Streikelønnsillusjon

juni 1, 2010


I VG klager transportarbeiderne på at de bare får halv lønn under streiken, mens sykepleierne får full lønn. Men hvor tror transportarbeiderne penger kommer fra?

Dersom fagforeningene skal betale ut mer i streikelønn, så må fagforeningene få mer penger et sted fra. Og det er selvsagt kontingenten. Det er med andre ord egne penger man får tilbake når man får streikelønn. Og vil man ha mer penger, så må man betale mer. Selv ville jeg foretrukket å ha pengene i banken.

I samme artikkel påstås det også:

I offentlig sektor er status for konflikten at kommunene tjener på den, fordi de får lavere lønnsutgifter, de ansatte taper ikke noe. De eneste som taper på streiken i det offentlige er uskyldig tredjepart, som mister barnehageplass, operasjoner og andre offentlige tjenester.

Kommunene sparer på lønnsutgifter, mens arbeidstakerne/streikerne ikke taper noe? Dette regnestykket går selvsagt ikke opp. og årsaken er at de streikende har betalt for dette på forhånd gjennom kontingenten, og det de gjør nå er å tære på penger de har «spart» i fagforeningen. Hadde disse pengene vært spart i banken i stedet, så ville man sett det tydelig at man tærte på sparepengene når man ikke lenger får lønn.

Så dere som streiker, dere betaler stort sett for gildet sjøl. Rettere sagt, dere betaler for en politisk kamp som andre fører med dere som unnskyldning og lydige undersåtter.

Advertisements

26 Responses to “Streikelønnsillusjon”


  1. Tipper at transportarbeiderne mener at staten burde dekke lønnen de taper under streiken…

  2. IvarE Says:

    Og så er det ikke så lite både underholdende og provoserende når Aaby i LO Kommune/Fagforbundet uttaler:
    «Og det skulle bare mangle at det er skattefritt. De ansatte har betalt kontingent og skattet av det en gang allerede.»

    Nei, de har fått fradrag i bruttoinntekten for kontingenten. Riktignok ikke nødvendigvis for hele beløpet, men allikevel…
    Så det er vi andre skattebetalere som til dels har betalt streikekassa deres.

    Og så hadde jeg gjerne sett at Fellesforbundet tok konsekvensen og dro dette prinsippet videre, og foreslo å fjerne formueskatt, arveskatt og utbytteskatt!

    Jeg kan ikke for mitt bare liv se hvorfor fagforeningskontingent skal være fradragsberettiget (kosten skyves over på andre), mens de tre ovennevnte skal beskattes (er allerede beskattet opptil flere ganger).

    • ukorrigert Says:

      Stussa også på den der, men tenkte at det var noe der jeg ikke hadde oversikt over.

  3. Gr Omar Says:

    …og de som virkelig taper på transportstreiken er de selvstendig næringsdrivende sjåførene som ikke kommer inn på terminalen for å gjøre jobben sin. De har ingen streikekasse å ta av, og driver i de fleste tilfellene små enkeltmannsforetak som virkelig blør i disse dager. Ingen solidaritet der, nei…

    • ukorrigert Says:

      Solidaritet gjelder kun internt i organisasjonene. I forhold til ikke-organiserte er solidariteten lik absolutt null. Begrep som «gratispassasjerer» brukes hele veien opp til Roar Flåthen på toppen.

      Og hovedavtalen har til og med en egen mobbeparagraf: § 10-1 gir grunnlag for å nekte «å arbeide sammen med eller under ledelse av personer som har vist slik utilbørlig opptreden at de etter alminnelig samfunnsoppfatning bør kunne kreves fjernet.»

      Det inkluderer altså streikebrytere. Og i praksis så er man ofte ganske liberal i forhold til hvem man kaller streikebryter.

      I transportarbeiderstreiken ville også Tollpost støtte sine ikke-organiserte medlemmer. Det protesterte NTF på, og tvang Tollpost til å også kompensere de streikende, som allerede får penger fra streikekassa.

      «Dette må gjelde alle eller ingen» var påstanden. Men når det gjelder andre veien, altså at organisasjonen sponser de ikke-organiserte, så gjelder ikke samme «alle eller ingen» logikken. Da gjelder som sagt beskyldningene om «gratispassasjerer» i stedet.

      Selvrettferdigheten og dobbeltmoralen er grenseløs.

      Ref: http://www.transportarbeider.no/web/cms.nsf/%28$All%29/31351D9DF1832B3DC125772F0031F546?OpenDocument

  4. Johnny Says:

    Hvem er streik egentlig til for?

    Jeg trur spesielt de store forbundene er mest interessert i dette.

    Dernest offentlig ansatte.

    Den enkelte arbeidstaker i det offentlige får full lønn og fri, og soler seg, pusser båten eller reiser på hytta.

    Alt dette mens andre kanskje må være hjemme pga. manglende barnehage eller må vente enda lenger i operasjonskø med kreft eller hva det måtte være.

    Nå blir jo dessuten en rekke offentlig ansatte rammet av lockout, uten rettigheter til noen inntekt.

    Og hva oppnås ved streik? Jo, en ytterligere prisøkning på varer og tjenester som rammer alle, også de som ikke får fem flate øre i trygde- eller lønnsvekst.

    Inflasjonen rammer også eksportnæringen. Kanskje t.o.m. så hardt at de må innskrenke eller legge ned.

    Da er det kun forbundspampene som har fått noe ut av det hele gjennom prestisje, mer makt, og sikkert en godt porsjon lønnsøkning til seg selv.

    • ukorrigert Says:

      Jeg tror forbundene har et behov for å rettferdiggjøre seg selv, og dermed trenger nye kampsaker jevnlig.

  5. Oldie Says:

    Transportarbeiderforbundets medlemmer bør heller håpe på at de ikke får krav om å tilbakebetale streikepengene etterpå, for det skjedde nemlig etter streiken tidlig på 1980tallet. Det er så man ikke skulle tro det var mulig siden medlemmene betaler kontingent i dyre dommer. De endte jo opp med 0 kr for tiden streiken varte.

    • ukorrigert Says:

      Ja, det hadde gjort seg.

      Men uansett om man betaler før eller senere, betaler selv gjør man stort sett i alle tilfelle.


  6. Flott overskrift på denne bloggen. Jeg er helt enig i at de som taper på streiken er de som ikke er part i den – og jeg har vanskelig ved å se hvem som vinder, utenom de store fagforeningene som får massiv medieomtale og kanskje økt sammenhold internt.

    Jeg har selv vært med på å starte et alternativ til LO, nemlig Krifa (www.krifa.no). Jeg tror på at mange trenger en organisasjon i ryggen men jeg tror ikke de trenger en fagforening til å bestemme hva som er godt for de eller hvem de skal stemme på til neste valg. Det klarer de nok best selv. I stedet er der behov for en fagforening som setter enkeltmedlemmet i sentrum.

    LO har 820 millioner i streikekassen – oppkrevet av medlemmene. Om de klarte å finne mer oppdaterte løsninger på konflikten kunne de pengene ha blitt hos medlemmene istedenfor!

  7. Lars Tuff Says:

    Krifa er bedre kjent i Danmark enn i Norge. Bare spør frisørene der nede. En av LO-toppene i Danmark kaller Krifa fro «En ulv i fåreklær», etter at to frisørkjeder der nede i 2008 ble dømt til å betale store bøter i en sak der Krifa var sterkt involvert.

    Ja, hvis du vil inn i en fagforening der det er om å gjøre å smiske med arbedisgiverne, og å tjene minst mulig på å slite mye mer enn alle andre i samme yrke, så bare meld deg inn. Lykke til, sier nå jeg.

  8. Lars Tuff Says:

    En annen sak er at streikelønna nå kanskje snart blir en illusjon for de som blir permittert i kommunene. Allerede fra 10. juni kan de første ansatte bli permittert i Bergen.

    En permittering innebærer ikke at folk mister jobben, bare at de ikke møter opp på arbeidsplassen sin, men på det lokale NAV-kontoret. Der har de krav på nøyaktig samme ukelønn som de ville fått i full jobb i kommunen, riktignok etter 3 dagers ventetid. På den måten overfører KS lønnsutgiftene fra seg til Staten. En fiffig sak, vil nå jeg si.

    NAV-kontoret kan dessverre heller ikke gi de permitterte ny jobb, fordi de allerede har en arbeidsgiver og er bundet til sin arbeidsplass.

    Så mens barnehager, SFO og skoler stenges, fortsetter kommunene å tjene sine penger, og går glipp av de store utgiftene til avlønning av de ansatte. Folk skal fortsatt betale kommunale avgifter for tjenester som kanskje ikke kan utføres, kommunal skatt for skoler som ikke er åpne, regninga til barnehagen som ikke kan gi et skikkelig tilbud, og SFO som du ikke kan la ungen din gå til.

    Er det verd det, spør nå jeg. Er det verd det at NAV-systemet, Staten og du og jeg skal gå bankerott, fordi KS ikke vil ut med 3 promille i lønnsøkning til lavtløte i kvinneyrker, som år for år tjener mindre og mindre i forhold til andre?

    • ukorrigert Says:

      Utpresseren legger skylda på sitt offer!

      Er det verd det, spør jeg også. Er det verd å gå til storstreik og la gamle og syke lide pga reduserte tjenester, for å oppnå en 3 promilles lønnsøkning?

      I gamle dager var streik forbeholdt alvorlige forhold. I dag trikser man med statistikk, og utfører kreative sammenligninger for å finne nesten-sammenliknbare grupper som har hatt litt bedre lønnsøkning.

      Kvinner og menn har som individer lik lønn i Norge. At kvinner velger yrker med noe lavere lønn og færre karrieremuligheter, men enklere utdannelse, bedre stillingsvern og bedre pensjonsordninger er et valg man bør ta ansvar for.

      Og paradokset er at det er en stor overlapp med disse menneskene som nå er i streik, og de menneskene som kjemper mot alle strukturelle endringer som kunne gjort dem mer attraktive på arbeidsmarkedet.

      • smokingdude Says:

        Alle denne pratinga om likelønn gjør meg i grunnen kvalm. Hanne Skartveit (Politisk redaktør i VG) har i sin blogg innlegget ‘Den store likelønnsbløffen’, som sikkert er obligatorisk lesning for de på høyresiden som ønsker å bruke den pågående streiken til å drive med politisk propaganda, i likhet med ‘ukorrigert’.

        Den store likelønnsbløffen er at høyresiden i Norge kaller årets lønnskamp en likelønnskamp. Alle andre som kan lese og høre har fått med seg hva streiken dreier seg om, bare ikke denne gruppen, I stedet vil Skartveit, i likhet med sine kumpaner, utnytte streiken for hva den er verd til å propagandere for sine velkjente ideer om knusing av fagforeninger og streikerett, privatisering av offentlig sektor og det hellige evangelium om de frie markedskrefetenes hebredelse av ‘det syke samfunnet Norge’.

        Det disse aktørene ikke har fått med seg, er at Norge år etter år blir kåret til verdens beste land å bo i, nettopp på grunn av kvaliteten i de offentlgie tjenestene, sikkerhetn folk har mot sykdom, arbeidsledighet, fattigdom, analfabetisme, diskriminering. Det at kvinner kan ha barna sine i barnehage fra 1 års alder, slik at de kan søke jobb på linje med menn.

        Skartveit har, i likhet med deg, ikke fått med seg at det streiken handler om er å sikre anstendige lønninger til de som utfører denne jobben. En jobb de utfører til tross for at de er for få, og at de er underbetalte. En jobb de utfører til meget pluss eller bedre.

        Det er et lite midretall som ønsker en privatisering av skoler eller helsevensen i Norge. Alle andre, med lønninger under 1 million i året, har fått med seg at for dem personlig vil dette koste alt for mye.

        Det er slik at både sykepleiere og lærere da kunne blitt mer populære på arbeidsmarkedet, men det er også slik at vanlige folk kunne sett langt etter gode sykshustilbud og skoler.

      • ukorrigert Says:

        Det er en utbredd myte at privatisering betyr at man må betale selv, og at da blir det så mye dyrere. At det skal være så vanskelig å forstå at det er mulig for det offentlige å ha ansvaret mens private drifter er et mysterium. Dette er blant annet gjort med hjemmetjenesten i Oslo, til mange eldres tilfredsstillelse.

        Men dette fullstendig falske og totalt ulogiske skrekkscenaritet er tydeligvis dypt inngrodd hos en alt for stor andel av befolkningen.

        Det man må spørre seg om er hvilken type struktur som gir mest effektivitet (= motsatt av sløsing). Er det mest effektivt at det offentlige drifter alt selv, eller er det mest effektivt at man lar private bedrifter slippe til.

        Det som er den store fordelen med private bedrifter i konkurranse er at de må gjøre god jobb for å få oppdrag. Offentlige institusjoner tjener derimot ingen ting på å gjøre en god jobb. Ofte er det direkte ulønnsomt fordi det koster mer, uten at man får økt budsjett av den grunn.

        Man må også se på pasientenes behov. Private bedrifter kan ofte tilby større variasjon i tilbudet, for å utnytte forskjellige nisjer og kapre klienter der. Det offentlige har igjen ingen fordel av å gjøre noe slikt.

        Så hvis du åpner sinnet litt og ser forbi skremselspropagandaen om den onde kyniske kapitalisten som bare vil utnytte folk, så vil du se at det finnes mane muligheter. Private bedrifter fungerer stort sett på alle andre områder i samfunnet.

  9. smokingdude Says:

    Ja, det er jo en litt merkelig måte av KS å tilbakeføre lønnsansvaret for lærerne til Staten på, men ok.

  10. Johnny Says:

    Mens resten av de europeiske landene og i verden forøvrig har store problemer med finanskrise, streiker vi her i landet for å bare oppnå økt inflasjon.

    Vi er som barn, eller idioter.

    Kuttene i f.eks. antall stillinger begynner allerede å komme til syne, og flere vil det nødvendigvis bli etterhvert.

  11. smokingdude Says:

    Nå har det seg slik at de permitterte ikke er i streik, de kunne opprettholdt arbeidet hvis permitteringene ikke kom. De bruker ikke noe pressmiddel. Her er det KS som vil bruke et pressmiddel, men dessverre rammer dette tredjepart (NAV, staten og skattebetalerne) mens KS går ut av det hele med kollossale fortjenester.

  12. smokingdude Says:

    Vi så jo hvor bra det gikk med de private gymnasene i Norge, de såkalte John Bauer skolene, som ble igangsatt for noen år siden.

    Det er ingen myte at dersom du privatiserer det som i dag er offentlig sektor, må folk sjøl betale. Privatskolene i England er gode eksempler, eller i andre land der skolepenger er utbredt.

    I USA, som er selve kroneksempelet på hvor galt ting kan gå, er helsevensenet ikke en gang i stand til å dekke minimale behov fra heltene fra TwinTower – de må reise til Cuba for å finne et helsevesen som er villige til å gi dem noe de kan være fornøyde med, noe dokumentaren til Michael Moore – SICKO, så klart dokumenterer.

    Jeg tror ikke at folk i Norge, som har nytt godt av en offentlig skole, der evnen til å tenke kritisk er godt oppøvd, lar seg lure av høyresidens lefling med privatisering. De vet at rikingene her i landet kan kjøpe seg forbi køene i helsevesenet, og reise til utlandet for å bli friske. Hvem taper på det, kan du lure på. Jo, folk i de landene disse tjensetene blir utført i.

    Det samme gjelder skolegang: Alle vet at du kan kjøpe deg til utdanning som tannlege, lege eller dyrlege ved å betale godt nok for deg på utenlandske institusjoner. På den måten trenger du ikke å ha så høye karakterer som de som går på de samme skolene i Norge. Har du penger kan du bli hva du vil, nærmest uavhengig av evner og anlegg. Dette til fortvilelse for folk i de land denne utdanningen foregår, der bedre kvalifiserte søkere stiller bak ‘pengefolket’ fra utlandet. Og til fortvilelse for de norske pasientene, som på den måten får leger, tannleger og dyrleger som er dårligere enn de tenger å være.

    Det er ikke noe flertall for omfattende privatiseringer av offentlige tjenester i Norge. Med gode grunner. Folk er meget godt til svært godt fornøyde med de tjenestene som tilbys i dag, noe alle brukerundersøkelser viser. De vet at hvis disse tjenestene gjøres private, vil vanlige folk ikke ha råd til dem.

    De har sett på TV fra utlandet hva som skjer i samfunn der man velger privatisering framfor et offetlig finansiert helse- og skolevesen. De lar seg ikke lure av tøvprat fra en høyreorientert norsk presse.

    • Anonym Says:

      Det finnes plenty eksempler der privatisering ikke har fungert. Men det betyr ikke at privatisering ikke fungerer i det hele tatt. Å vise til enkelteksempler som ikke fungerer, og trekke en generell konklusjon basert på det, er totalt mangel på logikk.

      Dessverre lar folk seg veldig lett lure av slikt. Men i dette tilfellet, smokingdude, lurer du bare deg selv.

      For det finnes plenty eksempler der privat utførte tjenester fungerer godt, og der offentlig utførte tjenester fungerer dårlig.

      Skremseslpropagandanda er ikke rasjonell debatt. En rasjonell debatt hadde handlet om hvilke faktorer som skal til for at privatisering skal fungere. Og hvilke faktorer som gjør at det er best at det offentlige ikke bare organiserer, men også utfører driften.

      En ting som for eksempel taler mot privatisering er mulighetene for konkurranse innen sektoren. Er det ikke reell mulighet for konkurranse, så tjener man ikke nødvendigvis noe på å privatisere heller. Et annet er sektorer som krever svært store investeringer, mens det ikke er plass til mange konkurrenter.

      Men er det reelle muligheter for konkurranse, og man sørger for at konkurransen er basert på kvalitet på tjenester, det vil si at brukeren av tjenestene har et valg, og ikke bare lar det være opp til kommunene å velge for brukeren på kommunenes premisser, så har privatisering mange mange fordeler. De viktigste er høy kvalitet, variasjon i tilbud og lite sløsing.

      Og fordi det er så mange måter å slippe private til på, det hele handler om tilrettelegging, så er det så fordummende med en svart/hvitt holdning til privatisering.

      Og når det gjelder at rike kan kjøpe seg tjenester, så beskriver du dagens situasjon. At ting fungerer dårlig slik det er, det er ikke et argument endring. Og en faktor du glemmer i beskrivelsen av dagens situasjon er hvor viktig det er med kontakter i et byråkratistyrt system. Byråkrati er i natur en oppfordring til kameraderi og korrupsjon.

  13. smokingdude Says:

    Og de er villige til å betale for disse tjenestene også, gjennom skatt.

    Det tragiske er at hverken brukerundersøkelser om hvor godt folk er fornøyd med skole, barnehage og sykehus i Norge, eller mangelen på kompenent arbeidskraft i disse yrkene ser ut til å virke inn på de som fastsetter lønna til de som utfører arbeidet i offentlig sektor.

    Når en lærer med lektorutdanning (6 års utdanning etter videregående skole) tjener det samme som en industriarbeider (som ikke har utdanning utover videregående) er noe helt galt fatt.

    Er det rettferdig at en renholder hvert eneste år skal få 10 000 kr mindre i lønnsøkning enn en etatssjef eller en rådmann, når lønna til renholderen allerede er lavere enn den til en gjennomsnittlig uføretrygdet, og renholderne sliter seg ut og ødelegger helsa si for å vaske dassen i barnehager og å plukke opp skolefrukt som er slengt rundt i gangene?

    Selvsagt ikke. Men det er også dette som er to av hovedgrunnene til streiken i Norge.

    Vi må la folk med omtrent lik utdanning og ansvar, ansatt av samme arbeidsgiver, få en lønn som er lik. Vi må la brukerundersøkelsene få noe å si, og vi må sørge for at mangelen på kompetent arbeidskraft i utdanningsyrkene i det offentlige møtes med økt lønn til disse yrkene.

    Vi må sørge for at de som har minst betalt og ødelegger helsa si i jobben får noe igjen for slitet.

    • ukorrigert Says:

      Det som er «helt galt fatt» er gjennomreguleringen. Det er jo i sektorer der lønn fastsettes gjennom sentrale forhandlinger at situasjonen er slik du beskriver.

      Forøvrig er rettferdighet i den forstand du beskriver fullstendig subjektivt.

      For meg så er rettferdighet at man ivaretar individets rettigheter, respekterer individet og gir individene nødvendig trygghet og nødvendige muligheter.

      At noen får mer enn andre har for meg lite med rettferdighet å gjøre. Den typen rettferdighet som bare handler om å sammenligne seg selv med andre er bare oppfordring til evig missnøye og krangling, og til å miste fokus på de viktige oppgavene.

      Og en ting man har fullstendig mistet av syne er hva helsetjenester faktisk dreier seg om: pasientene. De som skal ha pleie.

      Dagens situasjon, dagens politikk, drives av politikere og fagforeninger som har arbeidernes fokus, og bare arbeidernes fokus. Fordi det er fagforeningene som har makt til å sette dagsorden. Dermed handler ikke politikken lenger om kvaliteten på tjenestene.

      For de gamle og syke har ikke egen fagforening og kan ikke gå til streik for å få bedre kår. De kan ikke streike for å få lov til å få bedre tjenester gjennom private tjenester, selv om dette er noe mange ønsker. Og det er egentlig absurd at dette skal forbys dem, fordi fagforeningene er så opptatt av å forsvare sine ideologer i stedet.

  14. smokingdude Says:

    Det er hverken fagforeningene eller de fagorganiserte som setter rammene for hvor mye som skal brukes i offentlig sektor. Disse rammene er bestemt av politikere og byråkrater.

    Når de to sistnevnte gruppene ikke prioriterer lønn og arbeidsforhold for de som arbdeier med syke og eldre mennesker, blir det mangel på kompetente folk som vil jobbe med dette. Da kan pasienter og eldre ikke få de tilbud de har krav på.

    Du fortsetter å hevde at det er ideologi som gjør at folk i Norge streiker. De fleste av de streikende gir blaffen i de fleste ideologier. De ønsker bare en lønn de kan leve med, og at de ikke sakker akterut i lønn i forhold til andre som jobber i samme sektor.

    Det er ikke slik at de eldre, pleietrengende og syke er misfornøyde med de som utfører jobben på institusjonene. De er misfornøyde med at de blir kastet ut av sykehjemmene fordi de som bestemmer er ute etter å spare penger, og fordi det ikke er nok kompetente folk i institusjonene som kan ta hånd om dem.

    Fagforeningene og deres medlemmer har aldri vært ute etter at disse institusjonene skulle sprare penger på å gi et dårligere tilbud til klientene. Da må du rette skytset i en annen retning.

    Så det er nok ikke fagforeningene, sykepleierne og hjelpepleierne som er ute etter å forringe tilbudet til eldre, pleietrengende og syke. Tor du det, kan du like godt gi opp, for da mistror du alle som utfører arbeid i det offentlige for ikke å gjøre jobben sin.

    Og dette uten særlig grunn. I alle brukerundersøkselser om offentlige tjenester kommer de som gjør jobben svært godt ut. Folk i Norge er meget godt eller svært godt fornøyd med de tilbud som blir gitt dem.

    Det er hellerikke riktig at politikere og fagforeninger bare har arbeiderne i fokus. I Norge har vi gjennom mange lover satt rammer for hvilke rettigheter pasienter har, og politikerne fortsetter å love at alle eldre og pleietrengende slkal ha rett på egne rom, og at det skal være en minimumsstandard for hvordan de skal ha det i institusjonene.

    Men det er bare det at dette koster penger, og sentrale og lokale politikere krangler seg imellom om hvordan disse pengene skal komme pasientene til gode.

    Hvem er det, tror du, som kjemper for pasientenes rettigheter? Det er selvfølgelig helsearbeierne. De har kunnskapen på området, og vet hva som skal til for at deres pasienter og klienter skal ha det bra. Det nytter ikke å skylde på de som har greie på saken og gjør sitt for at forholdene skal bli så gode som mulig for at forholdene ikke bedres.

    Det gjennomregulerte norske offentlige tjenestesystem er det som fungerer best av alle modeller vi kjenner til. Dette er grunnen til at alle brukerundersøkelser gir gode resultater, og at vårt land år etter år blir kåret til verdens beste land å bo i.

    Kutter vi i reguleringene, får vi forhold som f.eks. i USA, der man ikke en gang kan gi heltene fra 911 (TwinTower) et anstendig helsetilbud. De reiste med Michael Moore til Cuba i den ikke ukjente dokumentaren SICKO, og i dette landet, der mange lever på grensen av fattigdom, har alle rett til helsetjenester, der kommer det ikke an på lommeboka til millinærer om du kan få en bypass-opersajon eller bli behandlet for KOLS eller hjertefeil.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: