Hva er meningen med jula?

desember 24, 2009

«Hei hå, nå er det jul igjen, nå kommer nissen frem i fra sitt skjul igjen.» Det ble vel litt slitsomt og trangt om plassen med alle englene som kom dalende ned, tenker jeg.

Joda, jeg er selvagt klar over at «i skjul» ikke betyr at englende lander i vedskjulene rundt omkring, men at de skjuler seg for å ikke bli oppdaget.

Slik alt som har med Guds påvirkning og inngripen på denne kloden skjer, veldig godt i skjul. Det skal ikke merkes, det skal ikke synes, og det skal ikke etterlate seg spor. Så godt skjuler Gud sitt nærver at selv statistiske undersøkelser på f.eks virkning av bønn, heller ikke klarer å avdekke at Gud griper inn.

Allikevel vil Gud elskes og tilbes blindt. Hvis ikke får vi ikke komme til hans rike, men ender i stedet opp i evig helvete, styrt av djevelen. Djevelen som Gud skapte, ettersom han skapte alt. Elsker oss gjør Gud, men er vi ikke betingelsesløst tro mot ham, og/eller hans sønn, så skal vi faan meg lide. Evig! Mwuahahahaaaa!

Ok, det var én tolkning. Det er ikke ssik det er, vil mange av dagens kristne hevde, som om de faktisk vet noe konkret om dette. Helvete finnes ikke. Det er evig liv i himmelen, eller ingen ting, har man kommet frem til i modernere tider. De kristne innså vel selv, etter hvert, hvor selvmotsigende og idiotisk det ble med hele dette helevete-opplegget. Eller det ble tvunget frem, når folk fikk utdannelse og begynte å stille spørsmål ved autoritetens dogmatiske sannheter. Selv kirken må tilpasse seg for å ikke miste alle popularitet.

I dag har kristendommen blitt en buffé-religion. Tro på det du vil. Himmelen? Two thumbs up! Helvete? Nei, ikke nå lenger. Helvete er lagt ned, og snødd igjen. Homofili? Her plukker forskjellige kristne litt forskjellige. Noen tar en smule «ok, så lenge det ikke praktiseres», andre forskyner seg med litt «homofili er synd, og man kommer til helvete».

Og så er det jula. Heldigvis «jul» og ikke «christmas» eller «kristusmesse» om jeg skal forsøke å oversette ordet til norsk. Julemas derimot.

For jula er selvsagt ikke en kristen høytid. Det er en hedensk høytid som kristendommen har forsøkt å overta. Og den het Jul eller Yul, lenge før man kappet hodet av folk for å vende dem om til kristendommen. Det er alltid slik de store religionene har undertrygt de små, ved tvang, ved vold og ved å overta gamle helligdommer. Bygge sine egne glorete bygninger på toppen av de originale helligdommene, og overtatt de originale festene og gjort dem til sine.

Har du forresten noen gang tenkt på hvor likt ordene «glory» og «glorete» er? Du skjønner hvorfor om du noen gang har vært i en gammel spansk katedral.

Men jula er altså en gammel hedensk fest. Og en hedensk fest er det stort sett ennå. Vi fråtser i gaver, familie og god mat og drikke. Og vi drar en bit av skauen inn i stua og pynter den, for på den måten si takk til naturen som har gitt oss alt vi fråtser i. Som seg hør og bør, spør du meg. Spesielt kristent er dette i hvertfall ikke, selv om kristendommen fortvilt forsøker å minne oss på at julas mening og budskap er å feire liksombursdagen til sønnen til fantasifiguren Gud.

«Så meninga med jula er å fråtse og tilbe oss selv?» Nei, meninga med jula er den du gjør den til selv. Meninga er den vi mennesker gjør den til. Jula er i seg selv like meningsløst som selve livet.

For troen på en overodnet mening med vårt fantastiske liv, og vårt fantastiske univers, det er noe vi er opplært av religionene til å lete etter. Det eneste som kan ha mening med noe er en bevissthet. Og dersom de eneste som bryr seg om jorda er oss, så er den eneste mening på jorda den mening vi selv har.

Og det er langt fra trist. Det er fantastisk og spennende. Vi lever i et fantastisk univers, vi har en fantastisk bevissthet og liv, vi lever i en fantastisk natur, og det finnes mange fantastiske mennesker som skaper og gjør fantastiske ting.

Og det er verdt å feire!

God Jul!

Reklamer