Kåre Vallebrokk om formueskatten

august 30, 2009


Kåre Vallebrokk bruker i dag sin søndagsspalte til å snakke om formueskatten.

Jeg har kopiert et utdrag:

Tilsvarende håpløse vridninger gjør seg gjeldende når det gjelder aksjer. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes langt lavere enn børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond. Disse beskattes etter markedsverdien på aksjene. Eier et ikke-børsnotert selskap også fast eiendom, får forskjellsbehandlingen dobbel effekt ved at det er skattetaksten som legges til grunn for aksjeverdien. I et børsnotert selskap ville skjulte merverdier som dette automatisk blitt reflektert i børskursen. Analytikere korrigerer for slikt på ren rutine. En alvorlig – om enn utilsiktet virkning av forskjellsbehandlingen er at eierne av ikke-børsnoterte selskaper nøler i det lengste med å gå på børs av rene skattehensyn. De har rett og slett ikke råd.

Dermed får de ikke utnyttet børsen som naturlig kapitalkilde og hindres i å vokse så raskt som de kunne gjort ved å være børsnotert, samtidig som de altfor ofte blir for sårbare mot kortvarige konjunktursvingninger. Den som følger litt med i hvordan småbedriftseierne har det etter hvert som senvirkningen av finanskrisen slår inn for fullt, kan få dette anskueliggjort med all nødvendig tydelighet. Hvilken likhetstankegang er det som har vært ute og gått da reglene for aksjebeskatningen ble fastlagt, er i beste fall uklart. Rettferdighetssansen kan heller ikke ha spilt noen nevneverdig rolle. Burde det ikke være er rimelig krav at alle aksjer ble beskattet likt?

Les hele kronikken i Aftenposten.

For min egen del vil jeg legge til at jeg finner formueskatten prinsipielt uakseptabel. Skatt på inntekt kan forsvares fordi man benytter seg av statens pengesystem til fordel for ens inntektsbringende adferd. Men skatt på formue er beskatning av (ofte privat) eiendom. Jeg kan ikke se at bare fordi staten har makten til å forsyne seg, og at det finnes gode formål å bruke verdiene på, så har de også retten til å forsyne seg.

Nå er etiske prinsipper noe man sjelden blander inn i politikk i dagens Norge. Men slik burde det ikke være. Ikke alle hensikter helliger middelet, i dette tilfellet overtrampet på grunnleggende eiendomsrett.

La meg bare bli spart for å høre flere ganger at «å fjerne formuesskatten er en gavepakke til de rike» og at de 12 skarve milliardene som kommer fra formuesskatten er de viktigste milliardene i hele vårt innfløkte skattesystem og at det nettopp er disse 12 milliardene som sørger for at våre gamle kommer på sykehjem og våre unger i barnehage. Jeg orker rett og slett ikke mer av vrøvlet.

Advertisements

2 Responses to “Kåre Vallebrokk om formueskatten”

  1. Gunnar Says:

    Eiendomskatten, prinsipielt uakseptabelt?

    Høyst eiendommelig kommentar, etter mitt skjønn. Hva mener du med ‘prinsipelt uakseptabel’? ‘Skatt på inntekt’ forsvarer du med at ‘man benytter seg av staten sitt pengesystem’. Er det slik å forstå at man *velger å benytte pengesystemet* og derfor (prinsipielt?) skylder å betale noe tilbake? Hvis jeg legger en slik tolkning til grunn, betyr det (prinsipielt?) at en kapitalist som unngår å benytte seg av pengesystemet, f.eks. ved utstrakt byttehandel av varer og tjenester, ikke skylder staten noe som helst, ikke en gang inntektskatt?

    Prinsipielt skylder jeg staten noe bare når jeg gjør bruk av varer/tjenester/infrastruktur som staten leverer? Er skatt, i det store og hele, etter din oppfatning, bare noe jeg skal være villig til å betale hvis jeg med rette kan forvente å få minst like mye tilbake i form av varer/tjenester/forsvarsytelser osv.?

    • ukorrigert Says:

      Gunnar, jeg kan ikke se at du prøver å vurdere noen prinsipper i innlegget ditt, slik som eiendomsretten. Alt du kommenterer er de praktiske konsekvensene.

      Jeg går ut fra at du ikke er av den oppfatning av at du bare kan forsyne deg av mine penger (eller andre verdier)? Hvis du er enig i det, så lurer jeg på, har du noe reflektert forhold til hvorfor det er galt?

      Og om du har det, så er neste steg i resoneringen å finne ut hva som skiller staten fra deg? Hvorfor har staten rett til å forsyne seg av mine penger, når du ikke har det?

      Veldig mange pleiere å appellere til gode formål. «Staten må ta penger fra folk for å kunne ta vare på de dårligere stilte osv.» Men basert på hvilket etiske prinsipp gir et godt formål rett til å tråkke på andre menneskers eiendomsrett? Og ikke minst, hvis jeg har et godt formål, gir det meg rett til å begynne å ta penger fra andre med makt?

      >Er det slik å forstå at man *velger å benytte pengesystemet* og derfor (prinsipielt?) skylder å betale noe tilbake?

      Staten eier pengesystemet. Du benytter derfor det på statens premisser.

      Svarene på resten av spørsmålene dine kan utledes av dette.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: