Hvorfor ikke bruke X milliarder mer på godt formål Y i stedet for skattelette?

september 10, 2009


Jeg har dessverre ikke fått fulgt så mye med på debattene på TV som jeg har ønsket, men jeg fikk med meg at Stoltenberg brukte dette (se overskriften) spørsmålet både mot Erna Solberg og Siv Jensen på TV2 i går. Jeg så bare deler av Solberg sitt svar, Jensen fikk jeg ikke sett.

Men la meg få svare på spørsmålet. Det er mange vinkler man kan svare på dette fra:

Overforenkling

Først så er spørsmålet av en art som kan stilles uansett skattenivå. Man kan stille samme spørsmål tilbake til Stoltenberg, hvorfor ikke øke skattenivået med X milliarder og bruke det på gode formål? Man kan til og med ta det til det ekstreme og spørre, hvorfor ikke ha 100% skatt og la staten bruke det til gode formål? Hvem trenger penger når staten tar vare på oss alle?

Det som burde være åpenbart er at skattenivået kan ikke bare økes uten at det får konsekvenser. Det man må sørge for er at skattenivå som er tilpasset samfunnet vi har. Det er ikke automatisk gitt at samfunnet blir dårligere med et lavere/høyere skattenivå.

Med andre ord, spørsmålet til Stoltenberg overforenkler situasjonen.

Verdiskapning og skattegrunnlag

Høyere skatter betyr ikke nødvendigvis mer skatteinntekter, og mindre skatter betyr ikke nødvendigvis mindre skatteinntekter. Stoltenberg gjorde et poeng ut av dette og kalte det «voodoo-politikk», og hevdet at man kan ikke få mer skatter av lavere skattenivå.

Det Stoltenberg her underslår, bevisst for å lure velgerne eller fordi han ikke vet bedre, er at det er forskjell på kortsiktig og langsiktig konsekvens. Senker man skatten vil man på kort sikt selvsagt få mindre skatteinntekter. Men dersom det fører til bedre kår for næringslivet, flere bedrifter som overlever og fører til verdiskapning, flere arbeidsplasser og ansatte, så vil dette på sikt føre til bedre skattegrunnlag og høyere skatteinntekter til staten.

Igjen kan jeg bruke det ekstreme eksempelet med 100% skatt. Det ville ødelegge næringslivet, og konsekvensen om kort tid ville være et ødelagt privat næringsliv, og svært lite å skatte av og svært lave skatteinntekter å fordele på velferdsgoder.

Pengene forsvinner ikke

Pengene som ikke innkreves i skatter er ikke tapt for samfunnet. De sirkulerer i samfunnet og brukes bl.a til investeringer og forbruk, altså ting som man betaler skatt og avgifter av. En god porsjon av summen får man altså allikevel inn igjen i neste runde.

Løse problemer ved å kaste penger på dem?

Stoltenberg ser ut til å være av den oppfatning at bruker man mer penger på et felt, så blir feltet automatisk bedre. Jeg er ikke enig, dersom det finnes strukturelle problemer så løses ikke de ved å bruke mer penger og «intensivere innsatsen». Noen ganger må man tenke alternative løsninger og alternativ organisering. Noen ganger må man til og med tørre å slippe til private interesser og la konkurranse få tvinge frem effektivitet og diversitet. Strukturelle problemer løses ikke ved å kaste enda mer penger på dem, det fører bare til enda mer sløsing og tap.

Stoltenberg vil bruke mer penger på en del områder, men uten å endre skattene. Det betyr at han må bruke mindre penger på andre områder, man fra hvor er det bemerkelsesverdig lite snakk om.

Etikk og moral

Et aspekt som ofte forsvinner i debatten er det etiske aspektet. Hvilken rett har staten til å forsyne seg av folkets penger?

Dette spørsmålet besvares ofte ved å henvise til at vi er forpliktet til å hjelpe de som trenger det. Men staten går i dag mye lenger enn å bare hjelpe og tilrettelegge for et fungerende samfunn. De rød-grønne er svært glad i regulere mest mulig etter hva de synes er gode formål.

Ofte griper disse formålene direkte inn privatlivet til mennesker. For eksempel ønsker de rød-grønne at flest mulig unger skal inn i barnehagen. Det gjør de ved å ta skatter fra alle, og gi penger tilbake til de som gjør som de rød-grønne vil. De som ikke ønsker løsningen med barnehage av en eller annen grunn, de må først betale for ordningen de ikke vil ha, så må de etterpå betale for den ordningen de ønsker. Dette er å bruke økonomisk press for å gripe inn og styre livene og valgene til enkeltmenneskene, uten å ta hensyn til disse menneskenes behov og ønsker. Dette er etter min mening ikke etisk forsvarlig.

Å forsyne seg av andres eiendom (formueskatt, arveavgift osv) er også problematisk. Å skattelegge inntekter kan jeg akseptere ut fra at statens tilretteleggelse for næringsvirksomhet gjennom sikkerhet og pengesystemet, men skatt på eiendom er ikke etisk forsvarlig.

Konklusjon

Stoltenbergs spørsmål er nok virkningsfullt retorisk. Men det er overfladisk og populistisk, fordi det appellerer til og oppfordrer til å tenke forenklet og overfladisk på problemstillingene.

Personlig ønsker jeg meg mer en debatt som fokuserer på det jeg anser som viktig: Verdiskapning i samfunnet og gode og effektive (=ikke sløsende) løsninger på samfunnets utfordringer. Samtidig som man ikke glemmer etikk i det hele, men tar vare på friheten og rettighetene til individene i samfunnet.

Å fastsette riktig skattenivå er ikke noe jeg har forutsetninger til å gjøre. Og jeg tror ikke det finnes noen som egentlig har det. Men man kan se på dagens skattenivå og dagens løsninger, konsekvensen av disse, og se i hvilken retning man bør gå i.

Jeg synes ikke dagens løsninger på bl.a omsorgstjenester virker verken gode eller effektive. Jeg er derfor opptatt av å justere disse. Jeg er opptatt av å slippe til private bedrifter og løsninger for å få mer effektivitet og større variasjon i løsningene. Jeg er opptatt av å ta vare på det private næringslivet, fordi det er dette vi skal leve av i fremtiden når oljen er brukt opp. Og jeg er opptatt av å ta vare på individene og gi dem valgfrihet og nødvendig trygghet i hverdagen.

Jeg er ikke så veldig opptatt av om det fører til at Stein Erik Hagen blir litt rikere eller litt fattigere, eller om skattenivået blir noen milliarder høyre eller lavere.

Skattelette eller gode formål er rett og slett ikke noen interessant måte å se på samfunnet på. Derfor treffer ikke Stoltenbergs retorikk meg spesielt godt, og jeg ønsker meg en borgerlig regjering bestående av samarbeidsvillige borgerlige partier.

(Og hadde det vært kulturstøtte til bloggere, så kunne jeg tatt meg mer tid til dette innlegget. Men det er det ikke, og jeg må derfor skrive fort og gæli så jeg kan returnere til mer inntektsbringende aktiviteter.)

Oppdatering:

Jens dro selvsagt samme retorikken på partilederdebatten (VG, Dagbladet) på NRK fredag kveld også.

Advertisements

One Response to “Hvorfor ikke bruke X milliarder mer på godt formål Y i stedet for skattelette?”

  1. hmm Says:

    Stoltenberg tør ikke gå inn i problematikken angående eldrebølgen som kommer. Og den kommer,- jeg tilhører selv et av de digre barnekullene fra slutten av 1950årene. Da jeg gikk på grunnskolen, var elevantallet omtrent dobbelte av hva det er i dag, og det er IKKE bygget flere barneskoler i kommunen enn det var den gang.
    Skatten skal ligge fast de neste 4 årene, sier han..og man aner hva som kommer etterpå. Problemet er bare at eldrebølgens pensjonsutgifter ikke vil kunne tas inn via økt skatt på arbeidsstokken. Folk må jo ha igjen nok av lønnen til å leve bra, kjøpe bolig, etc. Mange enslige i lavtlønnsyrker klarer ikke utgiftene til egen bolig slik det er pr. i dag.

    Personlig tror jeg det vil komme en dag da man blir nødt til å gi alle samme pensjon, nok til å ikke sulte ihjel, men ingen overflod, og det uansett hva de har tjent og betalt i skatter og trygdeavgifter. Velferden kan man ikke fortsette å øke, samme hva Stoltenberg måtte si nå. Velferd er også forbruk, og det er neppe så miljøvennlig å fortsette økningen 🙂

    Så stusser jeg litt på enkelte forslag fra politikerne,- som Sponheim og forslaget om å sysselsette asylsøkere på sykehjem i ventetiden. Han glemmer glatt at de fleste er muslimer, og på sykehjem serverer man mat inneholdende svinekjøtt. Dette vil muslimer flest ikke være i nærheten av. Skal det tradisjonelle norske kostholdet legges om? Skal de gamle og syke ha hjelp som ikke kan ett ord norsk? For dette var asylSØKERE Sponheim ville ha i midlertidig jobb på sykehjem. Dessuten får man det småpussige: Det er flest kvinner på sykehjem,- de lever lengst. Det er flest mannlige asylsøkere..fra land med et kvinnesyn som tilsier at menn ikke pleier kvinner, og i hvert fall ikke fremmede.

    Av og til synes jeg Sponheim virker litt tett i pappen.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: