Hva er vitenskap?

september 25, 2009


Det gleder meg at forskjellige religiøse grupperinger forener krefter for å bekjempe troen på Darwin. Årsaken til at det gleder meg er fordi det betyr t de religiøse dogmene er i ferd med å bli såpass utfordret at religionens menn føler seg truet nok til å måtte kjempe tilbake. Det gleder meg også fordi debatt påvirker folk til å tenke, og jo mer folk tenker desto større er sannsynligheten for at de forkaster religion. For religionens beste venn er den ukritiske blinde troen.

Jeg har vært i mange diskusjoner på nett, og en ting som forbauser meg er den manglende forståelsen for hva vitenskap faktisk er. Det hersker mange missforståelser, og jeg vil ta for meg noen av disse. Dette kan virke selvsagt for mange, men dette er erkjennelser som jeg har gjort meg i voksen alder. Jeg lærte aldri dette på skolen. Vi regnet og lærte om fysikk og kjemi, men lærte aldri hva vitenskap er. (Andre har forhåpentligvis gått på bedre skoler enn meg.)

Vitenskap er en metode
Noen sammenligner vitenskap med nok en tro. Man kan tro på bibelens påstander, eller man kan tro på vitenskapens påstander. Men vitenskap er ikke en samling påstander om verden. Vitenskap er metoden vi bruker for å samle kunnskap om verden, og hvordan den henger sammen. Det er en velfungerende metode, noe som bl.a bekreftes av at du kan bruke en PC til å lese denne teksten. I kontrast er religion en samling påstander, hvor mange av dem er av en natur som ikke kan bekreftes eller avkreftes.

Det er derfor god grunn til å tro på vitenskapen, den er hevet over tvil at den fungerer. Det betyr ikke at all kunnskap vi har om verden er korrekt. Mye har opp gjennom tidene vært feil, men dette lukes bort over tid og erstattes med bedre kunnskap.

Kjernen i den vitenskapelige metoden er å gjøre observasjoner, finne hypoteser som stemmer over ens med observasjonene, og så forbedre eller forkaste hypotesene basert på nye observasjoner.

Hypotesene må være såkalt falsifiserbare, det vil si at de må beskrives på en slik måte at de kan brukes til å si noe observerbart om virkeligheten.

For eksempel har man en hypotese om at det kan finnes liv i verdensrommet. Det denne hypotesen medfører er at det må finnes planeter med vann på i andre deler av universet. Så kan man gå ut å lete etter dette. Basert på hypotesen, så må det være vann der ute, det må være planeter der ute osv. Finner man vann på månen, så støtter det hypotesen. Finner man planeter rundt andre stjerner så støtter det hypotesen. Finner man også planeter i riktig avstand, så støtter det hypotesen. Gjøres det spektralanalyser som viser at lyset som reflekteres fra planetene tyder på organiske gasser i atmosfæren, så er det et veldig godt tegn.

Vitenskapen omfatter hele vår virkelighet
En populær myte er at vitenskapen kan kun omhandle det naturlige, mens religion dreier seg om det åndelige og det overnaturlige.

Dette er en konstruert oppdeling. Den vitenskapelige metoden kan vi bruke i alle tilfeller der noe har effekt på vår virkelighet. Dersom det finnes noe overnaturlig, noe utenfor vår virkelighet, og dette påvirker vår virkelighet, så kan det observeres. Og kan det observeres, så er det innenfor vitenskapens domene.

Hvis man for eksempel har en hypotese om at bønn fungerer, så kan man observere dette gjennom statistiske undersøkelser. Man kan sette opp grupper av f.eks syke som man ber for, og sammenligne med kontrollgrupper, for å se om bønn har effekt.

Det kan selvsagt tenkes at det finnes noe utenfor vår virkelighet, og som ikke påvirker vår virkelighet. Dette kan ikke vitenskapen forholde seg til. Men da kan heller ikke mennesker forholde seg til dette. Det er ingen måte mennesker kan vite om noe som ikke påvirker vår virkelighet på noen som helst måte.

Vitenskap og bevis
En populær missforståelse er at vitenskapen opererer med bevis. Det er feil, det er kun matematikken og logikken som beviser ting. Vitenskapen jobber med observasjoner som bekrefter eller avkrefter hypoteser.

Et problem i forhold til dette er hvordan begrepet bevis brukes i dagligtale. Man samler for eksempel bevis i en rettssak. Denne dagligtale-bruken av «bevis» skaper missforståelser i forhold til vitenskapen. Bevisene i rettsaken er observasjoner innenfor vitenskapen.

Har vi bevist at jorden er (grovt sett) rund? Nei, det er en hypotese som er bekreftet av observasjoner. Vi har sikre nok observasjoner til å fastslå at det er slik. Men det ikke bevist. Like lite som evolusjonsteorien eller gravitasjonsteorien er bevist, eller noen gang vil bli det. Men observasjonene som bekrefter teoriene er mange. Observasjonene som avkrefter teoriene er fraværende.

Kunnskapsløshet er ikke et argument
Siden dette skriver i forhold til religion, så vil jeg legge til et punkt som tar for seg det mest vanlige argumentet for religion: fravær av kunnskap.

Svært mange argument for religion koker ned til akkurat dette, det er ett eller annet vi ikke kan forklare ennå, det er huller i vår kunnskap, og det benyttes til å forsvare religiøs tro. Vi kan ikke forklare universets tilblivelse, derfor tror mange at det må være en skaper. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i forhold til evolusjon, det brukes som argument for å tro på en skaper.

Intelligent design (ID) er en populær syssel som har fått en oppsving de siste årene. Tilhengerne forsøker å gjøre fravær av kunnskap til en vitenskapelig disiplin. De ønsker å bevise at for eksempel øyet (det finnes langt mer avanserte eksempler også) ikke kan ha oppstått gjennom evolusjon, fordi det er forskjellige elementer i øyet som er avhengige av hverandre. Det vil dermed ikke være noe seleksjonspress på enkeltdelene hver for seg.

Men det egentlige argumentet her er, «vi kan ikke forstå hvordan enkeltdelene har oppstått hver for seg». Man har altså funnet noe som er vanskelig å forklare via evolusjon. Men hvordan skal de bevise at de enkelte delene ikke kan ha hatt noen funksjon alene i en tidligere utgave? Det er en umulig oppgave.

Så i bunn og grunn handler ID om å appellere til manglende kunnskap om hvordan noe har foregått. Men som sagt, fravær av kunnskap om noe er aldri bevis eller argument.

Vitenskap handler om å finne en bedre hypotese, og så gjøre observasjoner som bekrefter hypotesen. Man beviser ikke noen designer, selv om man skulle komme over observasjoner som umuliggjør evolusjonsteorien. Skal man skifte ut evolusjonsteorien med intelligent designer-hypoteser, så må man beskrive hypotesen om en designer godt nok til at man kan gjøre observasjoner som bekrefter eller avkrefter hypotesen. Man må fremsette en hypotese som beskriver observasjoner man bør gjøre som følge av at det har eksistert en designer.

Advertisements

29 Responses to “Hva er vitenskap?”


  1. «Det kan selvsagt tenkes at det finnes noe utenfor vår virkelighet, og som ikke påvirker vår virkelighet. Dette kan ikke vitenskapen forholde seg til. Men da kan heller ikke mennesker forholde seg til dette. Det er ingen måte mennesker kan vite om noe som ikke påvirker vår virkelighet på noen som helst måte.»

    Hvis det ikke påvirker vår virkelighet på noen måte, så er det jo også fullstendig irrelevant og ikke noe vi bør kaste bort tid på. Hvis det da i det hele tatt skulle eksistere. 🙂

    • ukorrigert Says:

      Akkurat. Hvis det er noe utenfor, og det ikke påvirker oss, så kan det være hva som helst og ingen ting. Vi har ingen forutsetninger for å si noe om det.

  2. PAUL Says:

    Ditt innlegg er et godt gjennomarbeidet stykke, og som jeg støtter på alle måter, men jeg «tror» nok vi dessverre må erkjenne at organisert religøse, uansett om de er tros-, makt- eller økonomisk motiverte, ikke er lydhøre for logikk.

  3. Kim Says:

    Er redd Paul har rett, men vi kan jo håpe våre styresmakter er lydhøre for slikt. Dersom Islamsk Råd eller Levende Ord prøver seg på Intelligent Design enten på offentlig eller privat skole, håper jeg de fratas all statlig støtte og aller helst tiltales for barnemishandling. Dog er det litt bekymringsverdig at Pølse-Hanssen står frem i media som snåsetilhenger, det viser definitivt at det er rom for overtro i regjeringen.

  4. hd Says:

    vitenskap er vaar paradigme av tankegang. Der ingenting kan bevises bare bekreftes gjennom hypoteser. Dermed er det tro..en gamske ekstrem tro siden evolusjonsteorien ikke kan bekreftes.

    • ukorrigert Says:

      Det er velbegrunnet tro, og det er ikke ekstremt å tro på noe som er godt begrunnet og støttet av store mengder observasjoner.

      Det som er ekstremt er å tro på noe som eksisterer kun som påstander.

  5. SEB Says:

    Likte dette innlegget!

  6. Bjørn Says:

    Good man! godt innlegg.

  7. Moskus Says:

    Bra innlegg. Likte særlig godt:
    «Tilhengerne forsøker å gjøre fravær av kunnskap til en vitenskapelig disiplin. De ønsker å bevise at for eksempel øyet (det finnes langt mer avanserte eksempler også) ikke kan ha oppstått gjennom evolusjon, fordi det er forskjellige elementer i øyet som er avhengige av hverandre. Det vil dermed ikke være noe seleksjonspress på enkeltdelene hver for seg».
    Også kjent som «irreducible complexity». Men når det kommer til stykket, så holder ikke disse argumentene heller, for den «ikke-reduserbare kompleksiteten» har som regel vist seg å være reduserbar likevel. Dessuten er hele argumentet ubrukelig mot evolusjonsteorien, for teorien utelukker ikke at «ubrukelige genetiske variasjoner» overlever i mange slektsledd (dersom individet som helhet ellers har mange fortrinn), som igjen kan ta del i «nyutviklinger» i seinere slektsledd. Ergo er ikke «seleksjonspress på enkeltdelene» påkrevd for at teorien skal fungere.
    Mye av problemet i forhold til det å forstå evolusjonsteorien ligger i at den tidsmessig er så vanvittig omfattende. Kan et menneske forestille seg hvor lenge hundre millioner år faktisk er? Nope.

    • ukorrigert Says:

      Du har helt rett, som regel viser det seg at ting er reduserbart allikevel. Det var bare det at vi ikke skjønte hvordan til å begynne med. Vi manglet kunnskap.

      Og det viser det jeg vil frem til, at konklusjonene basert på “irreducible complexity” egentlig er konklusjoner basert på manglende kunnskap og forståelse.

  8. Shiva Says:

    Bra skrevet, ukorrigert!

  9. predikeren Says:

    «En populær missforståelse er at vitenskapen opererer med bevis. Det er feil, det er kun matematikken og logikken som beviser ting. Vitenskapen jobber med observasjoner som bekrefter eller avkrefter hypoteser.»

    Matematikk er et redskap, ikke et bevis. Det kan være et redskap som sannsynliggjør en hypotese, men det er å gå forlangt å kalle det bevis. Den kan ikke håndtere alle sider ved naturen, som f,eks, bølger, hvirvler mm på matematisk tilfreddstillende måte, bare som praktiske omtrntligheter, og viser her sin begrensede funksjon, kun som et redsskap i en hypotetisk oppstillingsmåte.
    Observasjoner er det nærmeste vi kommer vitenskaplig arbeid. Hypotesen den vitenskaplige teori bygget på observasjonene.
    I vår tid er observasjonsarbeidet sterkt undervurdert, tilfeldig, ofte utilstrekkelig og selektivt i sitt utvalg. Vil vitenskapen komme videree er det her man må begynne å sette krav til kvalitet og redelighet.

    • ukorrigert Says:

      Innenfor matematikken, og innenfor logikken, så opererer man med bevis. Basert på gitte forutsetninger kan man bevise resultatet.

      Verken matematikken eller logikken beviser ting utenfor sin seg selv, men er som du siter verktøy vi kan benytte.

  10. T. Says:

    I innlegget ditt beskriver du godt hvordan den naturvitenskapelige metoden fungerer.
    Men hvordan stiller du deg til samfunnsvitenskap og humaniora?

    • ukorrigert Says:

      Følger det ikke den vitenskapelige metode, så er det ikke vitenskap. Mye av det som foregår i samfunnsvitenskap og humaniora er dessverre ikke vitenskap.

      – Den hermeneutiske metoden er en tilbakevendende prosess, hvor man leser en tekst og så prøver å forklare det som står der. Den fortolkningen som forskeren utfører, sier både noe om teksten og om ham selv og den prosessen han inngår i, og derfor ender man med et svært subjektivt resultat, sier Sørensen.Ref: http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227513

      Jeg skal ikke uttale meg om verdien i dette, men vitenskap er det ikke. Noe som bl.a illustreres av følgende påstand:

      De spørsmålene som Platon diskuterte for 2000 år siden, er fremdeles relevante innen humaniora i dag. Og man diskuterer fremdeles med Platon den dag i dag.

      Jeg skiller mer generelt mellom forskning og vitenskap. Forskning er observeringsdelen. Men vitenskap blir det ikke hvis man ikke former hypoteser og falsifiserbare påstander, altså benytter hele den vitenskapelige metoden.

  11. C. Says:

    Vitenskap kan være så mangt, og din tro på det eneste rette er like ille som religion, som du påstår at du er imot. Humaniora er vitenskap, men på en annen måte enn naturvitenskapen. Mål og metoder er forskjellige, men de har noen fellestrekk, som f.eks. å forsøke å fortelle noe om verden slik vi opplever den.

    Positivister tror de har det eneste, «objektive» verdenssynet, men de narrer seg selv i sin boble. Humaniora forsøker blant annet å utfordre vårt syn på verden, og det er klart at enkelte naturvitenskapsforfektere lar seg true av dette.

    • ukorrigert Says:

      Hva mener du med min «tro på det eneste rette»? Jeg er litt usikker på hva du forsøker å tillegge meg her?

      Det finnes vitenskap innen humaniora også. Men det finnes også mye praksis innen humaniora som ikke kvalifiserer. Å «forsøke å fortelle noe om verden» er ikke i seg selv nok til å være vitenskap.

      Den vitenskapelige metoden er en metode som over tid kvalitetssikrer kunnskapen. Metoden fungerer, og det er det som gjør den til vitenskap.

      Hvis formålet med ens virke er å skaffe kunnskap om verden, så kommer man ikke utenom den vitenskapelige metoden. Man må etterprøve sin kunnskap for å være trygg på den.

      Hvis formålet derimot er refleksjon og tanker, så trenger man ikke den vitenskapelige metoden. Men da bør man heller ikke kalle sitt arbeid vitenskapelig. Det er en utvanning av begrepet. Det gjør det vanskeligere å forstå ekte vitenskapelig arbeide, og verdien av dette, fordi man har mistet skillet mellom kunnskap og meninger.

      Det er bl.a derfor du kan åpne med påstander som at min tro er like ille som religion, fordi skillet mellom den rasjonelt begrunnede tro og den subjektive tro er visket ut.

      For som jeg sa i bloggposten, det at du kan lese det jeg skriver på en datamaskin er en bekreftelse på at vitenskapen fungerer. Jeg har langt bedre grunnlag for å tro på den vitenskapelige metode enn noen religiøs har for å tro på sine overbevisninger.

      • C. Says:

        Litt av poenget er nettopp de falske skillene mellom kunnskap og meninger. Naturvitenskap er resultat av filosofi, verdier og meninger, akkurat på samme måte som humaniora.

        Jeg åpner for et mer fleksibelt vitenskapssyn. Jeg støtter 100% om naturvitenskap og syns det er veldig bra for utvikling og framgang, men syns samtidig at enkelte naturviteres stadige undertrykkelse (ofte semantisk og økonomisk) av humaniora er skammelig. Begge typer vitenskaper (og samfunnsvitenskap som det tredje i denne inndelingen) er nyttige på sine måter for samfunnet.

        Ta for eksempel læren om språk. Uten filosofene i humaniora ville vi ikke hatt like mye kritisk bevissthet om hvordan vi er fanget i språket og ikke kan unngå å la oss farge av troper og idiomer, som ofte eksluderer og forvrenger «sannheten» der ute i verden. Når naturvitenskapen roper ut om objektivitet og sannhet, ignorerer de at de også er farget av verdier, selv om positivismen og falsifikasjonsagitatorene forsøker å overbevise verden om noe annet.

        Muligens veldig rotete dette her og det beklager jeg. Syns bloggen din er interesant lesning, men syns også at det ofte blir for ensidig.

      • ukorrigert Says:

        Naturvitenskap er resultat av filosofi, verdier og meninger, akkurat på samme måte som humaniora.
        Det er feil. Naturvitenskap, eller den vitenskapelige metode, er gitt av hva som virker.

        At naturvitenskapen skaffer oss kunnskap er ikke fordi vi mener det, det er ikke fordi det er en verdi, det er fordi det er en konsekvens av metoden.

        Således er ikke den vitenskapelige metoden en menneskelig konstruksjon, det er ikke en oppfinnelse, det er en oppdagelse.

        Den eksakte utøvelse er selvsagt kulturpåvirket, men dens essens er ikke et resultat av kultur.

        Begge typer vitenskaper (og samfunnsvitenskap som det tredje i denne inndelingen) er nyttige på sine måter for samfunnet.
        Om det er nyttig eller ikke er et annet spørsmål. Om det kan betegnes som vitenskap er ikke avhengig av nytteverdien, men om det gir oss kunnskap.

        Ta for eksempel læren om språk. Uten filosofene i humaniora ville vi ikke hatt like mye kritisk bevissthet om hvordan vi er fanget i språket og ikke kan unngå å la oss farge av troper og idiomer, som ofte eksluderer og forvrenger “sannheten” der ute i verden.
        Hvordan vet du det? Hvordan vet du at den kunnskapen som er skaffet på ikke-vitenskapelig vis stemmer godt over ens med virkeligheten?

        Syns bloggen din er interesant lesning, men syns også at det ofte blir for ensidig.
        Om jeg kan påvirke deg (og andre) til å tenke noen nye tanker, så er jeg fornøyd. Og det er kanskje i den ånd man skal se humaniora også, i stedet for å etterstrebe å gjøre det til noe det ikke er?

        Det er forøvrig plass til vitenskap også i humaniora og samfunnsfag, bare man er villig til å trekke inn kunnskapen og benytte seg av metoden.

        Du nevnte for eksempel hvordan «vi er fanget av språket». Dette er absolutt noe naturvitenskapen kan si mye om, da den gir oss stadig mer kunnskap om hjernen og hvordan den fungerer.

        Det er også absolutt noe man kan forme etterprøvebare hypoteser i forhold til.

        Når naturvitenskapen roper ut om objektivitet og sannhet…
        Naturvitenskapen roper ikke ut om dette. Som jeg har påpekt hele tiden, naturvitenskaper operer ikke med bevis (sant og usant), men med observasjoner som støtter opp om hypoteser.

        Sannhet eller ikke hører hjemme i logikken og matematikken, ikke i vitenskapen.

  12. C. Says:

    Vi kan aldri gripe essensen av den naturvitenskapelige metode, da vår måte å sette merkelapper på den konstant bevegelige «virkeligheten» er, som du også sier, påvirket av kultur. Jeg er ikke uenig i at det er vitenskap (tvert imot!), men syns som sagt at man (spesielt naturvitere og teknologer) bør se litt mer kritisk på det, og anerkjenne at det er en menneskelig konstruksjon. Her skiller vel våre veier med bakgrunn i ulike virkelighetsmodeller, men det er strengt talt ikke så forskjellig.

    Vi deler ulike oppfatning av begrepet «vitenskap», rett og slett. Jeg åpner for den tradisjonelle tredelingen:

    1. Naturvitenskap
    2. Samfunnsvitenskap
    3. Humanvitenskap (humaniora, åndsvitenskap)

    Tittelen på blogginnlegget ditt burde etter mitt syn vært «Hva er naturvitenskap?» ;–)

    Illusjonen om objektiviteten (i hvert fall) og sannheten kommer som resultat av falsifikasjonsmetoden, som slettes ikke er problemfri (ingenting av menneskelig teoretisering om verden er det, forøvrig).

    Jeg burde egentlig ha skrevet mer, men hater å diskutere slike ting. Derfor vil jeg ikke kaste bort tiden din (og min) mer enn nødvendig. Jeg er ikke her for å «vinne» debatten, men heller ha en meningsfylt dialog med en som har en annen virkelighetsmodell (har ikke sagt at du vil «vinne» debatten, men er så vant til det fra andre fora at jeg må bare påpeke det) :–)

    • ukorrigert Says:

      Nei, vitenskapen er ikke en menneskelig konstruksjon. Den vitenskapelige metode er gitt av hva som virker. Man kan se på metoden logisk, og se at det er en selvkorrigerende metode som gir oss stadig mer kunnskap. Det er som jeg sier, en oppdagelse, og ikke en oppfinnelse.

      Det er ikke slik at vi i morgen kan omdefinere praksisen. Man kan ikke kutte ut å lage falsifiserbare predikasjoner og teste dem. Gjør man det så slutter metoden og virke, og det er ikke lenger snakk om vitenskap.

      Derfor blir det også feil å utvide vitenskapen til å omfatte andre metoder i tillegg, hvis ikke disse metodene kan er av en art som logisk kan vises at virker.

      Som metode er den vitenskapelige metoden objektiv. I praksis er den subjektiv, fordi den utføres av mennesker og påvirker av kultur, spesielt religion og politikk. Og som påpekt, den viten som vi erverver oss er også subjektiv. Vitenskapen omhandler ikke absolutter.

      Men her er det viktig å ikke begynne å tenke svart/hvitt. Det er forskjell på ubegrunnet og begrunnet tro. Og det er forskjellige grader av subjektivitet. Den vitenskapelige metoden er selvkorrigerende. Og er det mange nok som holder på over lang nok tid, så blir det meste av feil korrigert og resultatet er viten av stadig høyere kvalitet. Den subjektive viten kommer stadig nærmere den objektive virkelighet.

      Samfunnsvitenskapen og humanvitenskapen finnes kun når de benytter seg av den vitenskapelige metoden. Og samfunnsvitere og humanvitere bør etterstrebe å benytte seg av denne i høyest mulig grad, dersom deres formål er å frembringe kunnskap.

      Dersom formålet er å tenke og reflektere, gjør gjerne det. Men innrøm også at det ikke er vitenskap. Hvis man har behov for å kalle det vitenskap, «fordi vitenskap er verdsatt, og da blir vår praksis også verdsatt», så har man for liten tro på seg selv i utgangspunktet.

      Som jeg siterte fra en artikkel i en kommentar lenger oppe, så diskuterer man fortsatt de samme spørsmålene som Platon diskuterte for 2000 år siden. Hvis det var snakk om vitenskap så hadde man hatt svar på disse spørsmålene nå og bevegd seg videre. Slik vitenskapen beveger seg stadig videre.

  13. T. Says:

    «Nei, vitenskapen er ikke en menneskelig konstruksjon.»

    Er det Gud som har funnet den opp, da?

    «Som jeg siterte fra en artikkel i en kommentar lenger oppe, så diskuterer man fortsatt de samme spørsmålene som Platon diskuterte for 2000 år siden. Hvis det var snakk om vitenskap så hadde man hatt svar på disse spørsmålene nå og bevegd seg videre. Slik vitenskapen beveger seg stadig videre.»

    Grunnen til at man fortsatt diskuterer dette er at de er dype eksistensielle spørsmål, som diskuterer det grunneleggende ved den menneskelige natur og væremåte. Disse spørsmålene har ingen rette, objektive svar. Det ligger heller ingen «nytteverdi» i å komme fram til endelige svar, og diskusjonen rundt spørsmålene er det viktige.

    • ukorrigert Says:

      Er det Gud som har funnet den opp, da?

      Ingen har funnet opp vitenskapen. Den er oppdaget, slik matematikkens og logikkens regler heller ikke er funnet opp, men oppdaget.

      Man kan for eksempel ikke omdefinere matematikk og si at 2+2=4, 2+3=7 og 3+3=6. Forsøkte men seg på dette, så gikk matematikken i oppløsning. Matematikken er slik den er, fordi det er det eneste som virker.

      Man kan ikke definere inn nye metoder i vitenskapen uten videre. Man må finne ut hva som virker, og hva vitenskap er definert ut av det.

      For meg er dette helt åpenbart, og det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke er det for andre. Så jeg er ikke sikker på om forklaringen når frem?

      Jeg skal prøve å tenke ut en forklaring som også er en bedre analogi.

      Grunnen til at man fortsatt diskuterer dette er at de er dype eksistensielle spørsmål, som diskuterer det grunneleggende ved den menneskelige natur og væremåte. Disse spørsmålene har ingen rette, objektive svar. Det ligger heller ingen “nytteverdi” i å komme fram til endelige svar, og diskusjonen rundt spørsmålene er det viktige.

      Helt greit det. Men da er det ikke vitenskap man bedriver.

  14. Tård Says:

    Likte artikkelen.
    Et av hovudpoengene med vitenskapelige forsøk, det være seg humaniora eller naturvitenskap, er jo at de skal kunne bli repetert av andre og fremdeles gi likt resultat. Dersom dette ikke lar seg gjøre, så er forsøket ikke gyldig. Derfor er det viktig at forsøk som vil kalle seg vitenskapelige må utføres på en måte som eliminerer feilkilder. De må inneholde blindtester, kontrollgrupper og liste over eventuelle feilkilder slik at andre kan etterprøve hypotesen som blir framstilt. Dette er regler som blir ignorert for ofte i jakten på nye og sensasjonelle oppdagelser, ofte innen legemiddelindustrien, helsekost, alternativ medisin, religion og alle diettplanene som blir spydd ut omtrent daglig.

    PS.
    Argumentet om at øyet er et eksempel på irreducible complexity ar nå virkelig et bomskudd. Vi kan f.eks gå fra de lysfølsomme cellene hos flatormer, via kikkhullsøyet hos nautilus blekksprutene og gå hele veien opp til de avanserte øynene som «høyerestående» organismer har. Et annet argument som har blitt dratt frem er flagellene som encellede dyr bruker for å bevege seg, men dette har også fått svar.

  15. dusselull Says:

    For å være helt korrekt enig, AMEN til bloggeier!


  16. […] er dårlig forskning, og dårlig uvitenskapelig forskning er det desverre alt for mye […]


  17. […] Hva er vitenskap? Jeg har vært i mange diskusjoner på nett, og en ting som forbauser meg er den manglende forståelsen for hva vitenskap faktisk er. Det hersker mange misforståelser, og jeg vil ta for meg noen av disse. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: