Hjernevask er et viktig program med et viktig tema

april 1, 2010


Harald Eia har med serien Hjernevask laget en særdeles god og viktig programserie om vitenskap.

Jeg har alltid ment at de beste filmene er de som forteller en historie som illustrerer et tema, fremfor de som prøver å være for eksplisitt i sin temafremstilling. Det er dette Eia gjør i Hjernevask. Historien Eia forteller handler om hvordan biologien har innflytelse på hvordan vi som mennesker er, og hvordan dette blir ignorert av en del forskere. Temaet som omhandles er hvordan ideologi og politikk styrer forskerne, og hvordan vitenskapen er satt til side.

Og nettopp dette temaet har gått mange, kanskje de fleste, av Hjernevask-kritikerne hus forbi, der de kritiserer Eia for å ikke intervjue den og den forskeren, for å ikke gi en balansert nok fremstilling av arv og miljø-spørsmålet, rett og slett for å ha laget et annet program enn det de helst ville laget selv.

Feilaktig og uredelig hevdes det at Hjernevask fremmer ideen om at kun arv/biologi er viktig, på tross av at ingen av forskerne på Eias side har tatt det standpunktet. De eneste som er bastante er de som hevder at miljøet har alt å si, og som dermed sier at hjernen er 100% plastisk, men som ikke har noe vitenskapelig belegg for denne påstanden om hjernens biologi. For det er noe man bør merke seg: Påstanden om at hjernen er 100% plastisk er faktisk en svært bastant påstand om hjernens biologi.

Selv synes jeg Eia har truffet blink, og at temaet er viktig og interessant. Fordi det er viktig å forstå hvor mye politikk og samfunn påvirker hvordan forskning foregår, og ikke minst hvordan forskning formidles. Spesielt siden begrep som «forskning viser» og «vitenskapelig konsensus» alt for ofte brukes som autoriteter i debatter. Disse autoriteter må etter min mening avkles, den typen argument avvises, og de gode argumentene må på plass i stedet.

Eia er helten for tiden. Jeg er en stor fan. Det eneste jeg savner er et mer direkte oppgjør med hvordan forskning faktisk foregår i praksis. Det er supert at arrogansen («tror du virkelig på den dårlige amerikanske forskningen der, haha!») og ignoransen («jeg synes ikke det er så viktig») som preger enkeltforskere. Men enda viktigere ville det vært å vise de holdninger som eksisterer i forhold til hva forskning faktisk er. Vi har samfunnsvitere i dette landet som i helhet avviser at den vitenskapelige metoden kan brukes innen deres felt. Og det er skremmende holdninger.

Jørgen Lorentzen, som nok er den personen som står igjen mest naken etter denne serien, har klaget serien inn for PFU. Dermed har hele intervjuet med han nå blitt publisert av NRK. Det gleder jeg meg til å se, det er alltid fint å få satt enkeltutsagn inn i sin kontekst.

Reklamer

13 Responses to “Hjernevask er et viktig program med et viktig tema”

  1. judith Says:

    kunne ikke sagt d bedre selv.
    føler virkelig du satte spikeren på d mange ikke har skjønt.
    E syns programmet e veldig viktig, og en smule forstyrrende.
    e går på Uio, og er ganske skuffa over lærerne mine, og professorene som bare ler og avviser alt de ikke mener er «viktig».
    da begynne man å lure på om man får ett komplett bilde i undervisningen, når de bare unngår alt som ikke er interessant i deres forskning.

    d merkelige er jo også at universitet skal være et samlingspunkt for kunnskapstørste.
    d virker jo som om de allerede har tatt sine slutninger, og nekter å vike en millimeter fra de.
    å benekte biologi som en del av bildet er ren idioti.

  2. John Says:

    Legger du ut en liten oppsummering av hele suppa når du har sett det eller. Orker ikke se hele selv =)

    • ukorrigert Says:

      Sorry for at kommentaren din ikke dukket opp før nå. Den gikk i spamfilteret.

      Var det opp til meg, så kommenterte jeg inngående hver eneste episode. Men tiden strekker ikke til. Ikke på langt nær.

      Med andre, det kommer helt an på om jeg finner tid og inspirasjon til det.

  3. Silur Says:

    Når vitenskapsmenn/kvinner ikke vil forholde seg til biologiske forskjeller, så er det vel fordi de er redd for at dette skal gi vann på mølla til de som prøver å få kvinner tilbake til kjøkkenbenken. Men at det finnes forskjeller i folks hormoner som igjen skaper forskjellige interesser, betyr ikke at ingen kvinner liker tekniske fag eller at ingen gutter har interesse for å jobbe med mennesker.
    Forskjellige menn har forskjellig testosteron- og østrogennivå og det har kvinner også. Men kvinner har jo generelt høyere østrogennivå og menn mer av testosteron. Disse hormonene påvirker vår adferd, som alt annet av vår kjemiske sammensetning. Det viser seg altså at jo mer testosteron i fosterlivet jo mer ”teknisk” orientert og mindre sosialt orientert er barnet. Vi kan si at jo mer testosteron, jo mindre empati har mennesket. Man kan se på ”bolere” som har tatt ekstra testosteron for å øke muskelstyrken sin, de blir mer aggressive og brutale.
    Men evolusjonen prøver alltid å få en art til å overleve og da tilstreber den et passelig nivå for begge kjønn som gjør at kjønnene kan formere seg og deretter samarbeide om å ta vare på barna slik at hele familien overlever. Derfor er det meningen at kjønnene skal jobbe sammen mot felles mål, selv om menns tilnærming til familien kan være litt annerledes enn kvinnens. Begge kan bidra på sin måte.
    Med alderen synker de fleste menn sitt testosteronnivå. Er det derfor bestefedre er mer innstilt på å ta vare på barnebarna enn unge fedre som er mer innstilt på jobb og karriære, konkurranse med andre hanner? Dette er interesant og betyr ikke at det ene kjønn er mindre verdt enn det andre. Forskningen viste jo at jenter var like flinke i matematikk og fysikk som gutter, så det var ingen grunn til at de skulle velge andre yrker bare ut fra evner.
    Jenter har altså evner til det samme som gutter, men mange jenter har ”mykere” og mer sosiale interesser og mange gutter mer ”tekniske” interesser. La oss akseptere dette, men vi må også akseptere at noen jenter faktisk ønsker å jobbe med mer tekniske fag uten å gjøre dem til noe unaturlig for det. Individer er forskjellige, det handler ikke bare om kjønn. Hvert menneske har litt forskjellig kjemi. Det er overforenkling som er farlig.

    • ukorrigert Says:

      >Når vitenskapsmenn/kvinner ikke vil forholde seg til biologiske forskjeller, så er det vel fordi de er redd for at dette skal gi vann på mølla til de som prøver å få kvinner tilbake til kjøkkenbenken.

      Lorentzen sa det vel nesten rett ut i gårsdagens program om sex. Husker ikke sitatet ordrett, men utsagnet gikk på at dersom noe antydet biologiske forskjeller på kvinner og menn, så lyser det rødt lys for kjønnsforskere.

      Agendaen og den motivasjonen er klar.

  4. Harald Fleischer Says:

    Kampen om vi skal oppfatte oss som determinert av arv ELLER miljø er interessant som et ideologisk prosjekt, men samtidig også temmelig tragisk. Begge posisjonene er sterkt politiserte og representere to ulike misforståelser.
    Det burde være forholdsvis åpenbart at vi blir påvirket BÅDE av arv OG miljø. Dette at vi påvirkes av flere faktorer gjør at vi kan overskride den påvirkningen den enkelte faktor utsetter oss for. Vi har en egenvilje og en vurderingsevne som gjør oss i stand til å nå ut over de forutsetninger vi i utgangspunktet har. Vi kan foreta valg på tvers av det vi er genetisk disponert for og av den påvirkningen vi utsettes for av vårt miljø. Vi kan langt på vei velge våre liv – aktivt.
    Det tragiske med Eia er at han er like dogmatisk som sine utvalgte ofre. Han stirrer like blindt på faktoren arv, som hans ofre stirrer seg blinde på miljøet. Eias metode passer bedre i komedien enn til seriøs journalistikk. Den propagandistiske effekten av programmene hans ligger i en kreativ redigering av intervjuene. Det er riktig at de han kritiserer har en politisk agenda i sin forskning. Vær ikke blind for at Eia også har en politisk agenda i sine program. Der ofrene hans er venstreorienterte, er Eia høyreorientert. Begge posisjonene fremstår som ekstreme. Begge posisjonene møtes i en forståelse av mennesket som viljeløst determinert.
    Er våre valg viljeløst bestemt på forhånd, betyr det også at vi ikke kan gjøres ansvarlige for konsekvensene av våre valg. Vi vil da ikke heve oss over noen annen dyreart, ikke en gang en flue.

    • ukorrigert Says:

      Selvsagt har Eia en politisk agenda. Men jeg er helt uenig i at Eia er dogmatisk i forhold til «arv og miljø»-debatten.

      Han utfordrer holdningen «miljø er alt», men jeg kan ikke se at han på noe tidspunkt fremmer det motsatte synet at «biologi er alt».

  5. janpetrus Says:

    Harald Eia har gjort en glimrende jobb. Lekende, intelligent, provoserende og uventet har han satt dagsorden for en debatt som skulle kommet for mange år siden.
    For hva er vitenskap? – Nøytral leting etter sannhet, eller systematisk legitimering av gitte referanser. – Eller kanskje begge deler?

    Debatten på NRK i kveld synes å bekrefte skylappene ved våre universiteter. Nåde den som ikke følger malen, metodikken og den profesjonelle systemdesign for gitte forskningsmiljø. Jeg synes debatten var kjempefin fordi den satte søkelyset på vanviddet i ”sannhetsbegrepet” – Saken er jo i all sin enkelthet at både forskning, vitenskap, biologi, psykologi, pedagogikk og alle andre ismer ikke er noe annet enn en kamp for å realisere eget menneskesyn.

    Biologien har sitt menneskesyn. Sosiologien sitt og psykologien sitt. – Uten å klargjøre slike referanser blir hele debatten meningsløs. Vitenskap er som politikk. Alle vil det beste, men kriteriene for ”best-mulig-resultat” er avhengig av verdiene vi måler etter. Slik blir sannheten relativ og subjektiv avhengig av det vi vil legitimere.

    For øvrig savnet jeg en teolog i panelet. Gjerne en katolsk pater som kunne fortalt om skapelsesteologi og pavebrev som understreker livets mangfold og bestemmelse. At vi er født til mangfold og at kvinne og mann har ulike oppgaver og forskjellig biologi og gener fordi vi er satt inn i verden for å gjøre forskjellige ting. Så enkelt og så vanskelig. At sosiologene tror at mennesket er godt på bunnen og derfor blir snille når samfunnet vil dem vel, er sannsynligvis en livsløgn som de får leve med. Men å innbille alle oss andre at det er slik verden er, får de gå lengere på landet med. Takk til Eia, biologien og paven som har forstått, eller i det minste nysgjerrige på hvorfor vi er som vi er …

    Beste hilsen jph

    • ukorrigert Says:

      Jeg har ikke fått med meg debattene på TV ennå. Men NettTV er en fin ting, og skal få sett dem etter hvert.

      Jeg er ikke enig i at for eksempel biologien har et menneskesyn. Biologi er beskrivende, ikke foreskrivende. Man kan ikke slutte bør fra er.

      Men det er selvsagt mange biologer med en agende og et menneskesyn som kan påvirke deres forskning. Ingen forskning, verken innen samfunnsvitenskap eller naturvitenskap, er immun mot forskerens subjekt.

      Men med god vitenskap kan vi allikevel få gode svar. Se min forrige bloggpost som omhandler hva vitenskap er, for hva jeg mener med det.

  6. predikeren Says:

    Hei, akkurat dette har jeg laget et innlegg om på bloggen min. Jeg ser litt på Hernes kronikk i Morgenbladet og prøver å peke på hva det innebærer.

    • ukorrigert Says:

      Morgenbladet, ikke minst. Det er der den typen kronikker passer best, i den forstand at det er der han kan preke til menigheten.

      «De viser stolt frem eksempler på dem som “kommer seg ut av det” og blir professorer og forskere, men de heier ikke på en flink og ærlig snekker.»

      Et paradoks dette. Men muligens et nødvendig paradoks?

  7. predikeren Says:

    «Et paradoks dette. Men muligens et nødvendig paradoks?»

    Nødvendig paradoks? Hvorfor?

    • ukorrigert Says:

      Godt spørsmål. Jeg er ikke sikker på hva jeg mente. Jeg var for trøtt til å egentlig forfølge tanken.

      Selv om flinke og ærlige snekkere er særdeles verdigfullt for samfunnet, så er det slik at de man heier på veldig ofte er de som avanserer og de som skiller seg ut. Og da faller den store mengden fra.

      Men jeg er allikevel enig i at det er et godt poeng og et paradoks.

      Det ligger en implisitt nedvurdering av det allmenne i mye av argumentasjonen. For eksempel i målet om flest mulig skal ha vært innom universitetet ligger det implisitt en nedvurdering av de som bare har grunnskolen, og så begynt som f.eks snekker.

      Litt på siden, og i kjølvannet av Hjernevask, har jeg også en viss misstanke om at formålet med universitetene er en form for allmenndannelse. Der skal man lære å bli en «reflektert» sosialdemokrat som hever seg over de/det «enkle».


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: