Vitenskapens posisjon i samfunnet må gjenreises!

oktober 30, 2009


Mange, de aller fleste tør jeg påstå, vet ikke hva vitenskap er, og hvorfor vitenskap er viktig.

Jeg har i det siste diskutert en del på nettstedet forskning.no. Jeg har diskutert med samfunnsforskere og forskere innen humaniora som mener den tradisjonelle vitenskapelige metoden ikke bare er unødvendig, men ikke en gang kan benyttes.

Jeg har diskutert med tilhengere av en metode innen psykologien kalt tankefeltterapi om behovet for å gjøre undersøkelser som kan bekrefte virkning, og avdekke eventuell bivirkning. Ikke bare mener de at dette er unødvendig og at deres personlige anekdotiske erfaringer er mer enn nok for å bevise virkning. Og dette er personer som jobber med psykiske problemer på vegne av det offentlige! (Men hva kan man vente når vår forrige helseminister (for f..n!) tror på telefonhealing basert på anekdotisk bevis?)

Dine skattepenger går altså via det offentlige til alternativ behandling som det ikke finnes noen dokumentasjon på at virker, og som ikke er undersøkt i forhold til bivirkninger.

Samtidig som forskere jobber mindre vitenskapelig, samtidig som alternativ medisin blir mer og mer akseptert så har vi paradokset at forskere og andre autoriteter blir dogmatisk brukt som sannhetsvitner. Man henviser til «flertall av forskere» og «vitenskapelig konsensus.»

Men selv om dette fremstår som et stort paradoks, så er det et felles underliggende problem: mangel på skepsis og kunnskap.

Det vi trenger er en bedre forståelse for hva vitenskap er, hvorfor vitenskap er viktig, og hvorfor man ikke skal stole blindt på forskere og andre autoriteter.

Vitenskapens formål er som følger: Den skal forbedre vår kunnskap og forståelse om den verden vi lever i.

Forskning er ofte politisk drevet. Forskning er ofte også drevet av den individuelle forskerens personlige driv. Det er med andre ord mye subjektiv driv innenfor forskningen. Derfor kan du aldri stole på en forsker fordi vedkommende er en forsker.

En forsker (autoriteter generelt) er ikke en person du går til for å få et dogmatisk svar, altså «sånn er det». En forsker er en du går til for å få et velbegrunnet svar, fordi forskeren skal ha peiling på vedkommende driver med. Det er alltid argumentet man må søke, og kvaliteten på argumentet er det man alltid bør søke å forholde seg til. Hvem som kom med argumentet er en avsporing.

Dessverre er det ofte det første folk gjør i praksis. Spesielt medier ønsker ofte ikke komplekse og begrunnede svar. De ønsker de enkle og salgbare svarene. Og det blir derfor ofte den synlige rollen til forskere i vårt samfunn. Massemedier er et nødvendig onde.

For at vitenskapen skal kunne oppfylle sitt formål, så må den altså evne å korrigere for all subjektiviteten innen forskningen. Det betyr at det må være en etterprøvbarhet i forskningens resultater, og at forskere sjekker hverandres hypoteser og resultater. Når dette gjøres så korrigeres feil over tid. Dårlige resultater blir avslørt, og gode resultater blir bekreftet.

Derfor er den vitenskapelige metoden som følger:
1. Man gjør observasjoner (observerer et fenomen)
2. Basert på observasjonene fremmer man en hypotese
3. Deretter gjør man forutsigelser om konsekvensene av hypotesen
4. Så designer man eksperiment som kan avsløre om de forutsette konsekvenserne stemmer over ens med virkeligheten eller ikke
5. Observasjonene gjort i disse eksperimentene vil enten styrke eller svekke hypotesene.
6. Til slutt justerer man hypotesene og begynner på nytt. Eller man forkaster hypotesen og begynner på nytt med ny hypotese.

Men denne fremgangsmåten vil man over tid få bedre og bedre kunnskap om det man undersøkelser. Det korrigeres for subjektivitet, og kunnskapen blir en bedre og bedre beskrivelse av den objektive virkeligheten.

Det er viktig å forstå at det er over tid god forskning (som følger den vitenskapelige metoden) gir oss kunnskap.

Det er også viktig å forstå at vitenskap opererer ikke med bevis. «Vitenskapelig bevist» er et ugyldig begrep. Men vi kan allikevel med vitenskapen få faktakunnskap i betydningen: Så godt dokumentert at det ikke er noen grunn til å tvile.

Det er for eksempel liten grunn til å tvile på Newtons lover, teorien om at jorden går rundt solen eller evolusjonsteorien. Ingen av disse teoriene er bevist. Alle er bekreftet. Og alle inneholder en viss grad av unøyaktighet. Newton må for eksempel erstattes av relativitetsteorien i visse situasjoner. Jordens bane påvirker av mange faktorer, og det er mye vi ikke forstår når det gjelder evolusjon.

Vitenskapens posisjon må gjenreises i samfunnet. Vi må få inn økt forståelse for hva vitenskap er, og hvilke krav som må stilles til forskning for at forskningen skal være vitenskapelig arbeide. Vi må få inn slik god forskning i samfunnet og samfunnsdebatten. Samtidig må vi være kritisk til dårlig forskning, til at forskning i seg selv er godt nok, og til at en forsker har rett bare fordi vedkommende er en forsker.

Advertisements

12 Responses to “Vitenskapens posisjon i samfunnet må gjenreises!”

  1. Kim Says:

    Berømmelig innlegg, det er slikt vi trenger mer av i den norske bloggsfæren! Hadde bare tabloidene ofret artikler som denne litt mer spalteplass hadde kanskje folk vært litt mindre…alternative.

  2. Christian Says:

    Takk for et veldig bra innlegg på vegne av vitenskapen. Jeg føler at særlig journalister føler at de må ta posisjon mot forskning og vitenskap, for å være «kritiske nok». Det beste ville være å få til en debatt hvor forskere med ulike teorier settes opp mot hverandre og ikke vitenskap mot antivitenskap.


  3. Fullstendig enig i hvert eneste ord. ^_^
    Men, som du sier, vil de som faktisk har mest behov for denne typen meldinger være de som leser dette?
    Sannsyneligvis ikke. Selv diskuterer jeg en del på nett. blant annet med mennesker som ikke har satt seg inn de selv de enkleste vitenskapelige prinsipper og jeg bruker min egen blogg mye som en «se her så skal du få en forklaring» løsning… >_<

  4. Fredrik Says:

    Kjempe bra innlegg, er helt enig i hva du sier. Jeg synes det er kjempebra at VG tar tak i dette for en gang skyld. Som jeg ser det så er journalister alt for myke mot disse alternativ tilhengerne. De stiller nesten aldri vanskelige spørsmål og hvis de gjør, så lar de dem vri seg unna. levetid og overlevelsesraten bland kreftsyke har steget gradvis de siste 20 årene takket være vitenskapsbasert medisin. Dette er noe folk ikke må glemme

  5. Skeptikeren Says:

    Takk for et herlig innlegg. Vitenskapens posisjon må gjenreises, for det er uten tvil den beste metoden vi har.

    «Forskning viser» er ikke en kildehenvisning. Dette brukes ofte i media, men negative resultater publiseres sjeldnere enn positive resultater.

    «Forskning viser at vi bare bruker 10% av hjernen», sies det ofte i media, men det er likevel bullshit.

  6. Nitram Says:

    I det postmoderne samfunn er sannhet og virkelighet relativ. Det som er sant for meg er like gyldig som det som er sant for deg. Dette hevdes til tider med en overbevisning som er skremmende, men som nettopp er et resultat av mangelen på objektivisme. Subjektet «jeg» er det avgjørende i alle sammenhenger, fra såkalt naturvitenskapelig kritikk til sosial forståelse. Under mottoet DON’T CONFUSE ME WITH FACTS blir alternativt svada presentert som like gyldig som systematisk etterprøvd vitenskap. Vi kommer nok ikke utenom en kvantitativ naturvitenskapelig metodikk på de medisinske områder. Skal du undersøke om pasientene lever flere måneder eller år med en ny medisin enn med den gamle må du telle, og ikke filosofere om interpersonelle relasjoner.

  7. 1 Says:

    Det er synd at kommentarer som denne bare får en håndfull kommentarer, mens en tilsvarende blogg som aggressivt tok til orde for alternative behandlingsmetoder fikk flere hundre kommentarer.

    Jeg ser med uro på hvordan alternativmedisin tilsynelatende roses opp i skyene av høyttalende individer med tilhørende fanskare mens det utvises ubegrunnet og direkte farlig skepsis til den vitenskapelige metode og den etablerte legevitenskapen.

    Jeg uroer meg over denne polariseringen som blomstrer på nettet og den økende tabloidiseringen av vanskelige emner slik som alternativmedisin, behandlingsformer og helse generelt. De som roper høyest og de som er usikre bør lene seg to hakk tilbake og innta en litt mer nyansert vinkling på disse problemene. Man bør søke kunnskap fremfor å stadig skulle utbasunere ens egne meninger.

    Dette blogginnlegget står som en kontrast til de mange andre bloggene som taler dette midt i mot, og jeg synes det er synd at det i det hele tatt skal være nødvendig med innlegg som dette.

    • ukorrigert Says:

      Jeg kunne sikkert skapt mer debatt ved å skrive kortere, og ha færre begrunnelser og argument. Eller jeg kunne vært ei søt blond jente som skrev om håret mitt. Slikt skaper også masse engasjement, og er mye lettere å forholde seg til. Men jeg vet ikke om å «dumme ned» innholdet er rette vei å gå i lengden. Jeg forkorter allerede så mye jeg kun uten at deg går på bekostingen av det jeg forsøker å formidle.

      Jeg er helt enig med deg i at det er alt for mye overtro og tullball i samfunnet. Men med helseminister som tror på telefonhealing og en prinsesse som snakker med engler … hva kan man forvente?

  8. predikeren Says:

    Hei, flott innlegg!
    Sakset denne setningen fra innlegget ditt:
    «Samtidig som forskere jobber mindre vitenskapelig, samtidig som alternativ medisin blir mer og mer akseptert….»
    Jeg mener at det er en sammenheng mellom disse to.
    Dersom vitenskapen hadde fastholdt sine idealer ville de ikke konfrontert hverandre, men hatt gjensidig nytte av hverandre.
    Nå er vitenskapen betalt oppdragsforskning, og resultatene ofte betalerens eiendom. I forhold til sine idealer er de «prostituert», og de vet at vi ser det. I tillegg betyr forskerprestisjen altfor mye, slik at forskere fristes til juks og «snusk» for å bli sitert oftest, bli publisert.
    Og endel forskermiljøer har en annen agenda en vitenskap, de vil reformere samfunnet, fjerne overtro og religioner. Deres agenda blir viktigere enn vitenskapen, og når de gjør felles front har de et agresjonsnivå som gir dem gjennomslag på tross av uvitenskaplighet. Tenker her spesielt på triksingen ved fremvoksteren av neodarwinismen.
    Ulike meninger er greit, men vitenskap er noe helt annet.
    Disse forholdene , sammen med alle du nevner, og sikkert mange flere, gir oss bilde av en syk, pervertert vitenskapspave som ikke er istand til å holde fast ved annet enn sin egen ufeilbarlighet.


  9. […] 2. Vitenskapen opererer ikke med bevis. Bevis bruker man innen matematikken og logikken. Innen vitenskapen opererer man med hypoteser og teorier. Og man gjør observasjoner som støtter eller svekker hypotesene. Det nærmeste man kommer bevis er at en hypotese er så godt støttet av observasjoner at det hypotesen sier kan ansees som fakta. Da oppgraderer man hypotesen til en vitenskapelig teori. Les mer om vitenskap… […]


  10. […] Vitenskapens posisjon i samfunnet må gjenreises! Dine skattepenger går altså via det offentlige til alternativ behandling som det ikke finnes noen dokumentasjon på at virker, og som ikke er undersøkt i forhold til bivirkninger. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: