Spillteori og nytteverdi

oktober 23, 2009


Spillteori er et teoretisk fundament for å modellere adferd.

Iflg. Wikipedia var det opprinnelig var det en måte å se på oppførselen til to personer, men er senere utvidet til å gjelde grupper. Spillteori er brukt innenfor områder som spill, militærteori, økonomi, sosiologi, statsvitenskap og evolusjonsbiologi.

Den vanlige innledningen til spillteori er fangens dilemma. Jeg skal ikke gjengi det her, da det er beskrevet mange andre steder. Følg linken eller bruk Google.

Jeg synes spillteori er mest interessant når det er snakk om flere individ enn kun to stykk. Når det gjelder to individ så er det for mye det enkelte individeds individuelle vurderinger som avgjør. Når man derimot får mange individ, så gjelder de statistiske lovene. Et enkeltindivid kan velge å bryte med det teorien forventer. Men blant mange individ så er det statistisk gitt hvor mange som vil oppføre seg på ene eller andre måten. Og det er da det blir interessant.

Sykkelsporten og doping er et interessant eksempel. Her gjelder, som i så mange andre tilfelle, enten er du best. Eller så er du det ikke. Ved å bruke doping kan du øke egen ytelse nok til å gå fra en av de ukjente som er nesten best, til å bli den beste. I den relativt store mengden «nest best», så er det statistisk sett sannsynlig at noen bil la seg friste til å bli best på ulovlig vis.

Dette skaper en ny situasjon. De beste er de som bruker doping, og resten har ikke en sjanse om ikke de også bruker doping. Uten noen form for regulering av situasjonen, så vil sykkelsporten domineres av doping-brukere.

Og det interessante her er: Ingen av dopingbrukerne tjener egentlig på situasjonen. Alle har den samme fordelen, og dermed blir fordelen nullet ut. Men alle får lide for ulempene ved å bruke doping, de potensielle skadene og sykdommene og den ekstra kostnaden. Det er også umulig å bryte ut, gjør du det så havner du i den grå uinteressante delen av resultatlista.

Da jeg første gang hørte om spillteori, så var det fangens dilemma. Jeg så aldri verdien, situasjonen var for kunstig, og individenes mulighet for å velge annerledes enn forutsatt var for påtagelig. Men når man ser på større mengder individer, så blir individenes variasjon ikke en kilde til problem, men nettopp årsaken til at prosessen setter i gang.

Eksempelet med sykelister og doping er ikke spesielt komplekst, det er kun en intuitiv innledning, og man trenger ikke matematikk for å se utfallet. Men spillteori er matematisk, og det kan brukes til mer avanserte ting som å si noe om hvor stor fordel må man ha av å dope seg og hvor stor andel må falle for fristelsen, før systemet tipper over og den negative spiralen begynner. Eller hvor stor risikoen må være for å bli tatt for å tippe systemet tilbake igjen. Man kan også, i andre situasjoner, modellere ting som hvor stor andel av forskjellig type oppførsel som skaper balanse i et system, osv.

En generell lærdom man kan trekke ut av dette er at vi mennesker bestemmer ikke alltid selv vår oppførsel. Syklistene i eksempelet har ikke noe ønske om at doping skal være nødvendig for å hevde seg, og det er ingen som går inn for å skape et dopingpress. Men det blir slik automatisk.

Erkjennelsen at det ikke alltid er intensjoner som bestemmer folks oppførsel kan man også bruke til å forstå at det er godt mulig for f.eks religion å føre til negativ oppførsel som går fullstendig på tvers av det religiøse budskapet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: