Journalistisk nøytralitet en mangelvare

august 15, 2009


Tenk om vi hadde en nøytral presse, spurte jeg som en kommentar til slutt i mitt forrige innlegg «borgerlig kaos?».

«Det er en nøytral presse. Dere må slutte å bruke det argumentet. Det blir bare barnslig.» var første kommentar til det innlegget. På tross av at det verken var det egentlige temaet, eller et argument.

At journalister ikke er nøytrale burde vært velkjent. Flere undersøkelser bekrefter at journalister generelt ligger godt til venstre for befolkingen ellers. Og min påstand er at dette farger i stor grad hvordan journalister ser verden, og dermed også hvordan de tolker og gjengir politiske hendelser.

Jeg tror ikke det er mulig å få et tydeligere eksempel som bekrefter det enn debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen sin kornikk «Siv blir Grusom».

Her står blant annet å lese:

Plutselig en dag blir Kurt uhorvelig rik og grusom. Han rammes av stormannsgalskap og bestemmer seg for å bli statsminister. Litt som Siv Jensen.

Hun bruker penger på alle gode formål, mens Jens Stoltenberg klamrer seg til sin styringsdyktighet, uten å overbevise nok.

Er denne svart/hvite beskrivelsen virkelig Skarsbø Moens ærlige virkelighetsforståelse? For meg fremstår det mer som en parodi på en virkelighetsforståelse, for dette er jo unyansert til det ekstreme.

Jeg tror det sier seg selv at hvis Skarsbø Moen og jeg skulle referere fra samme sak, så ville man fått to helt forskjellige tolkninger. Jeg sier ikke at min ville vært mer korrekt, men jeg sier at våre politiske holdninger i stor grad påvirker hvordan vi ser virkeligheten, hva vi legger merke til, hva vi vektlegger og dermed hvordan vi referer fra virkeligheten.

Når Kurt blir grusom spenner han bein for statsministeren. Sønnen hans, Bud, mener det er et skittent triks.

– Niks, det er polli’tikk, sier Kurt selvtilfreds.

Et treffende bilde på norsk mindretallsdemokrati. Opposisjonen bruker tiden på gode taklinger og skyver velgerne foran seg. Jeg tror nettopp de mange svake mindretallsregjeringene er årsak til økende politikerforakt.

Kurt er altså Siv her, men hvem er det som jobber hardest med å spenne bein under motparten i dagens politiske kamp? La meg kjapt minne om LO’s hefte som skal skremme folk fra å stemme Frp, Magnus Marsdal og hans bok FRP på 1-2-2, alle forsøkene på å nærmest stemple Stein Erik Hagen som folkefiende nummer 1 samtidig som han skal assosieres mest mulig med Frp, osv. osv.

Igjen en viss forskjell på hvordan Moen og jeg opplever og gjengir den samme virkeligheten.

Siv Jensen i opposisjon for en blå mindretallsregjering kan virkelig bli grusomt. Vi snakker om en pengebruk langt utover det Kurt klarte å brenne av.

Moen klager over nivået på politikken og at den fører til politikerforakt. Men jeg synes ikke Moen er med på heve nivået. Jeg har lyst til å si «snarere motsatt», men det ville indikere at nivået ellers var høyere. Og det vet jeg ikke om jeg kan gå god for.

For det Skarsbø Moen her presenterer er ikke noe annet enn ubegrunnede påstander. Hvilken grunnlag har hun, utover useriøs synsing, for å komme med overstående påstand? Om hun har et grunnlag, så holder hun det for seg selv. Ellers så regner hun kanskje med at ingen av de hun henvender seg, eller hennes kollegaer i VG, vil være nevneverdige kritiske til en slik påstand allikevel.

En skremmende tanke når man vet at journalister og media faktisk har en ganske stor påvirkningskraft på hva folket mener.

Reklamer

26 Responses to “Journalistisk nøytralitet en mangelvare”

  1. Den Moderne Mann Versjon 2 Says:

    Politiske sympatier er ikke nødvendigvis et stort problem, men i kombinasjon med mangel på journalistisk integritet blir det et gigantisk demokratisk problem.

    • Den Moderne Mann Versjon 2 Says:

      Ser forresten at du har registrert bloggen din på valgprat.no.

      Bloggen din har vel ikke vært utelukkende en politisk blogg? Tenker du slik at du kun tar fokuserer på politisk frem til valget?

      Har vurdert å registrere min egen blogg, men den handler ikke i så veldig stor grad om partipolitikk.

      • ukorrigert Says:

        Jeg vil si at uansett hvor høy politisk integritet man har, uansett hvor bevisst man er på at ens syn på verden er subjektivt, så kan man ikke frigjøre seg fra at man opplever ting forskjellig, legger merke til forskjellige ting, er kritiske til forskjellige ting mens man overser andre ting osv.

        Hvor stort problemet er avhenger av graden av integritet, som du sier, og graden av selvinnsikt og bevissthet på problemstillingen.

        Og jo, med unntak av kanskje to innlegg ganske langt tilbake så er bloggen min 100% politisk! Ikke kun norsk politikk og valgrelatert, men kun politisk.


  2. Nøytrale journalister?
    Hvis noen påstår at slike finnes i norske medier må dette betraktes som dagens store VITS!!

  3. analytiker Says:

    Det tragiske er jo at alle under 60 år har vokst opp med sosialistiske manipulerende medier. De har blitt så vant til dette at de tror mørkerød sosialsisme er det eneste «trygge og normale».

    Da Gerhardsen konfiskerte private utdanningsinstitusjoner og politiserte resten av utdanningssystemet var dette netopp hensikten.

    Sosialdemokrati, eller «sosialistisk demokrati» er ikke det folk tror. Det er kun ment som en overgang til et «sosialistisk paradis» hvor ingen lenger spør etter demokratiske ordninger.

  4. nyx Says:

    De politiske journalistene først og fremst gjør er å manipulere velgerne til å ta stilling til alternative politiske tiltak ut fra helt andre ting enn alternative politiske tiltak. De har omtrent samme funksjon for Stoltenberg som støysenderne i Kiev hadde for Sovjet.

  5. Odd-Egil Says:

    En av de verste journalister/kommentatorer/redaktører er Arne Strand fra Dagsavisen.
    NRK bruker han stadig som ekspert kommentator etter politiske dueller, som om han er nøytral. Dagsavisen er jo gamle arbeiderbladet.
    Hans råd til Høyre og Erna Solberg var å skape størst mulig avstand til Frp. Det var Frp som var hovedmotstander for Høyre og det var der Høyre kunne hente velgere.
    Det er vel tvilsomt om han har samme råd til Ap. Størst mulig avstand til SV, der er det mange % å hente.
    Faktum er at en undersøkelse UiO gjorde for Civita, viste at Høyre(og Frp) begge ville tjene på at Høyre gjorde klart, at de var villige til å gå i regjering med Frp alene.
    Sånne detaljer bryr ikke Hr Strand seg om.

    Er det rart at papiravisene har nedgang. 25-30% av potensielle kunder(Frp velgerne) blir latterliggjort og skjelt ut av redaktører og journalister.

  6. predikeren Says:

    Journalistenes ulykke ligger i EUs bestemmelser om at avisene skulle være «uavhengie» og ikke representere et politisk parti.
    Før var vår avissituasjon grei:
    Alle partiene belyste virkeligheten ut fra sitt syn.
    For leseren var verden oversiktelig:
    Man leste høyres avis og visste da hva høyre mente om en aktuell situasjon, så leste man om samme sak i Vårt Land og fikk vite hva kristelig folkeparti mente ..osv…
    Slik fikk vi mange ulike innfallsvinkler til samme sak, en debatt utfra ulike tolkninger og forståelsesformer med klare «adresser»til landets ulike maktutøvere. Dette gav en god oversikt over mulige meninger om en sak.
    Nå vet man ikke hvem som snakker, eller hvorfor de snakker, eller hvem som «ber dem» mene det ene eller det andre. Ingen nyhetsformidler har «noen over seg», og da kommer usikkerheten både hos leseren og journalisten! Journalistene tyr da til «flokkene» av frykt for å stå «alene». De har ingen politisk redaktør som tar styringen og viser «ansikt», desto viktigere å «tute med de ulver som er ute».
    Arne Strand blir en slik «lederulv» som «tuter» først, og så «tuter flokkene med» ….over hele landet….
    Og vi…. leserne… enten blogger vi med… eller blogges vi ned….
    Det er blitt komplisert å få et helhetsbilde av «hva som skjer», og forsøke å lage et helhetsbilde av «virkeligheten».

    • ukorrigert Says:

      Interessant betrakning. Jeg sitter også med det inntrykket at det er mye tuting i kor der ute. Mange som bare gjentar det andre påstår, og slik bygges også de dogmatiske sannhetene opp. Alle er enige om hvordan det er, men få kan begrunne det med fakta.

  7. Predikeren Says:

    Som journalist skulle Arne Strand (etter EUs forskrift) redegjøre for de ulike syn. Han har ikke noe med å «spille på lag» som gammel partitilhørig.
    Her er det mye «grums» som journalistene selv burde informere om. Hvilke regler som gjelder for dem, nå, etter EUs regler.
    De oppfører seg som om de er i EUs «gråsone», som om EØS har andre regler enn EU.
    I denne «grumsetilværelsen»( altså deres uklare håndheving av EUs klare retningslinjer) har denne «flokkmentaliteten» og uredeligheten fått fritt spillerom. Saken er ikke: «Hva er saken», men hvem tuter først, mest salgsfremmende, mest trendsettende og mest manipulerende(så vi kan le litt av noen)?

    Spør journalisthøyskolen? Hvordan har de håndtert dette: EUs regelverk og omleggingen av de norske avisenes eierskap på 90 tallet, og journalistenes overgang fra å skrive for partiet til å skrive for…hvem..?

  8. aLmAnZo Says:

    jeg ser ikke noe problem i at det publiseres artikler og kronikker som er meningsbærende, det er i rapporteringen det er krav om nøytralitet. At aviser velger å trykke kronikker som bærer til venstre eller høyre er vel til alles fordel, aviser skal bedrive samfunnskritikk.

    • ukorrigert Says:

      Jeg ser ikke noe problem i det selv. Men er heller ikke dette jeg tar opp. Det jeg gjorde var å kritisere kronikkens kvalitet, brukte den som eksempel på hvordan ens politiske ståsted påvirker hvordan man ser virkeligheten, og brukte det igjen til å påpeke at man får et ubalansert bilde av virkeligheten dersom det er liten variasjon i politikernes ståsted.

      • aLmAnZo Says:

        Vel, kronikker har også en annen hensikt, nemlig å skape debatt. Selvfølgelig er kronikker politisk farget, og i utgangspunktet kan en hver forfatte en kronikk for å sende inn til aviser i påvente av å få den på trykk.

        Ta for eksempel Morgenbladet, som etter min mening er landets beste avis. Blant sine faste kronikk-forfattere finner man navn som Kristin Clemet, Torbjørn Røe Isaksen og Gerd Liv Valla, og det er vel ingen tvil om hvor disse sympatiserer med rent politisk.

        Jeg leser klassekampen, aftenposten og morgenbladet fordi de holder et språk og en saklighet, og tar opp viktige tema til debatt. Nå er klassekampen selvfølgelig en venstreside-avis, morgenbladet vil jeg påstå markerer seg på venstresiden, mens aftenposten er en høyreavis. På tross av at aftenposten er det, markerer den seg som en sterk avis og jeg ser ingenting galt i en avis som har en tydelig politisk profil, samme hvilken retning den ligger så lenge den er saklig. Jeg skal forøvrig ikke legge sjul på at min sympati ligger på venstresiden.

  9. predikeren Says:

    Sitat aLmAnZo:
    «At aviser velger å trykke kronikker som bærer til venstre eller høyre er vel til alles fordel, aviser skal bedrive samfunnskritikk.» Sitat slutt.

    Meningsbærende artikler er supert det, men hvem ber journalisten forfekte meningen? Redaktøren? Aviseieren? Ham selv? Et politisk parti?
    Jobber hver enkelt journalist i enhver avis utfra egen mening om en sak?
    Kreves det, ved ansettelse i jobben, en politisk mening eller tilhørighet? Kan FrP meningsbærende journalister og SV meningsbærende journalister være ansatt i samme avis? Skrive annenhver gang «sin mening» i samme avis?
    Dersom mange APsympatisører «okkuperer» journaliststillingene i et medium og fremmer sine «private meninger», er det uproblematisk?
    Fin måte å omgå EUs regler om at politiske partier ikke kan holde egen partiavis?
    Sitat av aLmAnZo:
    «det er i rapporteringen det er krav om nøytralitet.»
    Sitat slutt.
    Hva slags nøytralitet kreves? Hvem krever denne nøytraliteten, og hvordan er den definert?

    • aLmAnZo Says:

      Her er det vel snakk om en kronikk, og så vidt meg bekjent behøver ikke forfattere av kronikker være ansatt i avisen, og i de fleste store aviser trykkes det vel kronikker som både sympatiserer til høyre og til venstre. Man kan godt finne kronikker som støtter høyresiden og venstresiden i samme avis, det er den politiske redaksjonen som avgjør hva som skal komme på trykk eller ikke, og de legger vel saklighet og prinsippet om at alle skal komme til gode til grunn.

      Jeg er ikke motstander av aviser med uttalt politisk agenda, men jeg er glad det finnes aviser som slipper til begge syn.

      Når man bedriver nyhetsrapportering, skal den ikke være ladet av et politisk ståsted. Oppsummerer man en debatt for eksempel, skal den oppsummeres saklig og alle meningene som ble fremmet i debatten, skal komme frem i artikkelen. Det er vel noe som heter presse-etikk.

  10. Odd-Egil Says:

    Problemet er jo at journalistene utad virker som de er objektive. De hevder det samme selv, vi er profesjonelle, sier de. Men hvem er det som tror at kommenteringen ikke farges av deres eget politiske syn?
    Når NRK i sommeråpent valgte 3 personer til å kommentere ukas nyheter(jeg fikk dessverre bare med meg 2 av de 3), så velger de Marie Simonsen, Aslak Sira Myhre +?.
    Er det tilfeldig, uansett hvem 3. person var, så vil trioen ha tilknytting venstresiden.
    Er det noe tvil om hvilke saker/nyheter disse synes er viktige, og hva som ikke bør nevnes i det hele tatt?
    Det finnes masse eksempler som dette. Arne Strands sønn Christian, hadde i sitt program en duell mellom Frp deltager og en rød/grønn deltager.
    Dommeren, som oppsummerer etterpå, er en journalist fra Dagsavisen.
    Tilfeldig?, neppe.

    • aLmAnZo Says:

      vel, at NRK velger et panel som tydelig er preget av venstresiden kan jeg gå med på at er problematisk, men når det kommer til å være dommer i en politisk debatt ser jeg ikke dette som problematisk. Det kunne likesågodt ha vært en journalist med tilhørighet på høyresiden, uten at jeg hadde opplevd det som et problem. Hans oppgave er uansett å oppsummere debatten og avgjøre hvem som rent retorisk fremsto som den beste debattanten. Forøvrig er dette en uskikk, da det fokuseres mer på person en på sak.

      • Odd-Egil Says:

        Jeg er enig at fokuset på person er en uskikk, men slik er det i dag.
        Nesten alt vurderes i terningkast; politikere, bøker, filmer, teater, idrettsutøvere, mat, restaurant og hotellpersonale….

        Det er rart at du ikke ser problemet med å ha en «dommer» fra Dagsavisen. Det er vel Norges største erklærte parti avis, nesten helt uten objektiv journalistikk. De mener vel aldri noe objektivt om Frp. Redde som de selvfølgelig er, for å miste presse støtten.
        Du ser vel far-sønn tilknyttingen her? Er det en avis Christian skulle holdt seg unna, er det vel Dagsavisen.

      • aLmAnZo Says:

        Noe krøll som gjør det hele teknisk vanskelig, så jeg må svare som dette.

        Det er et problem at fokuset ligger på person, fint å se at vi er enig, og setter også svært pris på språkføringen din. Alt for mange debatter er preget av dårlig språk desverre.

        Jeg forstår bekymringen, men jeg er uansett ikke enig. Jeg sympatiserer med arbeiderpartiet og har vært medlem i snart 7 år, men på tross av dette leser jeg ikke dagsavisen, derav kan jeg ikke svare på påstandene dine om avisens eventuelt manglende objektivitet. Jeg er fristet til å ta opp debatten om pressestøtten, men skal ikke begi meg ut på den slags og ødelegge debatten.

        Jeg ser uansett tilknyttningen, men det er mulig for en dommer å dømme etter de gitte kriterier på tross av hans personlige preferanser. Noe jeg forøvrig forventer av en redaktør i en såpass stor avis og samfunnsaktør som det dagsavisen er. Samtidig er vel også dette et redaksjonelt valg nrk har tatt, og følgelig står de ansvarlig for det valget. Min tillit hviler hos NRK-redaksjonen. Forøvrig har jeg ikke hørt debatten, så jeg kan ikke si noe om hvem jeg føler kom best ut. Men det kan jo også avgjøres komparativt, det man dømmer er jo hvem som fremstår som mest overbevisende. Helt frem til noen tar seg bryet med å spørre lytterne(seerne?) om hvem de fant mest overbevisende vil vi aldri få svar på hvem av oss som har rett. Med mindre du har noe å tilføye ser jeg på denne debatten som avsluttet, fordi den ikke vil føre noe særlig lenger.

      • ukorrigert Says:

        aLmAnZo, du skriver: «det er mulig for en dommer å dømme etter de gitte kriterier på tross av hans personlige preferanser.»
        Og: «det man dømmer er jo hvem som fremstår som mest overbevisende.»

        Problemet ligger i hvordan man oppfatter debatten, hva man legger merke til, hva man overser, hva som virker rasjonelt for den som dømmer osv. Hva en synes fremstår som overbevisende og god argumentasjon avhenger av ens synspunkt og hvordan en selv tenker.

        Når for eksempel Stoltenberg snakker om Jensens monopolpenger, så vil noen nikke og tenke at der ble Jensen avkledd. Mens andre vil riste på hodet og tenke at nå er Stoltenberg ute med usakligheter igjen for å ta fokuset vekk fra den konkrete politikken.

        Et annet problem er om kriteriene er objektive eller ikke. Hvis Stoltenberg får Jensen til å stamme etter slike angrep, så vil noen tenke at der satte han jammen Jensen fast. Andre vil tenke at Stoltenberg ødelegger og umuliggjør en saklig debatt.

        Når man i en rettssak dømmer så er det brukt lang tid på å få frem begge sider av saken i en kontrollert prosess. Her går man langt grundigere til verks for å komme forbi den enkeltes mening og nærme seg fakta. Det innebærer mange personer og deres meninger. Når en journalist dømmer en politisk debatt ligger det på langt nær en tilsvarende prosess bak.

        Journalisten kan påberope seg objektivitet. Men det vil aldri bli sant, en enkeltperson kan aldri være noe annet enn subjektiv. Det beste vedkommende kan være er å forsøke å være bevisst sin subjektivitet, forsøke å være seg bevisst sine svakheter og oppmerksom på disse.

        Derfor stoler jeg aldri på objektiviteten til noen som påstår de er objektive. For man kan umulig være seg bevisst sin subjektivitet dersom man påstår at man er objektiv.

    • ukorrigert Says:

      Enhver som påstår han er objektiv har for lite selvinnsikt til å være i nærheten av objektiv.

      • aLmAnZo Says:

        er det en objektiv oppfatning?

      • ukorrigert Says:

        Nei. Men det fremstår som sant for meg.

      • aLmAnZo Says:

        Er år og dag siden dette ordskiftet gikk, men jeg leste over hele nå nettopp. Jeg skal ikke plukke opp debatten igjen, men jeg har kun lyst til å få lov til å takke deg, det er lenge i mellom jeg engasjerer meg i en nett-debatt og opplever å bli møtt med den sakligheten du representerer.

        Det har gitt meg mye å tenke på, og jeg føler faktisk jeg har lært ganske mye. Vi er fortsatt uenige, men du har trukket frem flere gode poenger jeg føler det er viktig å tenke over. Av den grunn sier jeg simpelthen takk.

        Det var svært fornøyelig, for å være ærlig.

      • ukorrigert Says:

        Veldig hyggelig å høre! 🙂


  11. […] han tror på sin egen logikk her. I siste tilfelle støtter det i så fall opp om min påstand om manglende nøytralitet i media og blant […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: