I diskusjoner og debatter og andre sammenheng kommer man stadig vekk borti at det argumenteres med at «årsaken til situasjonen er …»

«Årsaken» er bestemt form entall, og antyder dermed at det er snakk om kun en enkeltårsak til en situasjon. En erkjennelse jeg har gjort er at dette i de aller fleste tilfeller er feil og fordummende. Feil fordi det så godt som aldri er bare en enkelt relevant årsak. Fordummende fordi man gjør debatten og løsningene fokusert på ett enkelt felt, når en helhetlig løsning er det som må til. Og også fordummende fordi det for ofte fører til en krangel mellom min og din årsak.

Dette var noe jeg begynte å bli bevisst på en gang jeg var i en diskusjon om konsekvensen av religion. Jeg påsto at religion, Islam spesifikt, forårsaker mye faenskap, og for eksempel er en årsak til at kvinner må dekke seg til og undertrykkes, og at steining og pisking fortsatt er straffemetoder som benyttes en del steder rundt i verden. Motpåstanden var at årsaken til slik praksis ikke var religion, men kultur. Undertrykking av kvinner og steining/pisking kom av kulturen.

Det er lett å se hvordan en diskusjon fort låser seg i en krangel om hva som er årsaken, mens det i virkeligheten er et samspill mellom flere årsaker, mellom religion og kultur, der kultur former den lokale religiøse praksis, og religion er med på å bevare maktstrukturer og dermed virker konserverende på kulturen. Det er flere årsaker, og et samspill mellom disse. Og diskusjonen burde dreid seg om hvordan religion og kultur fører til steining og kvinneundertrykking.

Et annet eksempel finnes i diskusjonen som fulgte mitt forrige innlegg om SVs holdninger til tunnel for å løse køproblemene over Røa i Oslo. Her hevder min motpart at «Det løser som du sier ingen problemer å appellere til bilistene på den måten. Men det er fremdeles de som skaper problemet (Min utheving.) Altså hevdes det at det er en enkeltårsak til kødannelse. Mens i virkeligheten er det en mengde årsaker: «folk skal på jobb samtidig, samfunnets tidspress, ikke godt nok kollektivtilbud, antall mennesker i samfunnet, veienes standard og kapasitet, osv.» Å bare se en av årsakene fører til at man blir begrenset også når det gjelder å se løsninger på problemene.

Min oppfordring er å bytte ut «årsaken» (og likende i bestemt form entall) med «en viktig årsak», «hovedårsaken» eller tilsvarende. Ikke bare ser det mer reflektert ut, men man blir faktisk også tvunget til å reflektere ett lite sekund eller to ekstra for å identifisere årsakens plass blant de andre mer eller mindre relevante årsakene.

Reklamer