Vi har vedtatt at du ikke har noe å klage på

august 5, 2009


Hun mener likevel ikke Thires har noe å klage på i denne forbindelse.

– Pleierne hadde til intensjon å komme tilbake igjen etter at pasienten hadde roet seg. Men i mellomtida hadde hun kontaktet et privat selskap. Våre pleiere ringte dit for å forsikre seg om at hun hadde fått hjelp, sier Nyhamar.

Hun presiserer at det foreligger et flere måneder gammelt vedtak om at Thires skal bruke heis når hun flyttes fra sengen til en rullestol. Dette ønsker ikke Thires.

– Det er selvsagt en konfliktsituasjon, men 99 prosent av brukerne våre som har behov for heis, godtar det. De som ikke gjør det, kan ikke motta tjenester fra oss, sier Nyhamar.

Her er det gjort vedtak, så selv om dette ikke passer Thires så får hun bare godta det og slutte å klage.

Det «elegante» med denne situasjonen er at den er fastlåst. Thires har ikke innordnet seg de vedtak som er gjort, og hun er dermed stemplet som en kranglefant.

Det som mangler her er muligheten for Thires til å finne en alternativ institusjon som kan ta henne og hennes spesielle ønsker på alvor.

Det kan oppnås om man tenker litt nytt innen omsorgstjenester. Jeg har flere ganger på bloggen min tatt opp en tredelt modell:

  • Staten betaler
  • Driften på anbud
  • Kommunen følger opp

Dette har mange fordeler. Man slipper situasjonen der kommunen har ansvar for finansierin, drift og kontroll av seg selv. Dette skaper en situasjon der det er kommune mot pasient, og hvor man risikerer at pasienter ender opp med kranglefant-stempelet slik det kan se ut som om situasjonen er i saken med Thires.

I stedet får man kommunen på pasientens lag mot staten dersom den er knipen på finansieringen, eller mot bedriften dersom den gir for dårlige tjenester.

Situasjonen til Thires kunne vært snudd på hodet. I stedet for at Thires får beskjed om at hun ikke har noe å klage på, så kunne hun fått hjelp av kommunen til å få dekket sine spesielle behov.

En annen fordel med modellen er at forskjellige bedrifter i konkurranse kan fylle forskjellige nisjer, og kan gi ulike pasienter med ulike behov forskjellige tilbud. Ikke noe «vi har vedtatt at dette trenger du ikke», men derimot hjelp fra kommunen til å finne den bedriften som har det tilbudet som best passer den enkelte pasient best innenfor de finansieringsrammer staten setter.

Konkurranse på rette vilkår betyr at ulike bedrifter konkurrerer om å gi tilbud som kan lokke til seg pasienter. Det betyr økt innovasjon og variasjon i tilbudet.

Advertisements

31 Responses to “Vi har vedtatt at du ikke har noe å klage på”

  1. BS Says:

    Er totalt uenig. Begynn i helsesektoren og uttal deg når du har nok kunnskap!

  2. BTV Says:

    Totalt uenig jeg også.
    Det blir selvfølgelig en situasjon hvor stat og kommune leter etter det absolutt billigste, ikke det absolutt beste tilbudet. Hvis man da ikke har penger til å kjøpe selv.
    Og det er bare et av argumentene.

    • JB Says:

      Hvis du mener stat og kommune vil kun søke det billigste, så er det et godt argument for å komme bort fra dagens situasjon der kommunen selv står for finansieringen og gjennomføringen.

      Men det trenger ikke å bli slik, det kommer an på hvordan man legger opp systemet. Det er fullt mulig å lage et system der konkurranse foregår på kvalitet, ved at det er pasientene selv som velger institusjon/bedrift.

      Og du overser også poenget mitt med at kommunen ikke lenger vil være den som betaler, men står på pasientens side for å få staten til å betale som den skal.

      I dag har kommunen interesse av at pasienten får et billig tilbud. Med den modellen jeg foreslår vil ikke kommunen ha interesse av dette lenger, og kan i stedet fokusere på hjelpe sine innbyggere.

  3. Ch. Says:

    Er selv sykepleier, og vi kan ikke løfte alle pasientene som ikke vil bruke heis. Det går bare ikke!!! Vi vil selv få ødelagte rygger og bli ufretrygdede. Løfteskader er heller ikke godkjent som en yrkesskade. utrolig kvinefiendtlig. Heiser er skånsomt for pasienten, og skånsomt for oss. Vi får ingen ny rygg av Oslo kommune!
    Skal hun ha hjelp må også denne pasienten inngå kompromiss.

    • ukorrigert Says:

      Dette er ikke noe man kan pålegge alle å gjøre, men det kan tenkes at det finnes noen som kan gjøre dette. Et system som legger til rette for at disse arbeider mot pasienter som har dette spesielle ønsket vil være å foretrekke.

      • tenk Says:

        Ja, det finnes tydeligvis noen som har pleid å gjøre det, men nå er det ferie. Det blir svært vanskelig å gjennomføre i slike perioder. Folk i hjemmehjelpen skal ikke løfte, de skal forflytte. Forskjellen ligger i den belastningen de ansatte tar på seg fysisk. Heis gjør at de ansatte ikke skader/ødelegger seg.
        Dere kontorrotter har vel også HMS regler?

      • merete Says:

        Dere som tenker privatisering: Tenker dere at de som jobber i det private har andre typer rygger enn de som jobber i kommunen? …og det er jo nettopp de som «ofrer seg» som legger grunnlaget for slike konflikter – det blir de snille og de slemme pleierne. Når det oppstår skader blir det kun den ansattes problem; pasientene har intet ansvar og ledelsen /arbeidsgiver blir bare irriterte over enda en langtidssykmeldt. Ansatte må selv ta ansvar for egen helse ved å følge vedtak og bruke hjelpemidler. Det er tross alt bedre å få litt kjeft enn ødelagt helse resten av livet.

      • JB Says:

        Merete, jeg tenker meg ikke annet enn at det er de samme som jobber i privat og offentlig drevne institusjoner.

        Men jeg tenker meg også at det offentlige ikke innehar like mye kreativitet og fleksibilitet som det som oppstår i et marked med konkurranse.

        Der flere bedrifter konkurrerer så vil det være press på kreativitet og forbedring, og på å utnytte nisjer. Man får en helt annen dynamikk, og denne dynamikken fører til innovasjon. Det er den store styrken som bør utnyttes mest mulig.

        Når det gjelder denne konkrete saken så tenker jeg meg muligheten for at en bedrift har utviklet spesialkompetanse på MS-pasienter eller spesialkompetanse på denne typen løft.

        Da vil de lettere kunne hanske med denne pasientens spesielle behov, ved at de har mer kunnskap om hvordan hanskes med pasientens ønsker, eller ved at de har tilpassede rutiner der kanskje to stykker møter opp til faste tider for å utføre de nødvendige tunge løftene.

        Selvsagt kan kommunale institusjoner også utvikle slike løsninger. Men det viser seg i praksis at det er mye lettere å vedta at pasienten ikke har dette behovet. For det eksisterer ikke noe innebygd oppfordring til dette i systemet, verken i form av press eller lokkemidler. Mens en privat bedrift vil tjene på å yte bedre tjenester, fordi de da får flere kunder, så tjener ikke kommunen på å yte ekstra. Derimot blir det mer kostnader og arbeidsinnsats.

  4. clawdia Says:

    jobber selv i helsesektoren og er saa enig med deg ch.,men vi er vel ikke politisk korrekte.vi proever jo aa etterkomme brukernes oensker saa langt som mulig,men det lar seg ikke alltid gjoere,ihvertfall ikke naar det gaar ut over helsa vaar.har foroevrig moett paa mange rare og urimelige krav fra brukere i min fartstid.jeg mener de som ikke faar det akkurat slik de vil faar ansette private pleiere.

  5. Espen Says:

    Nok en «Jeg har svaret» blogg… Løsningen som foreslås er ALLTID enten å endre driften til det private eller motsatt. Noe som selvsagt i 10 av 10 tilfeller ikke har noe med problemet å gjøre.

    Denne saken dreide seg om helsepersonel skal ofre sin egen helse for å gjøre som pasienten ønsker, selv når det er totalt unødvendig.

    • JB Says:

      Espen, det du ikke forstår er at mye kan gjøres i forhold til organisering.

      Det er for eksempel forskjell på om en person gjør løftet alene, eller om to gjør det sammen. Det er forskjell på om den pleieren som er på jobb må utføre løftet, eller om man setter bestemte pleiere til akkurat den jobben.

      Dette handler om hvordan vi organiserer og tilrettelegger. Altså politikk.

  6. lh Says:

    Er helt uenig i hovedinnlegg. Hva mener du egentlig med Thires «spesielle» ønsker? Hun ønsker ikke å bli forflyttet med heis, mener du da at hun kun skal ha pleiere som godtar å løfte henne? Hvem skal betale dersom en pleier løfter på seg en permanent skade?
    Synes du vi som jobber i helsesektoren er pålagt å ødelegge kroppen vår?

    • JB Says:

      En mulighet er at to pleiere løfter henne. En annen mulighet er at pleiere med spesiell kompetanse på MS-pasienter finner en måte å bli enig med henne på.

      Prøv å tenke konstruktivt og løsningsorientert, i stedet for å bare innta skyttergrava.

      • Vernepleier i hjemmesykepleien Says:

        Prøv å tenk konstruktivt og løsningsorientert, i steden for å bare innta skyttergrava? Jeg er sikker på at hvis forslagene var i nærheten av realistiske så hadde nok LH hatt vilje til å inngå kompromiss.

        To pleier, eller la oss være realistiske; ufaglærte assistenter, til å løfte en pasient som er tverr? Ingen god løsning. Da stjeler den tverre pasienten tid og ressurser fra noen som virkelig har behov for to stykk fra hjemmesykepleien.

        Så i steden for å lire av deg floskler så kan du begynne med å tenke på hvor få hender vi er i dag i forhold til antall brukere/pasienter. I fremtiden blir forholdstallene bare verre. Når vi i tillegg merker økt pågang fra psykiatriske pasienter som trenger hjelp fra hjemmesykepleien, så ønsker jeg deg lykke til med disse mulighetene du skisserer.

        Likte forresten godt den muligheten for «at pleiere med spesiell kompetanse på MS-pasienter finner en måte å bli enig med henne på». Det forslaget oser av innsikt og realitetsorientering. Hva slags pleier skulle det være da? Snåsamannen eller en psykiatrisk syke/vernepleier med en duglig dose medikamenter?

      • ukorrigert Says:

        Det jeg opplever i de fleste kommentarene her er personer som bare ser to muligheter:
        1. Pasienten får vilja si og jeg ødelegger helsa mi
        2. Jeg tar vare på helsa mi

        Det er som om det ikke eksisterer mulighet til å prøve å tenke ut løsninger i det hele tatt.

        Svaret ditt føyer seg inn i rekken av sure kommentarer fra personer uten vilje til å være annet enn vanskelig, og rakke ned på alle som prøver å tenke annerledes «enn slik vi som vet best har gjort det i alle år».

        Fra hva jeg har lest følger det ofte med en egen psyke/tankemåte med MS-pasienter. Det kan dermed være slik at folk med ekstra kunnskap om dette emnet er flinkere til å vite hva de skal si og ikke si. Dette handler om psykologi og ikke verken overtro ala Snåsamannen eller neddoping med medikamenter.

        Det at du reagerer på denne måten, på tross av din utdannelse(?) som vernepleier, demonstrer bare hvor viktig det er med kompetanse. Selv fagutdannede(?) mennesker som deg mangler tydeligvis helt grunnleggende innsikt, og erstatter dette med aggressivitet, arroganse og spydigheter.

  7. merete Says:

    Jeg må bare slutte meg til de 4-5 siste svarene. Det er ledelsens ansvar at arbeidsmiljøet er tilrettelagt for å unngå belastningsskader, og det er da mildt sagt sjokkerende å se hvordan helse – og sosialkomiteens leder og nestleder vil (politi)anmelde og straffe pleierne fordi de ønsket å utføre oppdraget(forflytning/legging) i tråd med gjeldende vedtak (bruk av hjelpemiddel/løfteheis). Når pasienten motsatte seg dette, var det rett å la være å tvinge pasienten opp i heisen. Jeg kan ikke se at det er spesielt uforsvarlig å «etterlate» en voksen person med kommunal trygghetsalarm som sitter i en hvilestol i sitt eget hjem, hvor hun tross alt uansett tilbringer det meste av sin tid alene. Hun var i stand til å tilkalle hjelp, hvilket hun også gjorde. Når nattevaktene ikke tok telefonen med en gang, vil jeg anta at de da var opptatt med en annen pasient. Slik er det å være hjemme, og Hjelp 24 (privat utførelse av kommunal oppgave)ga henne hjelpen hun trengte , etter at hun motsatte seg den tilbudte hjelpen tidligere på natten. Det vil si: «Systemet» fungerte. Jeg synes at det nå får det være nok med uthenging av hjemmetjenestens ansatte, som gjør en kjempejobb for at syke og handicappede kan få være hjemme og dermed opprettholde størst mulig grad av autonomi og menneskeverd i sitt eget hjem, og slippe en institusjonstilværelse.

    • JB Says:

      Hvordan kan du si systemet fungerte når pasienten er missfornøyd, og pleieren gikk seg vei oppgitt?

      Jeg synes det er et klart tegn på at systemet ikke fungerer.

      Det kan for eksempel se ut som om det ikke eksisterer gode rutiner for hva som skal gjøres i slike situasjoner.

      Du synes det er «nok med uthenging av hjemmetjenestens ansatte». Jeg ser ikke på dette som uthenging av de ansatte i det hele tatt. Og mitt innlegg fokuserer på system og kritiserer ikke en eneste ansatt.

      Jeg vil oppfordre til å være forsiktig med å forsvare system av redsel for at å innrømme kritikk mot system skal forveksles med å innrømme kritikk av de ansatte.

  8. Sykepleier Says:

    Er selv sykepleier,har vært det i over 10 år nå. Skulle jeg ha løftet alle pasienter som ber det, hadde jeg garantert vært ufør idag. Vi som jobber i helsesektoren må også bli ivaretatt. Jeg har blant annet jobbet i hjemmesykepleien i flere år. Stort sett godtok de fleste at vi brukte heis, heldigvis. Det blir jo umenneskelig for oss å løfte voksne mennesker flere ganger om dagen. Heisen er tross alt der for å bli brukt. Dessverre er det et fåtall som ikke godtar dette. Enkelte står da fram i media og forteller hvor grusomme de som jobber i hjemmesykepleien er. Dette synes jeg er trist og fullstendig meningsløst. Vi som jobber i helsesektoren er ikke robboter. Vi er helt vanlige mennesker som også har behov for å ivareta helsen vår. Ingen takker oss dersom vi blir uføre av tunge løft vi ikke trenger ta. Det at pasienter ønsker å bli løftet av oss synes jeg egentlig er en veldig egoistisk tankegang. Jeg gir min fulle støtte til de som var på vakt denne aktuelle natten. Føler meg faktisk veldig provosert av de som uttaler seg om denne hendelsen og sier at de det gjelder burde blitt tatt ut av tjeneste. De vet neppe hva de snakker om! Ville dere løftet tunge mennesker hver eneste dag når det står heis tilgjengelig???Jeg bare spør!

    • JB Says:

      De få som ikke ønsker å bruke heisen, skal man bare blåse av deres behov fordi de er få?

      Jeg mener ikke vanlige pleiere skal måtte løfte folk flere ganger om dagen. Og det har jeg heller ikke skrevet noe som helst sted. Jeg tar til orde for en omstrukturering av systemet slik at flest mulige pasienter med spesielle behov blir tatt hånd om av institusjoner som har spesiell kompetanse på disse pasientenes behov.

      Kanskje kan en bedrift utvikle spesiell kompetanse på spesielle behov som MS-pasienter har, eller utvikler egne rutiner der to pleiere kommer samtidig til spesielle tider og løfter sammen.

      Hvis man er litt løsningsorientert, så finnes det mange andre muligheter enn å vedta at dette er ikke pasientens behov.

  9. Roger Says:

    Jeg har en mor som etter å ha arbeidet i helsesektoren i ca 20 år ble uføretrygdet. Hvorfor?

    Jo – en pasient, eller klient som det så fint heter om dagen, skulle bades, min mor sto lett bøyd, pasienten (som ikke var en lettvekter) la all sin kroppsvekt på min mors skulder, uvisst av hvilken grunn, hvorpå min mor fikk en ryggskade som gjorde at hun ikke kunne utføre sin jobb i hjemmesykepleien lenger.

    Problemet her i denne saken er todelt, man har to pleiere, som vil benytte utstyr som er pålagt av arbeidsgiver å bruke, og man er da bundet av loven å bruke dette, det er jo da definert som verneutstyr, så har man en pasient som finner det «ubehagelig» å bruke dette verneutstyret/hjelpemiddelet. Hva skal prioriteres? En pasients ubehag, eller helsen til dem som utfører jobben? Jeg vil si, helsen til de som utfører jobben, uten dem får heller ikke pasienten den hjelpen pasienten trenger. Og i alle vedtak i offentlige har bruker rett til å anke og komme med uttalelse, er dette gjort i denne saken? Vet vi det?

    • JB Says:

      I stedet for å spørre «hva skal prioriteres», så spør i stedet «hvilke andre muligheter finnes?»

      Her kommer poenget med å privatisering og konkurranse inn. Konkurranse på riktige vilkår vil gi private institusjoner insentiv til å finne nye løsninger som tiltrekker seg flere kunder.

      En kommunal institusjon mangler mye av det samme insentivet til å strekke seg ekstra, finne nisjebehov og dekke disse osv. I stedet blir slike aktiviteter ekstra og fordyrende for bedriften.

      Konkurranse fremmer kreativitet og nytenkning.

  10. ukorrigert Says:

    Folks respons på dette innlegget er jaggu meg en doktorgrad i psykologi verdig. Så fastlåst tankegang trodde jeg ikke så mange kunne være rammet av.

    La meg ta frem T-skje’en.

    Noen pasienter har spesielle behov som krever spesiell innsats. Den typen innsats kan ikke alle gi, fordi det er belastende.

    Men i en situasjon der det er flere forskjellige bedrifter på markedet, så kan det tenkes at en av disse bedriftene spesialiserer seg på akkurat dette behovet. Kanskje på bekostning av noe annet.

    Den pleietrengende som har akkurat dette behovet vil da kunne søke og få denne bedriften som sin pleieansvarlig.

    Og så kommer det fantastiske! Følg med nå! Alle dere pleiere som ikke har kapasitet til denne typen oppgave jobber i en av de andre bedriftene som IKKE har spesialisert seg på denne tjenesten!

    Dermed kan BÅDE dere pleiere få deres behov dekket, og pasienten kan få sine behov dekket. Samtidig!

    Det fine med et marked med konkurranse er at forskjellige bedrifter kan fylle forskjellige nisjer, basert på forskjellige pasienters forskjellige behov. Det er ikke noe magisk som løser alle problemer, men det gir i hvertfall mye mer variasjon og muligheter i tilbudet.

  11. Desmond Says:

    Hvordan kommer hun seg ut av sengen da,andre veien lissom..?

  12. fredrik Says:

    Dette e jo bare tull. jobber selv i hjemmetjenestene og du veet tydlgvis ikke hva du snakker om!! har du noen gang prøvd å løfte rundt på mennesker som ikke kan bidra selv? hvis alle skulle fått slik hjelp hadde gjennomsnittlig yrkeskariere til en helsearbeider vært maks 5 år!!

  13. Kristine Says:

    Er dette første gangen dette skjer?
    Har ikke pasienten «slått seg vrang» før?
    Var det plutselig, nå kl 02.00 på natta hun fant ut at, nei, i dag vil jeg ikke bruke heis?
    Neppe.
    Hun kan vel søke seg til de som er spesialisert på området som dere sier, men: Jeg tror virkelig at pleieren prøvde så godt hun kunne før hun dro sin vei og at pasienten nå bare søker seg oppmerksomhet.

  14. clawdia Says:

    dette med spesielle trente mennesker foe aa ta seg av brukere med spesielle behov henger ikke helt paa greip.er selv ganske atletisk bygd,har utallige loeftekurs bak ryggen samt har jobbet som omsorgsarbeider i 20 aar.selv med alt dette kan det vaere problematisk [farlig] baade for oss selv og brukeren.joda,syns jeg ser mr.t og hulk hogan som hjemmehjelp…

  15. clawdia Says:

    glemte aa ta med at jeg ogsaa har flere kurs i hvordan du takler vanskelige brukere ogsaa-det er innen psykiatrien jeg jobber.noen av disse fremgangsmaatene vi laerer virker vel for noen,men ikke for alle.det hender vi maa bruke tvang bare for aa faa dusjet/vasket vedkommende.snikdoping foregaar ogsaa,da vedkommende kan skade medpasienter og ansatte.er selv opptatt av denne problemstillingen og har vaert det i mange aar,men dette er utfordringer som det er vanskelig aa finne loesningeer paa.er selv tykkhudet nok til aa kunne takle ufine kommentarer,men det er naar brukeren blir voldelig og/eller ikke vil samarbeide i daglige rutiner at vi faar problemer.for aa finne en god lesning paa dette tror jeg vi trenger supermennesker og de eksisterer ikke.

    • ukorrigert Says:

      Jeg kan godt tenke meg du og dine kolleger har en tøff og vanskelig jobb med mange utfordringer.

      Mitt poeng er at mange utfordringer kan løses ved at man er bevisst på systemet rundt og hvordan det er bygget opp.

      Hvis vi er i en situasjon der pasientens behov er i konflikt med pleierens behov, så har man et problem.

      Noen, sikkert langt fra alle, kan løses ved å tenke system og struktur.

      Jeg er opptatt av det mer overordnede at kommunens interesser ikke skal være i konflikt med pasientens interesser. Det mener jeg for lett kan skje med dagens løsning der kommunen har ansvar for finansiering, gjennomføring og egenkontroll. Mitt forslag er et system som skal løse opp i dette.


  16. […] Det er ikke noe feil med privatisering, konkurranseutsetting og profittering. Men det må bare gjøres på riktig måte. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: