Siv Jensen er skeptisk til FNs klimapanel (IPCC).

Det er jeg også. For mye politikk innvolvert gjør det vanskelig å ta standpunkt. Og forskningen bak er det vanskelig å sette seg inn for en legmann.

Erik Solheim er et eksempel på problemet:

Miljøvernminister Erik Solheim er ikke imponert over Siv Jensens angrep på panelet.

– Siv Jensen minner meg om den personen som sitter i familierådet og protesterer når man diskuterer om man skal tegne brannforsikring. Hun argumenterer mot forsikring fordi risikoen for brann har gått ned med 1 prosent, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Når kritikere blir besvart med slikt «Ad hominem»-tullball, da blir jeg bare enda mer skeptisk.

Missforstå meg rett. Hva Erik Solheim sier og gjør påvirker ikke min oppfatning av IPCC i det hele tatt. Å bruke han mot IPCC ville være en logisk feilslutning. Han bare eksemplifiserer problemet med debatten. Problemet er at holdninger som han viser er gjennomgående over hele fjøla, og da blir den saklige debatt man kunne brukt som grunnlag for å ta standpunkt drept.

Personlig er jeg også langt mer opptatt av et annet problem: den eksponentielle befolkningsveksten. Jeg vil, tross den irriterende pretensiøse tituleringen, anbefale en kikk på følgende video:

Vi har en eksponentiell befolkningsvekst på denne kloden. Den vil ikke flate ut av seg selv. Hvis den flater ut så er det enten fordi folk begynner å føder færre barn, eller begynner å dø tidligere.

De fleste årsaker til at folk dør eller blir infertile er lite hyggelige.Vi snakker krig, globale sykdomsepidemier, humanitære katastrofer, resursmangel (mangel på mat og energi) osv.

Heldigvis finnes det positive måter å senke befolkningsveksten på, som vi kan observere i Europa: Økt levestandard og utdannelse.

Problemet er at økt levestandard gir større ressursbruk per capita. Selv professoren i videoen ovenfor gjør, trist nok, den tabben å tro at økt per capita forbruk er et stort problem. Selv om han selv fremhever viktigheten å forstå at kjernen i problemet er «growth».

Det viktigste vi må gjøre for å redde fremtiden er derfor å jobbe for økt levestandard globalt. Dette har dessuten mange andre positive følger i form av mindre konflikter og krig, og dermed mindre ressurssløsing.

På tide å åpne øynene og innse at klimautfordringene er et filleproblem i den store sammenhengen.

Reklamer

Intelligent kommunikasjon

januar 30, 2010

Fra en artikkel i Dagbladet:

Å kommunisere med det man eventuelt finner vil imidlertid ikke bli enkelt. Om denne andre sivilisasjonen finnes tusen lysår av gårde, betyr det at de vil kunne se oss slik jorda var for 1000 år siden.

Da kan de kanskje se pyramidene, den kinesiske mur, men ikke noe ny teknologi de kan sende beskjeder til. Så hvorfor skulle de da forsøke å sende oss beskjeder? Siden radiobølger beveger seg i lysets hastighet vil det ta tusen år å sende en slik beskjed.

Det kan jo hende de tenker som så: Innen signalene kommer frem, da har det gått 2000 år siden det vi nå ser, og da kan de ha rukket å utvikle teknologi til å ta imot.

Svindel fra SOS Rasisme

januar 25, 2010

Medlemsjuks, der en organisasjon oppgir flere medlemmer enn de har, fordi de får offentlige støtte basert på medlemstallet, har det vært flere tilfeller av. På 90-tallet var det sakene med AUF og Målungdommen, som medførte fengselstraff for de (u)ansvarlige. I fjor handlet det om Pakistan Velferds Organisasjon, og nå er det SOS Rasisme om er i fokus.

SOS Rasisme har vært litt mer kreative. I stedet for å jukse direkte, så har de heller en meget lav medlemsavgift på 6 kroner. Selv om man da holder seg innenfor reglene, noe som vil bli gransket, så er dette allikevel en grov utnyttelse av regelverket for å lure til seg flest mulig kroner i offentlig støtte.

Etter min mening bør offentlige instanser både stille høyere krav til dokumentasjon, og se på kriteriene for utdeling av offentlig støtte.

Elektronisk stemmegivning er på vei.

Dette innebærer at man kan stemme hjemmefra, ved hjelp av elektronisk ID. Men det kastes ett av de viktigste prinsippene ved stemmegivning på dynga, kravet om at ingen andre skal kunne stemme i ditt sted. Elektronisk ID betyr verken at man kan garantere at rett person stemmer, eller at personen ikke blir påvirket av andre i stemmegivningsøyeblikket. Det er ikke vanskelig å se for seg at andre kan stå bak ryggen på den som stemmer, og kontrollere at det stemmes «riktig».

Et uttalt formål med elektronisk stemmegivning er økt valgdeltakelse. Men dette er ikke noe mål i seg selv. Økt valgdeltakelse er et tegn på folks politiske engasjement. Å øke valgdeltakelsen på «kunstig» vis, betyr dermed ikke økt engasjement. Det eneste det betyr er at flere med lite engasjement avgir sin stemme.

Personlig ser jeg få fordeler at personer med lite engasjement, og med det liten politisk bevissthet, avgir stemme. Jeg tror det bare vil føre til enda mer overfladisk og populistisk valgkamp enn tidligere, der den tomme retorikken vil stå enda sterkere. «Mer rettferdig fordeling, alle må bidra til spleiselaget …» osv.

Debatten rundt elektronisk stemmegivning er dessverre fraværende, og jeg frykter at dette kommer uansett. Når Navarsete sier «eventuell videreføring», så tror jeg det bare er spill for galleriet. Jeg ser ingen ting som ikke tyder på at videreføringen allerede er bestemt, med mindre dette viser seg å bli en skikkelig katastrofe.

URL-forkorting

januar 20, 2010

URL-forkorting er en uting som er i ferd med å spre seg.

En URL er kort sagt en nettadresse. For eksempel: https://ukorrigert.wordpress.com

URL-forkorting går ut på å bruke en tjeneste på nett som tar en lang URL og gjør den til en kort en. For eksempel: http://bit.ly/7XGFsW

Fordelen med dette er selvsagt at URL’en blir kort. Fint på tjenester som twitter og … vel … det er fint på twitter. Totalt unødvendig 99.9% andre steder. På tross av det er det mange som bruker korte URL’er mange andre steder også.

Ulempene med korte URL’er er flere. Den viktigste er etter min mening at du ikke aner hvor URL’en peker. http://bit.ly/vbCVp <– tør du? (Nei, det er ikke Rick Roll, jeg lover!)

Og det kunne vært mye verre. Det kunne vært en shock site (f.eks lemon party, googles på eget ansvar, og andre sider som viser bilder mange synes er lite hyggelige), eller en side som automatisk hacker maskina di gjennom et sikkerhetshull i browseren.

En annen ting man bør være klar over er at slike tjenester videresender deg fra en side til en annen. Det betyr at all bruk kan, og mest sannsynlig blir, logget av tjenesten. Det inkluderer IP-adressen din, som i mange tilfelle (for eksempel når du sitter på jobb med en maskin med fast IP) er nok til å med rimelig høy grad av sikkerhet fastslå hvem du er.

Mine oppfordringer er:

  • å kutte ut å bruke URL-forkorting med mindre det er helt nødvendig.
  • å ikke klikke på slike lenker.
  • å klage på de som bruker kort-lenker unødvendig.

Firefox-brukere kan installere en plugin som for eksempel «Long URL please«, som vil vise deg den egentlige URL’en før du klikker. Men den virker ikke på alle slike tjenester, eller i alle situasjoner (bl.a har den hatt problemer med Facebook).

Misunnelsen bekreftet

januar 18, 2010

Det er sagt(!) at:

Norge er eneste land i verden der misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften.

Nå er ikke styrkeforholdet bekreftet, men at misunnelsen står sterkt viser denne artikkelen på e24.no. Der kan man lese at:

På spørsmålet «er det greit at vi har fått så rike mennesker i Norge at de bruker titalls millioner på kjøp av fritidsbolig og privatfly?», svarer 48 prosent nei. Bare 16 prosent synes det er greit, mens 35 prosent er ikke opptatt av det.

Det er altså bare 16% som synes det er greit, og det til tross for at det er forsvinnende få nordmenn som er rike nok til dette, og at det ikke på noen måte kan karakteriseres som et problem, for verken miljø eller samfunn.

At det er slik er jeg ikke overrasket over. Mange politikere spiller bevisst på dette og på å skape misnøye med de som er rike og vellykkede ved å kjøre enn «oss vs. dem retorikk». Der fremstiller man det som at om man er rik, så har man tatt for stor andel av sin del av verdiene som skal fordeles. At rikdommen er en bieffekt av at disse menneskene har skapt store verdier å fordele er noe man bevisst unnlater å nevne.

(1) Om noen kjenner opphavet til sitatet, så fortell gjerne!

Retursjering og lys

januar 14, 2010

Alle foto er per definisjon manipulert. De er manipulert i den forstand at man velger et utsnitt av virkeligheten, man velger iso på kamera (eller film), man velger blender og lukker. Alt påvirker resultatet. Man kan f.eks laget et high key foto med slike teknikker alene. Og på et slikt foto vil ikke modellen (om det er en person vi fotografer) ha samme hudtone som i virkeligheten, og gjerne forsvinner også ugjevnheter og andre detaljer fra huden.

I «gamle dager» skjedde også mye magi i mørkerommet, i forhold til farger, kontraster, lys og skygger. Med digital fotografering skjer det selvsagt digitalt.

Med mindre man tar utgangspunkt i filer i kameraets råformat, så skjer det masse manipulering i selve kameraet. Kameraet velger hvitbalanse, oppskarping, kontrast osv. før jpeg-fila lagres.

Å kalle justering av lys for retusjering er missforstått. For farger «finnes ikke», i den forstand at fargen er egentlig ikke mer enn en opplevelse i hodet til den som observerer. En gjenstand som er grønn, vil oppleves som grå i lite belysning, og kanskje blå dersom lyset i rommet er farget.

Lysets bølgelengde gir ikke entydig fargen. Og lysets intensitet sier ikke entydig om noe er hvitt eller svart. Et svart ark i sterkt sollys vil faktisk reflektere flere fotoner enn et hvitt ark i et dårlig belyst rom. Det er personen som ser arket som bestemmer om opplevelsen er svart eller hvitt, ikke den faktiske mengden fotoner.

Så når en mørkhudet fremstår som hvit på et foto, så er ikke det snakk om retursjering. Retursjering er når man justerer innholdet på bildet, fjerner ting, tegner inn ting, slanker ting osv, ikke det at man har valgt et lys som gjør at noen ser lysere ut enn de de vanligvis gjør. Man kan kalle fremstillingen uredelig eller falsk, men å kalle det retursjert er missforstått.