Jeg er ikke religiøs. Som de fleste ble jeg opplært til å tro at Gud finnes. Men jeg ble heldigvis ikke oppdratt til å tro på Gud, utover at vi rituelt ba aftenbønn før jeg skulle sove, da jeg var liten.

Årsakene til at jeg ikke tror på noen gud er flere. Så på tampen av en delvis søvnløs natt, der jeg bli liggende å tenke, så ble jeg inspirert til å ta en liten oppsummering, i nogen lunde prioritert rekkefølge.

Jeg har det ikke i meg

Hovedårsaken til at jeg ikke er religiøs er rett og slett at det ikke ligger for meg. Jeg er den jeg er, med den personlighet jeg har, og det er en autoritets-skeptisk ikke-religiøs personlighet.

Det hevdes at det handler om å åpne seg opp for Gud, og ta imot ham i sitt hjerte. Jeg tror ikke jeg kan det om jeg hadde villet en gang. Kanskje med hjelp av sterke medikamenter, men ikke slik jeg nå er.

Hundre prosent fri vilje er ikke noe jeg tror på. Min personlighet er sterkt knyttet til min fysiske hjerne. Og min personlighet gir meg ikke noe valg. Jeg kan ikke velge å tro på noe jeg absolutt ikke tror på.

Så hovedårsaken til at jeg er ateist er at det å være religiøs ikke ligger i min personlighet i det hele tatt.

Det finnes ingen bevis

Det finnes over hodet ingen bevis for eksistensen av noe gudommelig. Gud eksisterer som en påstand. En påstand gjengitt av autoriteter som ønsker å overbevise, og en samling gamle skrifter, som også er utvalgt for å overbevise. Men alt i alt er det kun påstander, og ingen bevis (verken evidence eller proof).

Samtidig finnes det evolusjonære årsaker til at mennesket er troende. Det finnes politiske årsaker til at mennesker holder liv i religion. Og religion er dessuten en sterk idé som lett sprer seg i mottakelige sinn. At det faktisk finnes en gud er den minst sannsynlige forklaringen på hvorfor religion finnes.

Et ganske talende faktum er at hvilke religioner folk følger er sterkt knyttet til hvor de er født. Det finnes mange religioner, men den religionen de fleste tror på er den de er opplært til å tro på. De fleste forkaster altså alle andre religioner enn den de er opplært til å tro på. Det er ikke mer som ligger bak troen enn det. Og som ateist har jeg bare forkastet den religionen også.

Det finnes altså mange årsaker til at religion lever i våre kulturer. Men få eller ingen bevis for at religionene beskriver noe som har noe med virkeligheten å gjøre.

Supernarsissisten

Så er jeg over på hvor ulogisk det man skal tro på egentlig er.

Påstanden er at Gud er god. Gud elsker oss. Gud vil at vi skal være hos ham.

Men samtidig krever han at vi velger ham. Og vi skal velge ham helt blindt. Vi skal ha null bevis. Gud har faktisk gjort seg svært umake ved å skjule absolutt alt av bevis for sin eksistens, for å sikre seg at vi velger ham mest mulig blindt.

Dette gjør Gud til den ultimate narsissist. Hvilken normal «person» kan sette slike kriterier?

Samtidig er påstanden at gud har skapt oss. Gud har altså skapt meg med evne til å være kritisk, evne til å tenke, evne til å sette spørsmålstegn ved autoriteter – og han forventer at jeg ikke skal benytte disse evnene, derimot skal jeg på bakgrunn av påstander uten bevis kjempe mot min egen personlighet og velge å tro blindt.

Samtidig må vi huske at Gud har skapt alle mennesker. Selv om man ikke godtar min påstand at jeg ikke kan velge å gå mot min egen personlighet, så kommer vi ikke unna at Gud har skapt mange skeptikere. Mange mennesker som meg. Og statistikkens lov om store tall garanterer at mange mennesker aldri vil ta til seg noen gud, fordi de har den personlighet de har, og som de visstnok er gitt av Gud.

Man kommer ikke unna at dersom Gud har skapt menneskene, så har Gud valgt å skape mange mennesker som vil velge bort Gud. Og da samtidig påstå at vi må velge ham for å være hos ham, og at han vil at vi skal gjøre dette – det henger ikke på greip. Det er ikke i nærheten av rasjonelt. Og intet rasjonelt vesen kan forlange noe slikt. Spesielt ikke når det ville vært så fordømt enkelt for Gud å legge igjen litt håndfaste beviser. Noen brennende bokstaver på himmelen hver morgen ville overbevisst meg fort. En liten copyright-melding i genene ville også vært tiltalende.

«Jeg» er den fysiske meg

Som sagt, jeg er den jeg er, gitt av min natur. Vitenskapen har for lengst, til tross for hva hjernevaskede sosiologer, antropologer og kvinneforskere måtte innbille seg (eller synes er interessant), vist at vår personlighet er tett knyttet til vår fysiske hjerne. Vi vet, gjennom å studere endringer i mentale egenskaper som følge av skader i hjernen, hvor mange av våre kognitive funksjoner er lokalisert.

Vi vet at skader ett sted påvirker språk, skader andre steder påvirker syn, skader andre steder igjen påvirker motoriske ferdigheter osv. Men dette er ikke bare overfladiske egenskaper. En skade som påvirker synet ødelegger ikke nødvendigvis selve synet, bare evnen til å forstå det man ser. For eksempel evnen til å gjenkjenne et ansikt, eller evnen til gjenkjenne noe i ene delen av synsfeltet, mens man fort kan sette navn på tingen straks gjenstanden blir synlig også for det andre øyet.

Og ikke minst vet vi at skader i frontallappen, altså foran på hjernen, kan forårsake personlighetsendringer. Vi vet altså hvor (mye av det som skaper) personligheten vår er lokalisert.

Mange av disse resultatene er forøvrig også bekreftet med fMRI-metoder, altså scanning av hjernen for å se hvilke deler som er aktiv når man utfører forskjellige mentale oppgaver.

Det burde også være åpenbart når man ser på effekten av alkohol og narkotika, men også vanlig mat og drikke, at vår personlighet er tett knyttet til vår fysiske hjerne, dens sammenkoblinger og kjemiske balanse.

Det er altså trygt å si at min personlighet er gitt av min fysiske hjerne. Den åpenbare konklusjonen av dette er at når jeg er død, når hjernen min har råtnet bort, så er det også farvel til min personlighet.

Enn så mye jeg skulle ønske at «jeg» kunne leve, om ikke evig, i hvertfall mye mye lenger og se fremtiden og planetens utvikling, så er det ingen ting som tyder på «jeg» vil fortsette å eksistere når jeg ikke lenger har hjernen min til å gjøre meg til den jeg er.

Her kan man selvsagt begynne å snakke om «essensen av meg», men det blir for meg bare å konstruere en rasjonalisering når utgangspunktet har feilet. Det er forsåvidt en god religiøs praksis, og en nødvendighet for å for eksempel bortforklare det ondes problem. Og når jeg i utgangspunktet ikke er motivert for å rasjonalisere religion, så sier det seg selv at det ikke er noe jeg velger å bruke tid på.

Andre grunner

Det finnes flere andre grunner til at det å tro ikke er noe for meg. Hele «himmelen og helvete»-konseptet henger heller ikke på greip. Alle konfliktene som religion bidrar til er en stor turn off. Den gammeltestamentlige Gud er en skikkelig psykopat. Påstander vi får fra religion gir ingen kunnskap om vår eksistens eller svar på såkalte åndelige spørsmål Osv. osv. Jo mer man tenker kritisk på disse tingene, desto mindre rasjonelt blir det å være religiøs eller troende.

Men de viktigste årsakene er altså: Jeg har det ikke i meg, det finnes ingen rasjonell grunn til å tro, det finnes ingen beviser og hele konseptet er selvmotsigende.

I VG leser jeg:

Stridens kjerne står om to krav som transportarbeiderne ikke har fått innfridd, regulering av speditørenes mulighet til å leie inn midlertidig ansatte og en omfangsavtale som regulerer hva de ansatte skal gjøre, og hva de skal ha rett til å gjøre.

– I realiteten dreier det seg om at arbeidsgiverne må respektere norsk lov og våre tariffavtaler. Vi kommer i konflikt for å forsvare norsk lov når det gjelder bruk av midlertidig og innleid arbeidskraft, sier Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet.

Ettersom streik er vårt sikreste vårtegn, så er det ikke lett å finne noen som helst sympati. Like sikkert som at skatten skal angis, og brunsneglene tyter frem, så skal ett eller flere fagforbund ut i streik.

Sist gang jeg husker transportarbeiderne var i streik, så var det når Valla prøvde å presse gjennom den totalt respektløse og individ-fientlige tanke om at det skulle være påbudt å være fagorganisert. Tanken er at det skulle være påbudt å betale kontigent til organisasjoner som i all hovedsak er venstreorientert og markedsfientlige. Og med det ville det også bli påkrevd å delta i de vårlige streikene som fagforbundene benytter seg av for å få gjennom viljen sin, enten man er enig i sak eller ikke. Jeg er evig takknemlig for at Valla er ute av bildet, og at hennes prosjekt er lagt på is.

Mulighet til fagorganisering er et viktig prinsipp. Min mening er at forbundene skal først og fremst være til hjelpe for medlemmene, når de trenger ekstra støtte å hjelp. Men denne organisasjonsretten blir bare mer og mer missbrukt til å drive politikk. Og retten til å slippe å være med på dette kjøret burde være like sterk å klar som retten til å være organisert.

Problemet nå er altså nå at bedrifter som ønsker å utføre tjenester billig ønsker billig arbeidskraft. Det truer selvsagt norske arbeidstakere, ettersom vi har kunstig høye lønninger i dette landet. De er kunstige, fordi forskjellen kun kan opprettholdes gjennom lover og regler som hindrer flyt av arbeidskraft og som hindrer at markedet kan sette lønninger etter hva arbeidskraften faktisk er verdt. Dette er en ond sirkel, fordi de store forskjellene medfører stadig nye utfordringer for å hindre utenlandske arbeidstakere å presse ned lønningene. Og dermed opprettholdes de kunstige forskjellene.

Det man synes å være redd for er utenlandske arbeidere som kommer for å ta jobbene til nordmenn. Den mer politisk korrekte forklaringen er at man vil ivareta norsk lov. Og jeg er forundret over at begrept «sosial dumping» ikke er brukt denne gangen.

Men norsk lov, den ivaretas av politi og domstoler. Bryter noen loven, så kontakt politiet. Det er ikke opp til fagforbundene å håndheve loven.

VG påstår i en artikkel at Google har vært inne på datamaskiner og samlet sensitive personopplysninger med sine biler, når de har kjørt gatelangs og samlet bilder til Google Streetview.

Det er i beste fall direkte feil, og i verste fall grov løgn.

VG slurver med sannheten

Det Google har gjort er noe jeg kunne gjort i dag, med laptoppen min. Det krever verken spesielle datakunnskaper, spesielt utstyr, eller tid og innsats. Og Google har heller ikke brutt seg inn på verken nettverk eller PC’er.

Det Google har gjort er følgende:

De har kjørt forbi huset ditt. Mens de tok bilder har de samtidig sjekket om det finnes noen åpne nettverk i nærheten. Og dersom det har vært et åpent nettverk, så har de lagret noe av den informasjonen som tilfeldigvis har flydd gjennom lufta akkurat der og da. Det er det siste som er problemet, og som Google nå hevder er gjort med en feiltakelse.

Det jeg synes er greit å være klar over er:

  • Dette er et lite og tilfeldig utvalg av data, fordi det kun er data som var i lufta i den korte stunden Google brukte på å kjøre forbi.
  • Dette er data som brukeren selv publiserer (sender ut) ubeskyttet, og som dermed i utgangspunktet er tilgjengelig for hvem som helst som er i nærheten.
  • Dette er IKKE, i motsetning til VG sin påstand, spesielt personopplysninger eller sensitive data.
  • Google har IKKE, i motsetning til VG sin påstand, brutt seg inn på noens datamaskiner eller nettverk.
  • Dette er, som sagt, noe hvem som helst kan lagre dersom de er i nærheten av usikrede trådløse nettverk med en datamaskin. Det finnes gratis programvare med denne funksjonaliteten.

Google påstår at denne datainnsamlingen er en feiltakelse. Altså Google har helt bevisst kartlagt hvor det finnes åpne trådløse nettverk. Men feiltakelsen er dataprøvene, fordi disse ikke var en del av planlagt innsamling. Det var, i følge google, eksperimentell programvare. Google har nå isolert dataene, og gir nå en tredjepart oppgaven å analysere dataene for å se hva Google faktisk har samlet inn.

Man kan godt være skeptisk til Googles enorme mengde informasjon om oss vanlige mennesker, og våre internettvaner. Men slik direkte feilinformasjon, som VG her har publisert, er det allikevel ikke grunnlag for. De fungerer bare villende (som man tydelig seg av enkelte andre som blogger om denne artikkelen) og er bare egnet til å skremme og forvirre (og det er derfor jeg skriver denne forhåpentligvis oppklarende posten).

Og i forhold til EUs datalagrinsinitiativ, som nå ser ut til å også bli gjennomført i Norge, så er denne informasjonen som Google her har samlet inn et piss i havet. Hvis man er redd for hva kommersielle selskapet finner på med litt overfladisk data, så burde man være livredd for hva myndighetene kan finne på med sin systematiske og grundige lagring av informasjon.

It is not that atheists can’t be good people, but if death is eternal and life meaningless, why should you do the right thing?

Plukket fra en diskusjon på nett, og et argument mange sikkert har hørt eller lest i en eller annen form.

Det som er så fascinerende med dette argumentet er konsekvensen. Er det virkelig slik at religiøse mennesker (i hvertfall de som presenterer argumentet) ikke har noen som helst grunn til, eller føler trang til, å være snille, utover fordi der er hva de tror sin gud forventer? Har disse menneskene kun religiøse årsaker for å opptre på en god måte?

Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke religiøse mennesker slutter å oppføre seg godt selv om de en dag skulle kaste religionen på dynga.

Den største glede man kan ha, det er å gjøre andre glad.

En smule idealistisk, men ikke uten sannhet. Jeg har hjulpet mange mennesker i mitt liv, selv i situasjoner der ingen har visst at jeg har hjulpet. Dersom jeg legger et feilpostet brev i riktig postkasse, og ingen vet at jeg gjorde det, og jeg ikke får takk fra noen, så gjør jeg det allikevel. Det er den riktige handlingen, og det føles positivt. Og som ateist forventer jeg ikke min lønn i himmelen heller.

Så for å spørre retorisk: På hvilket tidspunkt frarøver religionen det naturlig gode i menneskene?

Svaret er selvsagt at religiøse mennesker er ikke gode bare for å tjene sin religion. De er gode av de samme grunner som vi ateister er det. De bare glemmer det i sin iver etter å score retoriske poeng i diskusjoner, og når de forsøker å rasjonalisere sin, i natur irrasjonelle, tro.

Ofte hevdes det at vitenskapen kan ikke gi svar på åndelige spørsmål, men at religion kan gi slike svar. Det er selvsagt tullball. Det er tullball fordi religion gir ikke svar i det hele tatt. Religion serverer påstander: slik og sånn er det, fordi det er Guds vilje. Men hvordan vet man hva som er Guds vilje? Hvordan vet man at påstandene medfører riktighet og er noe mer enn bare påstander?

Jeg forventer at noe som skal kalles et svar er knyttet til fakta, og at man har et grunnlag for å vite at det er snakk om fakta. Det krever en viss form for bevis (evidence, ikke proof), og en viss grad av etterprøvbarhet. Religion kan ikke gi oss dette, bare påstander.

Vitenskapen kan derimot gi oss forklaringer på hvordan det gode i oss har oppstått: Genene som gjør oss samarbeidsvillige vil ha en overlevelsesmessig fordel. Jeg er hjelpsom ovenfor andre mennesker fordi jeg har gener som har gjort meg slik. Og et samfunn med mennesker som hjelper hverandre vil gi individene større overlevelsesevne.

Men det er også en viss andel mennesker som er mindre snille blant oss, mennesker som snylter på flertallets godhet. For i et samfunn av gode mennesker vil det ha en viss fordel å snylte og utnytte andre. Men blir det for mange snyltere, så tjener ingen på det lenger.

På den måten vil det oppstå en slags balanse mellom et flertall som har gener som gjør oss snille, og et mindretall som utnytter flertallets godvilje.

Kan religion gi oss slike svar og kunnskap? Selvsagt ikke. Religion serverer tomme påstander. Vitenskap, matematikk, statistikk, spillteori … gir oss reell kunnskap og forståelse. Også i forhold til åndelige spørsmål!

Nå vil noen hevde at det finnes masse god filosofi innen for religion også. Det er jeg faktisk enig i. Men jeg vil si at den filosofi som er basert på et religiøst fundament, altså religionens dogmatiske påstander om guders vilje, er ikke en del av den. Kan ikke filosofien begrunnes rasjonelt, så er det heller ikke god filosofi. Så den gode filosofien vi finner blant religiøse tenkere er kun den filosofien som ikke har et religiøst fundament.

A man’s ethical behavior should be based effectually on sympathy, education, and social ties and needs; no religious basis is necessary. Man would indeed be in a poor way if he had to be restrained by fear of punishment and hope of reward after death.

Albert Einstein

Datalagringsdirektivet

mai 12, 2010

Hva frykter du mest? Kriminalitet og terror på den ene siden, eller statlig maktmisbruk på den andre?

Dette spør Elin Ørjaseter retorisk i en kommentar på e24.no.

Det var et interessant spørsmål, Ørjasæter, ettersom svaret åpenbart (for meg) er det motsatte av det du legger opp til; Statlig maktmisbruk er langt farligere enn kriminalitet og terror.

Ta en kikk rundt i verden, og ta en kikk på historien. Langt de fleste lidelser påført mennesker av andre mennesker er et resultat av (bl.a) statlig maktmisbruk. Korrupte maktregimer og diktaturer som undertrykker befolkningen, for ikke å snakke om stater i krig, har fart langt verre med folk enn det terrorisme og kriminalitet noen gang har gjort.

Jeg vil til og med hevde at det meste av terrorisme er et resultat av statlig maktmissbruk. Ofte direkte, men også er sammenhengen ofte indirekte. Det hat mot vesten som finnes i muslimske land kommer fra en tro på at vesten, spesielt USA, er vantroende undertrykkende maktmissbrukende kulturimperialister. En holdning som fyres opp under av regimer som selv virker begrensende på landenes kulturelle og økonomiske utvikling. Samtidig legger de skylden for dette på vesten, gjerne ved å begrense ytringsfrihet og selv kontrollere medienes uttalelser.

Og selv, selv frykter jeg norske sosialisters maktovergrep mer enn jeg frykter terrorisme. Norske sosialister prøver jo stadig vekk å hindre, noen ganger til og med forby, private aktører innen helse og omsorg. Jeg skal selv bli gammel en dag, og jeg er livredd for det helseregimet som statlig maktmissbruk påtvinger oss!

Respekt for individets rettigheter må ligge i bunnen av alt vi gjør. Stater, lover, næringslivet, samfunnet, ideologier – verdiløse institusjoner i seg selv. Deres verdi ligger KUN i hvordan de tjener samfunnets individer. Og da kan vi ikke begynne å tråkke på individets rettigheter for å forsvare disse.

Jeg har sterk tro på demokratiet, ikke pga. demokratiets fortreffelighet, men fordi kun i form av et demokrati kan individets rettighet til å være med å bestemme over samfunnet ivaretaes. Men demokratiet er ikke en garanti mot statlig overgrep, tvert om kan en missforstått tro på at «flertallet har rett» brukes som argument for overgrep mot individet. Men et velfungerende demokrati, et demokrati med en sterk konstitusjon som begrenser de folkevalgtes mulighet til å lage lover som går ut over individets rettigheter, kan fungere som en forsikring mot at statens overgrep går for langt. Vi kan kaste våre ledere og erstatte dem med nye. Men bare hvis konstitusjonen respekteres og befolkningen er seg bevisste på individets rettigheter.

Så, Elin Ørjasæter, jeg frykter statlig overgrep langt langt mer enn jeg frykter terrorisme. Og jeg tror at den beste måten å bekjempe terrorisme på sikt er nettopp å hindre statlig overgrep, og sette individets rettigheter først.

Med andre ord, jeg forlanger grundig begrunnelse for at datalagringsdirektivet er nødvendig, fungerer, og ikke vil bli missbrukt, før jeg kan akseptere en slik krenkelse av individets integritet.

They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.

– Benjamin_Franklin

NRK-avgiften, ja jeg kaller den det, er det på tide å gjøre noe med. Det er meningsløst med en egen betaling spesielt til dette, da det fungerer som en luksus-avgift. Og flate luksus-avgifter er noe som rammer de fattigste tyngst.

Det er lenge siden TV gikk fra å være luksus til å være allemannseie, og den viktigste kilden til å holde seg oppdatert om hva som skjer i samfunnet. Det vil si, Internet har kanskje tatt over den rollen. Men når man nå lukter på en utvidelse av avgiften til å også gjelde PCer og mobiltelefoner(!) , så er følgende argument fortsatt relevant: Muligheten til å holde seg oppdatert om samfunnet og følge aktuelle nyheter skal ikke belegges med egne avgifter!

Her ser jeg to muligheter:

  • Den sære støtten til NRK fjernes i sin helhet
  • NRK får bevilgninger over statsbudsjettet

Dagens ordning anser jeg som uakseptabel.

Dersom NRK skal behandles spesielt, med bevilgninger andre norske TV-kanaler ikke får, så må det følge med et ansvar og forpliktelser. Det gjør det meg bekjent allerede i dag, uten at jeg har oversikt over hva disse innebærer.

Det jeg tenker på i denne omgang, (uten at det utelukker andre punkter) er tilgjengelighet. På ALT innhold NRK leverer. Altså både via TV, radio og Internett. Kommersielle kanaler som driver uten statsstøtte kan i prinsippet gjøre hva de vil, selv om de selvsagt ikke er fritatt for kritikk.

Men NRK bør ha klarere forpliktelser så lenge de finansieres av skattebetalerne. Og min klare oppfatning er at de må forholde seg til samme regler for å publisere innhold i åpne og fritt tilgjengelige format som resten av det offentlige. NRK er flinke i forhold til radiokaneler og sinn nett-TV løsning. Men løsningen som ble benyttet til OL-sendinger tidligere i år, Silverlight, utelukker i praksis brukere av Linux. På tross av at vi også har betalt NRK-avgiften.

Det er ille nok at man må betale Microsoft-skatt når man kjøper PC (man må så godt som over alt betale for Windows, uavhengig av om man ønsker produktet eller ikke), men samtidig skal man ekskluderes fra innhold på nett man har vært med å betale for.

Det er altså på tide å fjerne NRK-avgiften, enten helt eller erstatte den med bevilgninger over statsbudsjettet. Og i tilfelle siste alternativ, gi NRK klare forpliktelser i forhold til (skatte)betalerne.

James Randi er en tryllekunstner som har viet store deler av livet til å avsløre påstander om overnaturlige evner, kvakksalveri og annen overtro.

Randi er også grunnlegger av James Randi Educational Foundation, som utlover en million dollar til den som kan demonstrere overnaturlige evner under kontrollerte forhold. Ikke overraskende er det ennå ingen som har kunnet gjøre krav på disse pengene. Så her er det noen muligheter:

  • overnaturlige evner slutter å fungere under kontrollerte forhold
  • ingen kvakksalvere er interessert i penger (på tross av at alternativ-industrien er big business)
  • ingen med overnaturlige evner er interessert i at verden skal bli overbevist om at slikt finnes

En siste mulighet er at alt dette bare er tull og tøys og overtro.

Randi har også utfordret Snåsamannen:

Snåsamannen har etter medieoppstyret rundt seg nå sagt at han ikke lenger vil uttale seg. VG Nett var tirsdag i kontakt med forfatter Ingar Sletten Kolloen, som har skrevet boken om Snåsamannen. Han sier han er sikker på at Joralf Gjerstad ikke vil kommentere utfordringen. Kolloen har heller ingen kommentar til saken.

Hvis WordPress tillater så følger en TED talk fra 2007 med James Randi, der han bl.a tar en overdose homeopatisk sovemedisin:

Om det ikke fungerer å embedde den videoen så er linken: http://www.ted.com/talks/lang/eng/james_randi.html