Vitenskap — hva det er

Det er mye forvirring om hva vitenskap faktisk er.

For å forstå vitenskapen, så må man først forstå hensikten med vitenskapen: kunnskap om virkeligheten

Etterprøvbarhet

Det beskrevne formålet medfører noen krav. Det viktigste av disse kravene er at kunnskapen er etterprøvbar. Dersom kunnskapen ikke er etterprøvbar, så kan vi heller ikke vite i hvilken grad vi snakker om kunnskap, til forskjell fra en subjektiv idé.

Idéen kan være en 100% korrekt beskrivelse av virkeligheten. Men dersom dette ikke kan etterprøves, så kan vi ikke vite om den er korrekt eller ikke

Metode

Kravet om etterprøvbarhet medfører krav til metode. For å bedrive vitenskapelig forskning, så må man benytte en metode som gir etterprøvbare svar. Altså metoden som gjerne kalles «den vitenskapelige metode».

En del samfunnsforskere som ikke liker å stille for sterke krav til metodikk kaller den, «den naturvitenskapelige metoden.» De liker ikke metoden, og velger den vekk, og erstatter den i stedet med hermeneutikken. Med påstanden om at «den naturvitenskapelige metoden kan ikke brukes innen vårt fagfelt.»

Men dersom formålet med vitenskap er valgt, så må man velge en metode som fører til formålet. Jeg vil ikke være strengere enn at jeg aksepterer enhver metode som gir etterprøvbare svar for å være vitenskap. Men «etterprøvbare svar» er samtidig et minimumskrav.

Den vitenskapelige metode

Den vitenskapelige metode er grovt sett som følger:

1. Gjør observasjoner
2. Fremsett hypotese
3. Gjør nye observasjoner
4. Juster hypotese og gå til 3, eller forkast hypotese og gå til 2

Falsifiserbar?

Karl Popper mente at en hypotese kun er vitenskapelig dersom den er falsifiserbar.

Med det menes at hypotesen er av en type som det går an å «motbevise». Altså at det går an å gjøre observasjoner som strider mot hypotesen.

Et eksempel på en ikke-falsifiserbar hypotese er: Julenissen leverer gaver gjennom pipa på juleaften.
Det går an å gjøre en observasjon som bekrefter dette. Men dersom man ikke gjør observasjonen, så har man ikke avkreftet det. Selv om man ser noen andre levere gaver, så kan man ikke avvise at julenissen også kan. Selv om man holder full kontroll på pipe og gaver hele dagen, så kan man ikke bevise at man ikke har oversett noe.

Men dersom man faktisk gjør en observasjon av en gaveleverende nisse, så har man gjort observasjoner som støtter hypotesen, selv om den i utgangspunktet ikke var observerbar.

Jeg synes Popper er for streng. En falsifiserbar hypotese gjør det mulig å konkludere med at hypotesen er feil. Men siden man ikke kan akseptere ubekreftede hypoteser som riktige, så trenger man ikke motbevise en hypotese for å avvise den. Det er ingen grunn til å tro at nissen har levert gaver, selv om vi ikke har motbevist det. Når man samtidig har gjort observasjoner av noen andre med gaver, så har vi fått bekreftet en langt bedre hypotese.

Vitenskapen er objektiv

Den enkelte forsker er, uavhengig av metode, subjektiv. Hypoteser som velges er subjektive. Observasjoner som gjøres er subjektive. Tolkninger av observasjonene er subjektive. Konklusjoner er subjektive.

Allikevel er vitenskapen objektiv.

Objektiviteten følger av etterprøvbarheten, og at det finnes mange forskere som jobber med de samme spørsmålene over tid. Det betyr at de feil som finnes i dag som følge av politikk og subjektivitet vil korrigeres over tid.

Dermed kan man ikke stole på at noe er sannhet og korrekt, bare fordi det er vitenskapelig. Vitenskapen har tatt feil mange mange ganger opp gjennom historien, og kommer til å fortsette med det.

Men dersom man holder seg til god metode som gir etterprøvbare svar, så vil feilene over tid korrigeres. Og kvaliteten på kunnskapen vil bli bedre og bedre.

Det er en vakker lovmessighet i dette. Det er dette som hever vitenskap over den enkelte forskers subjektivitet, og samtidens politiske føringer. Og det er dette som gjør at jeg elsker vitenskapen.

Vitenskapelig konsensus

«Vitenskapelig konsensus» er et politisk begrep. Å appellere til enighet er en logisk feilslutning som ikke garanterer noe som helst. Å appellere til vitenskap som en autoritet man kan stole på er også en logisk feilslutning.

Det er et «hold kjeft, jeg har vitenskapen på min side»-argument. Det er et forsøk på å unngå diskusjon og slippe å forsvare en standpunkt med gode argumenter.

Derfor blir jeg trist når jeg hører slike, og liknende begrep, bli benyttet. Det undergraver faktisk vitenskap ved å politisere det, og ved å ødelegge forståelsen for hva vitenskap faktisk er, hvorfor vitenskap fungerer og hvorfor god vitenskapelig metode er så viktig.

Reklame