje ikke er egnet til den jobben/karrieren de har valgt. For hvis du er flink og gjør en god jobb er det ikke vanskelig å finne grunner for å fremme deg selv og ha en god posisjon i lønnsforhandlingen med din leder.

  10. Lars Says:

    Fantastisk innlegg Ukorrigert, og du fører en god debatt. Dette applauderer jeg!

    Vi trenger mer forskning på samfunnsområdet. Det er tydelig at måten det offentlige styres på nå, og den videre trampingen fra feks. fagforeningene ikke kan vedvare i et fremtidig samfunn.

    For ikke lenge siden hadde vi politiet, selve ordensmakten ute i streik. Er det muligheter for å se noe statistikk på menneskelige og økonomiske tap i forhold til for eksempel den streiken? Jeg finner ingen statistikk om dette på SSB’s sider.

    Jeg ønsker en stopp på dette snarest.

  11. Lars Tuff Says:

    Det har gått og går nå ut permitteringsvarsler i mange av kommunene i Norge. Dette varselet har 2 ukers frist før permitteringen iverksettes.

    Permitteringen begrunnes med at arbeidsgiver ikke lenger finner noe arbeid til arbeidstakerne på grunn av at driften innskrenkes pga. mangelende renhold og vedlikehold på arbeidsplassen.

    Permitteringene gjør de som ikke streiker til arbeidssøkere, og de må hente sine penger fra NAV-systemet. Ytelsene fra NAV er (under arbeidskonflikter) like store som vanlig lønn, uke for uke, og dersom streiken varer, vil dermed NAV-systemet påføres store ekstra utgifter.

    Den situasjon flere tusen arbeidstakere på den måten kan havne i, koster STATEN penger, mens kommunesektoren sparer penger. Tapene for lønnstakeren personlig er minimalt, det er snakk om maks et par dagers lønnstrekk, og streikekassene til fagforeningene blir ikke ytterlig belastet.

    Kommunene fortsetter da å ta inn penger, folk betaler sin kommunale skatt, de betaler for barnehageplasser de ikke kan ha barna i, for SFO som ikke kan holde åpent, for kommunale tjenester som ikke kan utføres, og skoler som ikke er i drift.

    NAV henter ikke sine penger fra kommunene, men fra staten. Så statsskatten, som vi alle betaler, skal dermed finansiere lønna til de kommuneansatte så lenge permitteringene varer.

    Nå er det jo slik at permitterte ikke kan tilbys ny jobb, fordi de fortsatt er i et arbeidsforhold. Det betyr at «lønna» til de kommuneansatte som ikke streiker, skal betales av NAV, utan at NAV kan gjøre seg håp om at disse nye, og uventede «arbeidssøkende» kan settes inn i ledige jobber.

    Denne forverrigen i konflikten vil ta til allerede fra midten av juni. En kan gå permittert i inntil 52 uker, og da trekkes eventuell ferie og «obligatoriske» fridager fra, slik at vi i verste fall kan få permitteringer, betalt av STATEN (deg og meg) i over 1 år i kommunal sektor, rundt om i det ganske land.

    Det er klart at dette kan bli dyrt for nasjonen Norge. Tror ikke at en 3-4 promilles lønnsøkning for lavtlønte i kommunesektoren helt kan sammenliknes med utvigtene staten får ved disse permitteringene.

    • ukorrigert Says:

      Og det hele er de streikendes ansvar!

      Et innlegg som godt beskriver hvorfor det er så fullstendig håpløst å benytte seg av streikeretten i en vanlig lønnskamp.

      Streik bør forbeholdes alvorlige situasjoner. Og ironisk nok avslutter du innlegget ditt med å fremheve hvor lite alvorlig denne saken er. 3-4 promilles lønnsøkning er altså det man ønsker å sette landet på hodet økonomisk for. Og ikke minst la syke og pleietrengende lide for! Skammelig!

      Om man skal spekulere litt så kan man lure på om ikke denne streikekåtheten er et behov som følger av de høye fagforeningskontingentene. Når streikekassa jevnlig fylles opp, så må den jo også jevnlig brukes på noe.

      Bare synd for fagforeningene at egentlig urettferdighet er mangelvare i dette landet per idag. Til en viss grad fagforeningenes fortjeneste, riktignok. Men dermed mangler de gode grunnene til streik, og da konstruerer man grunner med litt kreativ statistikk og appell til «at noen får mer enn deg». For man vil jo alltid finne noen som med riktig måte å sammenligne på kan fremstilles som bedre stilte enn andre.

      Men i stedet for at fagforeningene vil innrømme at den gamle formen for aktivisme har gått ut på dato, og ta konsekvensen av det. Så fortsetter de å skape kunstig behov for seg selv. Mens de missbruker sin makt og sine medlemmer til å føre rød politikk.

  12. smokingdude Says:

    Du virker litt hesere i målet nå, ukorrigert. Ikke like tøff i trynet. Bra.

  13. smokingdude Says:

    Nå leies det inn streikebrytere for å ødelegge lønnskampen for renholderne i Trondheim, se denne artikkelen i Adressa.

    Det er logisk at overbetalte etatssjefer og rådmenn man nå vil ødelegge for de mest lavtlønte i det offentlige på denne skammelige måten. De bevilger jo seg selv 10 000 kr. mer hvert eneste år i lønnsøkning enn de vil gi renholderne.

    Nei, la sjefene selv stikke huet ned i dassen i barnehagen et par ukers tid, så kan det vel hende de tenker seg om og begynner å behandle disse menneskene med litt respekt. For det er nemlig bare etatssjefene og rådmennene som kan gjøre dette, slik loven er.

    Når en renholder i det offentlige i dag tjener mindre enn en gjennomsnittlig uføretrtygdet, er det på tide med et realt lønnsløft. Disse menneskene har såvidt råd til å leve i dette landet, selv om de sliter og jobber seg i hjel og ødelegger helsa si.

    De legger grunnlaget for at sykehus, barnehager, skoler, eldresentere og pleiehjem kan holdes åpne. De utfører en uvurderlig jobb, som alle brukere av deres tjenester, fra de ansatte, til klientene, de foresatte og pårørende er svært godt fornøyde med.

    La dem streike på en ordentlig måte, uten at sjefene, som skulle gjort jobben, leier inn byråer som skulle vært kastet på dør,

    • john doe Says:

      Dette blir så latterlig at jeg mangler ord. Det oser egoisme og «først meg selv og så meg selv» samt «buhu jeg har det mye verre enn alle andre» av innlegget.

      En renholder uten vgs og uten erfaring kan motta minstelønn på 140 kroner timen. Dette gir en årslønn på 272.790 kroner.

      En ingeniør har gjerne en begynnerlønn på 350.000 hvis man ikke har en veldig attraktiv studieretning og best i klassen kan man si. Da har man måttet gå minst 3 år på vgs pluss 3 år på høgskolen og skaffet seg 250 000 i studielån.

      Renholderen vil iløpet av denne tiden kunne ha tjent over 1,6 millioner iløpet av den tiden eks overtid og tillegg. Når man så i tillegg vet at de 250 000 i studielån raskt blir 500 000-750 000 når det er tilbakebetalt så kan man si at differansen før ingeniøren overhodet har kommet ut i arbeider på godt over 2 millioner.

      Med en startdifferanse lønnsmessig på ca 78 000 pr år betyr dette at ingeniøren først har tjent mer enn renholderen etter 25 år. Selvsagt vet jeg at avstanden mellom disses lønning stadig blir større. Men en god ingeniørlønn går sjeldent over 500 000 eks overtid og tillegg i snitt. Selv med så høy lønn fra dag en ville ingeniøren måtte jobbe 10 år før man kommer opp på samme total inntekt som renholderen.

      Så jeg spør heller deg. Er du så blind at du ikke fatter disse forskjellene? Skal ikke det å leve på et lite lån som må betales tilbake flere ganger senere være verdt noe? Skal alle bli renholdere og ingen bli ingeniører? Hva tror du er vanskeligst å oppnå?

      Man må bli belønnet for den innsatsen man legger ned, og det må være lov å si at det er himmla mye enklere å være renholder enn å bli ingeniør. Og sistnevnte er en ren manuell yrkesretning mens ingeniør er akademisk. Altså man må tenke selv, finne ut hva man skal gjøre, hvordan osv i mye større grad enn en som har en liste over nøyaktig hvor man skal, hva man skal og hvor raskt.

      Det grines og gneldres om at ledere burde få «huet ned i dass» osv som du nevner her. Jeg ville likt å sett deg og renholdere prøve seg som ansvarlig for salg, markedsføring, regnskap osv for firmaene de jobber i. Man ville nok tigget om å komme seg tilbake der man var fortere enn svint.

      Det er en grunn til at et stort antall folk vil ha jobber med lite risiko, lite selvstendig tenkning, lite kreativitet, lite ansvar, lite beslutningsmyndighet, lite utdannelse osv. Det er rett og slett fordi man synes det er enklest og mer avslappende.

      Alle de andre må få betalt for at de tar på seg alt det de andre ikke gidder. Satt på spissen. Enhver ingeniør vil kunne rengjøre, men få renholdere vil kunne bli ingeniører. Politisk ukorrekt det enn måtte være å si!

  14. smokingdude Says:

    Jeg sammenlikner ikke renholdere og ingeniører, men ingeniører og sykepleiere. De har sammenliknbar utdanning, men lønna til ingeniøren ligger 100 000 kr høyrere. De har de samme studilånene å betjene.

    En lærer med lektorutdanning (6 år etter videregående) har samme lønn som en industriabeider som arbeider noen timer overtid. Det kan heller ikke kalles rettferdig.

    Det er ikke mange årene siden det ble snakket om moderasjon, man måtte unngå for høye lønnsøkninger, ellers ville dette gå ut over Norges konkurranseutsatte posisjon i verdensøkonomien.

    Vi vet resultatet av denne ‘moderasjonen’ i dag. De som fikk 1 krone i tillegg i timen ble lurt. Sjefene tok ut fallskjermer på millionvis av kroner, og fortsatte å bevilge seg selv skyhøye lønnstillegg. Det var vanlige arbeidsfolk som måtte stå for moderasjonen, slik at sjefene kunne dra ut stadig større andel av overskuddene til seg selv.

    Når det gjelder mangel på risiko, kan du jo se nærmere på hvor mange av renholderne som klarer å stå i joben fram til pensjonsalder, eller hvor mange av dem som lever lik lenge som man i gjennomsnitt gjør her i landet. Du ville nok bli forundret da. Men det å risikere liv og helse teller vel ikke i ditt regnestykke.

    • john doe Says:

      Og jeg synes fremdeles det er like relevant å sammeligne med rengjørere.

      Sykepleiere er som rengjørere en fysisk yrkesrettet jobb kontra ingeniører som er akademikere.

      Sykepleiere har ingen hovedoppgave, ei heller ingen stor mengde prosjekter som skal gjøres på egenhånd med egne definerte tema.

      Du i likhet med mange andre fagforeningsfolk blander fortid med nåtid. Å dra frem gamle arbeidssituasjoner og arbeidsvilkår er totalt intetsigende. En rengjører idag har ikke noen spesiell tung jobb, iallefall ikke sammenlignet med mekanikere, elektrikere, snekkere og mange andre yrkesrettede fag.

      Tidligere måtte man jobbe manuelt i mye større grad, men hadde ikke det værnet man har idag i forhold til arbeidsmiljø og de som jobbet som rengjørere hadde ofte i tillegg en annen jobb på toppen av å oppdra barn hjemme.

      De tunge oppgavene som boning er for eksempel idag erstattet med maskiner og større flater som krevde mye arbeid gjøres idag av maskiner.

      Lektorer er gjerne personer som har gått i evigheter på universitet uten mål og mening og ikke funnet ut hva de skal bli. De har gjerne prøvd seg på et par-tre retninger og slenger så på noe pedagogikk slik at de kan bli lærere. Dette anser jeg ikke som sammenlignbart med en sivilingeniør eller en lege eksempelvis. Det må være en sammenheng mellom hvor vanskelig det er å bli noe og hva man får utbetalt. Og du glemmer til stadighet de gigantiske fordelen med at man er nesten uoppsigelig og at man har fast lønnsøkning hvert år uansett om man gjør jobben sin eller ei. For ikke å glemme pensjonsavtalene.

      Vi trenger dessuten gode lærere, ikke lektorer. Sistnevnte ender gjerne opp med å slippe all den forferdelige undervisningen og heller slappe av på et kontor mens de hever høyere lønn. Alt dette mens det er underskudd av lærere ute i klasserommene, hvor de faktisk behøvs. Dette er også en typisk uting i det offentlige hvor man belønner folk for å ta utdannelser som koster oss mer uten at vi har bruk for de.

      Du og dine er glade i å snakke om «sjefene» og «skyhøye lønnstillegg». Hvem er så disse kommunale sjefer som har lønninger i millionklassen? Er dette en organisasjon av slemme menn på lik linje med historiene om illuminati? Man kan få inntrykk av det med tanke på den mystikk og ondskap dere tillegger de.

      Hva finansnæringen i privat sektor gjør er revnende likegyldig i forhold til hva som skjer i offentlig sektor. Privat sektor er avhengig av å gå i pluss for å gå rundt, det er ikke offentlig sektor. Ergo fortjener sjefene i privat sektor høyere lønn siden risikoen og kravene er skyhøye kontra det å være sjef i offentlig sektor hvor man virker å være ansatt på livstid uansett hvor mye man kaster bort av private arbeidstageres innbetalte skattepenger (det er faktisk kun privat sektor som betaler for offentlig sektor siden skatten offentlig ansatte betaler kun er retur av en liten del av pengene de har fått fra skattebetalerne i utgangspunktet). Offentlig forbruker, privat betaler.

      Og vedrørende moderasjon. Vi burde egentlig gått ned i lønn i norge alle mann slik at man fikk prisnedgang tilsvarende og kunne konkurere på det åpne marked. Slik det er idag prøver man med proteksjonisme for å forhindre lønnsnedgang mens norske borgere må betale skyhøye priser for mange tjenester fordi enkelte blåholder på skyhøyt lønnsnivå og anklager alt annet for sosial dumping.

  15. smokingdude Says:

    Jaja. Det over får egentlig bare stå som det gjør. Du har helt tydelig sluppet opp for argumenter og kjører i vei med en rekke usaklgheter.

    Du er ikke informert om utviklinga i lærerutdanninga, der man nå satser på master-studier (5 års løp), du vet ikke at en lektorutdanning krever hovedfag, vanligvis med 3 års lengde, innen realfag, språkfag eller historie, for eksempel, du vet ikke at en sykepleier er en akademiker med 4 års høgskoleutdanning eller mer. Disse høyt utdannede menneskene, som skolen og helseinstitusjonene i dag må ha, for at vi skal kunne hevde oss på nivå med resten av Europa og verden, er enten ‘manuelle arbeidere’ eller de er ‘late kontorister som ikke gidder å undervise’.

    Hvor tar du din frekkhet fra?

  16. smokingdude Says:

    Forksningsresultater viser at det er en klar sammnheng mellom elevenes faglige utbytte og karakterer og utdanningslengde og fordypning til de som underviser dem. Det betyr, kort sagt, at en lektor oppnår bedre resultater i for eksempel norsk med sin klasse enn en lærer med 30 studiepoeng.

    Også her er du uinformert og pjatter i vei.

  17. smokingdude Says:

    Det er selvsagt en illusjon å innbille seg at privat sektor i Norge eksisiterer i et vakuum og ikke er påvirket av de offentlige tilbudene. Et godt fungerende offentlig system er en av e viktigste forutsetningene for den stabilitet og ro de private bedriftene trenger for å kunne levere sine resultater.

    Du kunne ikke gått på jobb hvis du var kvinne og det ikke fantes barnehager. Jeg tror det er dui dom er ute etter å bevege deg tilbake i tid.

    Det norske oljeeventyret, som i dag finansierer oss i stor grad, ble ført mulig da Statoil, fra å være en liten gruppe nordmenn på et kontor med en liten pengekasse, ved å presse store utenlandske oljeselskaper, vokste seg stort og mektig. Statoil var selvsagt statsfinansiert. Dette er hovedgrunnen til at vi i dag sitter med det oljefondet vi har.

    Oppdrettsnæringen, den andre store suksessen i Norge, har fått sine inntekter på grunn av at Staten har gitt de private konsesjoner til å drive rundt om i det ganske land.

    Norsk Hydro var lenge en statsfinansiert bedrift, med mer enn 50% statlig eierskap.Hydro er i dag en del av Statoil, og vi vet vel begge hvem som har aksjemajoriteten der.

    Norske Skog er i høy grad statsfinansiert.

    De norske strømselskapene som i dag tjener gode penger, oppsto først da staten overførte sine eierskap i disse selskapene til kommunene. Noen av kommunene valgte å selge disse selskapene, men mange norske kommuner sitter i dag med hovedandelen av eierskapet i mange kraftselskaper landet rundt.

    Og listen kan selvsagt forlenges ytterligere. Det er ferfor liten grunn til å hevde at ‘private bedrifter’ i Norge lever i et vakuum, isolert fra det offentlige.

  18. smokingdude Says:

    Skatt betaler da de fleste i Norge, unntatt skattesnytere, Det er ikke bare folk i de få bedriftene i konkurranseutsatt industri som ikke har noen andel av offenltig eierskap som betaler skatt.

    Ta deg en tur innom SSBs (statistisk sentralbyrås) sider for å finne ut hvor stor andel av skattene som betales av private bedrifter uten andel av offentlig eierskap, så vil du nok få deg et aldri så lite sjokk.

    Det er en myte at bedrifter med 100% privat eierskap betaler regningene for bedriften Norge, det vet vel i dag de fleste opplyste folk?

  19. smokingdude Says:

    Moms på varer og tjenster, bilavgift, veiavgift, bompenger, kommunal skatt, kommunale avgifter, og så videre. Vi betaler alle for dette.

    Sist jeg kjørte gjennom bompengeringe så jeg ikke et eget, avgiftsfritt felt for folk som jobber i det offentlige. Så dette er tøvprat.

  20. john doe Says:

    Det er ikke tøvprat å konstatere at skatt (og moms som du nevner) betalt med lønn dekket av den norske stat (det offentlige) ikke er noen reel inntekt.

    Det blir som om jeg skulle gitt deg 100 kroner og fått 30 kroner tilbake. Da har jeg ikke tjent 30, jeg har tapt 70. Det offentlige forbruker, det private skaper verdier. Punktum finale.

    Sykepleier har aldri vært og vil aldri bli en akademisk utdannelse. Hvis du tror dette har du ikke et fnugg av forståelse for hva akademisk overhodet er, og jeg vil få mer en nok vansker med å forklare det for deg. Sykepleier er en yrkesutdanning. At man sosset det opp fra en 2 årig yrkesskole til 3 årig høgskole etter press fra sykepleierforbundet endrer ikke på noe som helst.

  21. smokingdude Says:

    Javel. Så da tjener foklk i det offentlige enda mindre enn de faktisk gjør? For de fleste av oss betaler mellom 70 000 kr og 100 000 kr i skatt hvert eneste år, som du kan nyte godt av ved å gasse deg i tjenester fra det offentlige.

  22. smokingdude Says:

    Det henger ikke på greip noe av det du kommer med. Denne diskusjonen har forfalt til en serie usakligheter fra din side.

  23. smokingdude Says:

    Får håpe du ikke blir innlagt på et sykehus, for du kan da umulig ha fullført grunnskolen? Det ble vel for dyrt for deg.

  24. smokingdude Says:

    Hahaha. Da er vel en ingenørutdanning en sosset opp videregående utdanning som bygger mest på lek med legoklosser i førskolealderen?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: