Er du i tvil om hva du skal stemme?

september 14, 2009


Dette er egentlig en kommentar på en annen blogg. Men det står seg alene som et selvstendig innlegg til noen av sakene i dagens valg. Så jeg poster det også her:

Det mest skremmende er frykten [bloggeren viser] for individualisme, altså å ta vare på individene i samfunnet. Hva er egentlig kollektivet verdt, om det ikke er til for individene sin del?

Når kollektivet kommet foran individene, da har kollektivet blitt en religion. Man har glemt hvorfor man i utgangspunktet samarbeidet og hjalp hverandre. Ikke fordi kollektivet var et ideal, men fordi det var en måte å ta vare på individene på.

«Arbeidstakernes rettigheter» har blitt et mantra på venstresiden. Et farlig mantra fordi igjen er det litt nærmest en ideologi i seg selv, og man glemmer formålet, et sunt og godt arbeidsliv for BÅDE arbeidstakere og arbeidsgivere.

Det er noe marxistisk over det å sette arbeidstakerne opp mot arbeidsgiverne som om disse er fiender, i stedet for å innse at man er gjensidig avhengige.

For hvis arbeidstakernes rettigheter koster for mye, så går dette ut over bedriftene. Bedriftene må redusere antall arbeidstakere, og stille høyere krav til dem. Det fører til mindre jobber, og et tøffere arbeidsliv. I verste fall fører det til konkurser og tap av arbeidsplasser.

Ta deltidsarbeid som eksempel. Mange arbeidsgivere har ansatt tre på deltid, i stedet for en på fulltid, på grunn av avgiftsregler som gjør dette billigere. Dersom man krever fulltid i denne bedriften, så betyr det to stykker oppsagt for at den tredje skal få jobben. Det betyr to stykker med hull i CV’en. Det betyr mindre fleksibilitet for bedriften, som kanskje har varierende behov for arbeidskraft alt etter sesong og tidspunkt på døgnet. Det betyr et hardere arbeidspress på den gjenværende, som ikke kan bytte vakter med de andre lenger.

Man kan ikke bare tenke «arbeidstakernes rettigheter» som om det var et hellig mantra. Man må se helhet og konsekvenser også!

Hvorfor skulle private skoler overflødiggjort den offentlige skolen? Fordi de er bedre og tilbyr høyere lønn? Det er ikke fordi man kan kjøpe seg plass her, for det er ikke Frp sin modell. Men private skoler og private helseforetak tiltrekker seg dyktige arbeidstakere ved å tilby bedre lønn og gode forhold.

Og er det ikke nettopp det som skal til for å få flere helsearbeidere og lærere, heve yrkenes status og lønn? Og det kan gjøres ved nettopp å deregulere det systemet som fortsetter å underbetale og senke statusen på disse viktige yrkene.

Kontantstøtten er viktig og riktig. Den gir folk valgfriheten, noe som er et viktig etisk prinsipp. Fjerne man valgfriheten her, så bruker man økonomisk press for å gripe direkte inn i folks privatliv og valg. Det er et ganske grovt overtramp mot grunnleggende menneskerettigheter.

Har du noen gang tenkt på at barnehageløsningen ikke passer for alle? Bryr du deg om disse menneskene som gjennom økonomisk press må overlate sine barn til en barnehage fra ettårsalderen, selv om de kanskje sårt føler at de burde være lenger hjemme med barnet sitt?

Det er så uetisk og ufint at jeg blir kvalm av å tenke på det. Men «alle skal med», «ingen slipper unna» når Arbeiderpartiet og staten har bestemt seg for å gjøre folks valg for dem.

Integrering brukes som argument. Men er det gjort noe forskning på dette? I «gamle dager» hadde man et levende nærmiljø, der unger og mødre møttes utenfor hjemmene og ble kjent med hverandre og passet hverandres barn. Når man tvinger alle ungene i barnehagen, så blir nærmiljøet utarmet. Alle drar hver til sin jobb, og naboer er noe man hilser på i forbifarten når man lever ungene i barnehagen.

Å fjerne kontantstøtten er neppe god integreringspolitikk, det er uetisk og ondskapsfullt mot de som føler de ønsker og trenger å være sammen med sin bitte lille ettåring. Og på toppen av det hele, som salt i såret, man må betale dobbelt om man allikevel vil velge en annen ordning. Først skatt for den ordningen man ikke vil ha, og så betale for den ordningen man selv vil ha. Det er så utrolig fint, og det illustrerer så godt menneskebildet til de rød-grønne.

Solhjell illustrerer synet godt: “det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er best til å oppdra barn”

Stoltenberg er ikke helt borte han heller når han uttaler sitt syn på kontantstøtte og stens rolle i barneoppdragelse: ”Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil”

Er virkelig dette politikerne du vil ha?

Og å klage på at det skulle blir flere nullskatteytere er misunnelsen som tyter frem. Det som er viktig i et samfunn er ikke å rive ned de som har penger, men å hjelpe de som er dårligst stilt. Og det gjør vi best ved å ha en næringspolitikk som medfører verdiskapning og ikke sløsing. Om konsekvensen av det er at noen rike betaler mindre skatt, så er det underordnet. Man bør fokusere på å hjelpe de som ligger nede, ikke rive ned de som er langt oppe.

Som Winston Churchill sa:

Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery.

Stem blått!

Godt valg!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: