Løgn, fordømt løgn og lønnsstatistikk

mai 28, 2010


To påstander, begge er sanne:

  • I Norge er kvinners lønn 85% av menns lønn.
  • Det er ingen statistisk signifikant forskjell på kvinners og menns lønn i Norge.

Hvordan kan begge utsagn være sanne samtidig? Bruk av statistikk og vinkling.

Begge påstander kan dokumenters i samme dokument: NOU 2008: 6, Kjønn og lønn, Fakta, analyser og virkemidler for likelønn

Nærmere bestemt kapittel 4 Kvinners og menns lønn. Her står:

Når vi kontrollerer for arbeidstid og beregner forskjellen mellom kvinners og menn lønn, som månedslønn eller timelønn, utgjør kvinners lønn om lag 85 prosent av menns lønn, …

Dette er altså gjennomsnitts lønn per tidsenhet for kvinner og menn. Uavhengig av yrke, stilling, utdannelse osv. Men kontrollere man for slike faktorer så får man et annet resultat:

Den siste kontrollen for stilling i samme bedrift reduserer forskjellen til mellom 0 og 4 prosent og er ofte ikke statistisk signifikant.

Altså, fakta er: For samme stilling i samme bedrift er det ikke signifikante lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Det betyr at alle lønnsforskjeller er grunnet forskjellig yrkesvalg. Kvinner tjener mindre fordi de velger andre yrker og andre stillinger enn menn. De tjener ikke mindre på grunn av diskriminering.

Audun Lysebakken forklarer politikernes tankemåte:

En minister kan ikke gå inn i borgernes individuelle valg. En minister må synliggjøre de skjulte strukturene som ligger bak frie valg. Hvorfor velger et flertall av kvinner noe som de, på sikt, taper økonomisk på? Er det fordi arbeidslivet ennå ikke godtar konsekvensene av at menn også er foreldre? Jeg ser det som et mål å legge til rette for at både kvinner og menn, mødre og fedre får reelle muligheter til å velge både familie og jobb, ikke enten- eller. Det er et stykke vei frem dit.

Men er de skjulte strukturene synliggjort? Er det noen som peker på slike konkrete strukturer i debatten? Vet vi at disse finnes i det hele tatt? Eller kan det tenkes at kvinner og menn faktisk prioriterer forskjellig, at kvinner oftere velger stillinger med mer trygghet, og sjeldnere satser på lederjobber enn menn, fordi kvinner og menn er forskjellige?

Inntil noen kan påvise eller sannsynliggjøre de strukturene som Lysebakken hevder ligger bak kvinners «frie valg», så velger jeg å tro at de kun eksisterer som rasjonalisering for valgt politikk, og ikke ligger til grunn for valgt politikk. Jeg forholder meg IKKE til løse påstander som fakta.

«En minister kan ikke gå inn i borgernes individuelle valg,» hevder Lysebakken. En finurlig formulering, som forsåvidt er riktig. På tross av at det er dette Arbeiderpartiet forsøker å gjøre stadig vekk ved detaljregulering som å kun gi økonomisk støtte til de som velger barnehage, ønske tvunget 50% deling av fødselspermisjon og liknende.

Men det en minister skal gjøre er å ta vare på samfunnets individer, sørge for at det enkelte individ behandles rettferdig (altså korrekt i forhold til lover og regler) og at det enkelte individs rettigheter ivaretaes. Når kvinner og menn får lik lønn i like stillinger, så er det rettferdighet. Individet diskrimineres ikke.

Statistiske forskjeller handler om politisk ideologi, i dette tilfellet begrunnet med imaginære skjulte strukturer. De handler ikke om individene. Og påtvinge oss politikernes ideologi, samfunnsstrukturer som ikke er der for å ta vare på individene men for å oppfylle politikernes visjoner om hva samfunnet skal være, er etter min mening noe politikerne ikke bør drive med.

Fortjener sykepleiere høyere lønn? Det er godt mulig. Men det er en sak som må vurderes ut fra sykepleiernes stilling, og ikke ut fra «likelønns»-ideologien, eller basert på sammenligning av lønnsnivå mellom to vidt forskjellige yrkesgrupper. Yrkesgrupper med forskjellig type arbeid, forskjellig arbeidstid, forskjellig jobbsikkerhet, forskjellige pensjonsordninger, forskjellig karrieremuligheter osv, slik man gjør når man sammenligner sykepleiere og ingeniører. Noe jeg har sett har vært populært å gjøre i likelønns-debatten.

Paradoksalt nok tilhører også sykepleiere en arbeidsgruppe som har aktivt gått inn for å ikke ha mulighet til individuelle lønnsforhandlinger. Slikt gir kanskje en trygghet, men det gir selvsagt også utslag på lønnsstatistikken.

Likelønnskampen slik den kjempes i dag handler ikke om individer. Individer har lik lønn i like stillinger. Det handler om ideologi, og å missbruke statistikk for å fremstille situasjonen annerledes enn den faktisk er. Og streik som utpressingsmiddel for å tvinge gjennom slik ideologi er antidemokratisk og grovt missbruk av streikeretten.

Advertisements

16 Responses to “Løgn, fordømt løgn og lønnsstatistikk”

  1. Tom Says:

    Takk. Målet er tydeligvis ikke lenger å lønne menn og kvinner likt, men å lønne alle yrker og stillinger likt. Da kan vi liksågodt vende oss mot hammeren og sigden..

  2. Anonym Says:

    Jeg har 7 års utdannelse med mastergrad pluss pluss, og tjener godt mindre enn en sykepleier.. http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-nyhet?p_document_id=292567


  3. […] også min nye post “Løgn, fordømt løgn og lønnsstatistikk” om manipuleringen av statistikk som ligger bak illusjonen om at kvinner og menn ikke får likt […]


  4. Bra post, hadde lest begge påstandene før og var faktisk usikker på hva som var sant. Tror jeg er mer sikker nå.

  5. bastianblogg Says:

    Likelønn handler om at «kvinneyrker» skal tjene mer bare fordi det er kvinner i dem…..

    Ser ikke logikken i å betale like mye til sykepleieren som til ingenøren.

    • ukorrigert Says:

      Lysbakken forklarer «logikken». Det er fordi man tror det finnes skjulte strukturen som holder kvinner tilbake.

      Men når skal man ta tak i de skjulte strukturene som gjør at jenter får bedre karakterer på skolen, og at menn sitter lengre i fengsel og dør tidligere?

      Ja til kunstig heving av gutters karakterer i skolen! Ja til lengre straffer for typisk kvinneforbrytelser! Ja til tidligere pensjonsalder for menn, så de ikke sliter seg ut og kan leve lengre!

      Vi må bekjempe de skjulte strukturene!


  6. […] En annen blogg som også treffer spikeren på hodet. […]


  7. […] fullstendig tøvete. Kvinner og menn har lik lønn for lik stilling. Likelønnskommisjonens rapport bekrefter at innen samme stilling er forskjellen i lønn mellom kvinner og menn stort sett ikke statistisk […]


  8. Det er også slik at dersom du regner med nevnte pensjonsordninger og ubetalt overtid, så forsvinner forskjellen på 15%, noe bladet Kapital har påvist, samt Tom Colbjørnsen – mindretallet i likelønnskommisjonen, men det visste du kanskje fra før?

  9. Lars Tuff Says:

    Bakgrunnen for at årets lønnskamp i offentlig sektor er en såkalt «likelønnskamp» er den dokumenterte «mindrelønnsutviklingen» til yrker i det offentlige, med et flertall av kvinnelige arbeidstaker.

    Det faktum at denne mindrelønnsutviklingen har funnet sted, er godt dokumentert, og akseptert av arbeidsgiversiden i ofentlig sektor og av de politiske partiene.

    Den likelønn det er snakk om her, er derfor ikke først og fremst likelønn mellom kvinner og menn i samme yrker, men mellom ‘kvinner’ og ‘menn’ i med lik utdanningslengde, sammenlignbart ansvar og krav til arbeid.

    Det at du har valgt et bestemt yrke bør vel ikke nødvendigvis bety at du skal tjene mindre og mindre i forhold til andre etter som årene går? Eller er økte lønnsforskjeller et ideal i seg selv?

    I så fall kan vi jo bare fortsette å gi mer og mer til de som har mest fra før.

    Mindrelønnsutviklingen ble lovt kompensert av arbeidsgivere og av de rødgrønne partier, i en valgkamp de gikk seirende ut av. De fagforeningene som streiker, steiker fordi de mener både KS og regjerningen løper fra sine løfter, hver på sin måte.

    KS kommer med et tilbud om 3% sentrale tillegg 0,3% under tilbudet til de statsansatte, og krever at den neste prosenten skal deles ut ved lokale forhandlinger, til tross for at fagforeningene motsatte seg «lønnsutjevning» i de lokale forhandlingene fra starten av, og har gjort det i hver eneste forhandlingsrunde i årevis. Dette nettopp fordi mange års erfaring viser at de som har mest fra før får mest av potten i de lokale forhandlingene.

    Rammene er for små (4%) og at 1/4 skal forhandles lokalt, kan ikke aksepteres.

    Regjerningen har ‘moderert’ sine løfter fra den jevne valgkampen, som kanskje ble avgjort av nettopp disse løftene, og kom etter valget med vage utspill om at ‘dette var noe man fikk se på’. Da sannhetens time kom, og det sto om nettopp denne saken i tarifforhandlingene, får vi så høre at ‘dette må partene ordne opp i sjøl, innenfor de rammer de har til rådighet’.

    Så streiken handler ikke først og fremst om ideologi, men om en dokumentert mindrelønnsutvikling som både KS og regjeringen har lovt å gjøre noe med.

    Den handler ikke først og fremst om lik lønn for likt arbeid, men om at gapet mellom lønningene til ansatte i kvinnedominerte og mannsdominerte yrker ikke skal fortsette å øke.

    Det er jo slett ikke slik at alle de som er i fagforeningene som deltar i streiken er enig med Lysbakken. Personlig vil jeg si at jeg driter i hva Lysbakken måtte si, om skjulte strukturer, så lenge han holder seg til det de fleste velgerne antok han og hans regjeringskolleger sto for i valgkampen.

  10. smokingdude Says:

    En av de strukturene som hjalp godt til ‘å holde kvinennen nede’ er en overføring av forhandlingsansvaret for lærer(innen)e fra Staten til KS, utført av Kristin Clemet i 2002.

    Erfaringer med samme modell fra Sverige viste at dette ville bidra til å svekke lærernes reelle forhandlingsrett om egen lønn.

    Etter overføringen kunne regjerningens ansvarlige statsråd skylde på kommunene, fordi de ikke prioriterte lærer(inne)ne godt nok i lønnsoppgjørene, og KS kunne på sin side skylde på regjerningen fordi rammene var for små. Dette har vi nå sett i 4-5 lønnsoppgjør på rad.

    Nytt av året er det jo at KS ved permitteringer overfører avlønningen av lærer(inne)ne til staten via NAV-systemet, mens KS selv ikke en gang trenger å betale for den såkalte ‘arbidsgiverperioden’ i permitteringstida til egne ansatte.

    En annen av (de skjulte) strukturene er jo Lysbakken selv, som partipolitisk er for likelønn, men i regjering holder kjeften godt lukket og lar vær å mase på statsminister og finansminister om mer lønn til kvinneyrkene i offentlig sektor, i likhet med mange av sine partikolleger.

    Slik sett blir han for sine viktigste velgergrupper en usynlig struktur rundt ‘Kongens bord’ når den viktigste saken for kvinnevelgerne i SV skal avgjøres. Det er bedre om Lysbakken åpner kjeften når han har noe fonuftig å si en å komme med alt dette tåkepratet.

  11. smokingdude Says:

    Jeg ser det som et mål på sikt at politikere står ved sine løfter og holder fast ved den politikk de har programforplitet seg overfor sine velgere på å innfri.

    Men en borger kan jo ikke gå inn i en ministers frie valg. En borger må bare synliggjøre de skjulte stukturene som ligger bak disse valgene.

    Hvorfor velger et flertall av SV-statsrådene, noe som de må vite at deres parti på sikt vil tape stemmer på? Er det fordi samfunnet ikke kan godta at en statsråd også er en partipolitiker fra SV?

    Jeg ser det som et mål at en SV politiker kan være både SV-politiker og statsråd, ikke enten-eller. Men det er vel et stykke vei fram dit? 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: