Politisk reklame uten substans

august 4, 2009


Dagbladet har fin reklameartikkel for den rødgrønne regjeringen, der de ukritisk får skryte av seg selv og hvor flinke de er. Mange flotte og velvalgte ord, men har de egentlig noe som helst innhold?

– Valget står mellom oss som tror på den norske modellen med fokus på fellesskap og rettferdighet. Og høyremodellen som går på lavere skatt og at det offentlige skal bygges ned, sier Ap-lederen.

Legg merke til hvordan Stoltenberg har begynt å definere hva «den norske modellen» er for noe. Han definerer det selvsagt som de rødgrønnes politikk, og setter det opp «høyremodellen». Men Stoltenberg er ikke i noen posisjon der han kan definere hva som er norsk og ikke.

– De rødgrønne partiene vil føre en politikk for arbeid til alle, mer kunnskap og bedre lokal velferd. Vi vil aktivt og offensivt møte både den økonomiske krisen, den internasjonale matkrisen og klimakrisen. I tillegg vil vi prioritere fellesskap framfor skattekutt. Det er et mål for oss at de økonomiske forskjellene skal reduseres, sier Stoltenberg.

Legg merke til hvordan fellesskap settes opp mot skattekutt. Men det er egentlig ikke noen logikk i dette, det er bare appellering til følelser ved å sette et positivt ladet ord opp mot det man er motstander av. Fellesskap er bra, det liker alle. Så da settes det opp mot skattekutt. Mot hvordan bidrar egentlig høyere skatter til mer fellesskap? Blir vi bedre venner og mer omtenksomme og hjelpsomme av at staten krever inn mer penger? Selvsagt ikke!

Snarere har det en motsatt virkning. Ettersom det offentlige overta mer og mer omsorgsoppgaver, så blir det mindre privat engasjement og omsorg. I stedet for å gjøre en ekstrainnsats selv, på vegne av andre mennesker, så klager vi på det offentlige når det ikke gjør jobben sin.

Det er mye positivt (og mye som kunne vært bedre) i det norske velferdssystemet. Og det er veldig bra med et sikkerhetsnett som tar seg av folk. Men dette er ikke det samme som fellesskap. Alle større norske partier er enige i at vi skal ha et slikt sikkerhetsnett. Uenigheten går på hvordan det skal organiserer og finansieres og bli best mulig.

Artikkelen legger frem en liste over satsningsområder.

1. En satsing på arbeid og næringsliv.
2. Mer kunnskap — nei til privatisering av skolen.
3. Ta hele landet i bruk.
4. God offentlig omsorg og helsetjenester.
5. Kamp for trygghet og mot kriminalitet.
6. Et løft for kultur og frivillighet.
7. Kamp for klimaet og for internasjonal solidaritet.

Det finnes ikke noe parti i Norge som ikke er enig i dette (med unntak av nei til private skoler). Dette høres flott ut (med nevnte unntak), men det er tomprat. Det er ikke noe som helst konkret her. Det som skiller partiene fra hverandre er hvordan dette skal gjøres i praksis.

Han advarer mot en regjering med et sterkt Frp som han mener vil svekke arbeidstakernes rettigheter.

Dette har vært en lenge pågående skremselspropaganda i forhold til Frp. Problemet her er flere. Det viktigste er at det er en underliggende holdning om at mest mulig rettigheter for arbeidstakerne er riktig. Dette bunner igjen i en holdning om at det er en slags kamp mellom bedrifter og arbeidstakere, og at bedriften og eierne er kapitalistene som søker å utnytte de som egentlig står for verdiskapningen, altså arbeideren.

Dette kommunistiske tankesettet er en skjev fremstilling av virkeligheten. Bedrifter og arbeidstakere er gjensidig avhengig av hverandre. Arbeiderne trenger noen som investerer, satser og grunnlegger bedrifter (og tar risikoen dette innebærer), og bedriftene trenger kvalifisert arbeidskraft. Det er ikke noe implisitt fiendskap her, men et samarbeidsforhold.

Det som kan skje dersom arbeidstakerne får stadig større rettigheter er at det blir mer kostbart for bedrifter å ansette folk. Bedriftene har dermed råd til å ansette færre personer, og det stilles høyere krav til kompetanse og effektivitet fra den enkelte. Det blir et hardere arbeidsmarked og et tøffere arbeidsliv.

Så i stedet for den egoistiske «vi vil ha mer» (rettigheter) som de rødgrønne og LO appellerer til, så bør man heller tenke på hva er viktige rettigheter og hva skaper trygge arbeidsplasser. Det farligste er ikke om arbeidsplasser opphører, det farligste er om nye arbeidsdsplasser ikke kommer til.

– Det vi trenger mer av er det vi har begynt på, en opprusting av den offentlige skolen. Vi dreier nå ressursene inn på å hjelpe elevene

Igjen, ale vil ha bedre skole. Spørsmålet er hvilke mekanismer som skal taes i bruk for en bedre skole. Vi har hørt visa til Halvorsen mange mange ganger før, skolen har vært gjennom mange reformer, noe blir bedre, andre ting blir dårligere… og slik fortsetter det.

Det som trengs er en klar ide om hvilke mekanismer man skal ta i bruk for å gjøre skolen bra. Man må sette opp mål, og så finne midlene. De rødgrønne presenterer som mål en god offentlig skole. Men om skolen skal være offentlig eller delvis privat er et mål basert på en politisk ideologi, og ikke hvordan skape en god skole. De rødgrønne har tro på offentlighet og regulering som middel for å skape et godt samfunn og en god skole, men har med det gjort selve middelet til målet. Det bør være den gode skolen som tar alle barns forskjellige behov på alvor som bør være målet. Så bør offentlig eller privat være underordnet dette.

– Vi må omstille norsk næringsliv til fornybar energi og fornybare arbeidsplasser, slik at når vi igjen får oppgangstider så er norsk næringsliv konkurransedyktig.

Javel, men hvordan da? (Og hva er en fornybar arbeidsplass?)

Vi skal satse på fornybar energi og grønne arbeidsplasser. Det krever en regjering som satser og har en offensiv holdning, sier Navarsete.

Er en grønn arbeidsplass det samme som en fornybar arbeidsplass? Går det litt fort i svingene med alle fyndordene?

Hun advarer mot hvordan distriktene vil utvikle seg med en høyrevridd regjering, og at det vil bli som distriktene i Sverige.

Dette er igjen bare skremselspropaganda.

– For fire år siden var det ikke mange som trodde på et løft i samferdsel. Men folk har merket en forskjell.

Har vi det? Kollektivtrafikken i Oslo er i hvertfall like begredelig som den alltid har vært. Men høye gebyrer tar de i hvertfall. Og ny bomring har det blitt.

– Vi skal trappe opp satsingen på kommuneøkonomien, det er ingenting som berører folks hverdag i større grad. Vi skal fortsette kulturløftet.

Alt for mye ansvar er lesset over på kommunene. De blir et pengesluk, og systemet fungerer dårlig. Se min forrige bloggpost.

– Vi er veldig klare på at vi skal tolerere kulturelle forskjeller, men vi skal ikke godta noen brudd på menneskerettighetene. Og de sju veivalgene våre vi i stor grad ha betydning for integreringspolitikken. Arbeid til alle er avgjørende, fordi arbeidsledigheten stiger mer blant innvandrere, sier Stoltenberg.

«Arbeid til alle er jobb nummer en» har vært slagordet i mange mange år. Arbeiderpartiet fortsetter med å ikke lykke å følge opp. Forøvrig er dette totalt mangel på evne til å møte en utfordring som bare blir større og større. Ja, arbeid er viktig for å få innvandrere integrert i samfunnet, men det er mange andre problemstillinger å ta tak i her også.

Problemet er at det er vanskelig å ta debatten uten å bli beskyldt for fremmedfiendtlighet, og mange av tiltakene krever at man forholder seg til grupper i samfunnet, og det er vanskelig å gjøre samtidig som man er politisk korrekt nok. Dermed tør ikke de rødgrønne ta skikkelig tak i disse problemene, og man bortforklarer, unnskylder og forsøker å finne forklaringer og løsninger som er lettvinte. Lettvinte i den forstand at de ikke innebærer å gjøre noe som kan medføre kritikk og beskyldninger.

Ironien her ligger i at de sosialistiske partiene har selv vært med på å skape et politisk miljø der en rasjonell debatt rundt innvandring og integrering er blitt tilnærmet umulig å ta.

Regjeringen vil ikke love at det ikke blir skatteøkninger de neste fire årene.

De rødgrønne har som utgangspunkt at velferdssamfunnet er grunnlagt på rettferdig fordeling. For det første så er dette direkte feil. Grunnlaget for velferdssamfunnet er verdiskapning. Uten verdiskapning er det ingen ting å fordele. Skattenivået må tilpasses dette. For høyt skattepress kan føre til mindre investering, mindre satsing, færre arbeidsplasser og mer arbeidsledighet. Feil skattenivå kan altså gi kombinasjonen mindre verdiskapning og større sosiale utgifter som resultat. Og når dette igjen møtes med å øke skattenivået for å dekke de økte offentlige utgiftene, så har vi det gående i en negativ spiral som før eller siden vil ende i kollaps.

Legg også merke til bruken av ordet «rettferdighet». Et ord som er så vagt som det kan få blitt. Spør to mennesker om hva som er rettferdig, og du vil få to forskjellige svar. Er det rettferdig at man får like mye? Er det rettferdig at man får etter innsats? er det rettferdig at man får etter behov?

Før begrepet faktisk defineres tydelig, så er det nok et av disse tomme begrepene de rødgrønne liker å bruke fordi det gir positive assosiasjoner.

Det er virkelig synd at en av våre største aviser driver regelrett reklame for politisk venstre på denne måten. Og det er like synd at våre journalister ikke evner å stille et eneste kritisk spørsmål til påstandene og løsingene som Stoltenberg, Halvorsen og Navarsete.

Oppdatering:
Erna Solbergs konklusjon til dette er «- Det finnes ikke én reell nyhet i det de sier i dag.» Og det sier jeg meg helt enig i. Men på den annen side så er ikke nyheter i seg selv et mål. Så lenge de borgerlige, mye takket være Solbergs, har vanskeligheter med å presentere et samlet regjeringsalternativ, så trenger de rødgrønne å gjøre minst mulig kontroversielt.

Det egentlige problemet er heller ikke mangel på nyheter, men mangel på visjoner og idéer. De rødgrønnes hele verktøykasse synes å være mest mulig offentlig kontroll på flest mulig sektorer, og omfordeling hit og dit ettersom det trengs. Alt synes å skal styres mest byråkratisk, og minst mulig skal påvirkes av fæle ting som private bedrifter, konkurranse og markedskrefter. På tross av at dette er gode mekanismer for å skape både verdier og innovasjon. Det hele er visjonsløst, tafatt og lite effektivt.

Hvor ville du kjøpt din nye bil? På et fritt marked? I et system der biler designes av offentlige institusjoner basert på folkets behov? Hvor tror du man finner mest innovasjon og spennende løsninger?

Advertisements

One Response to “Politisk reklame uten substans”

  1. Anders Says:

    Det kan ikke være en mindre klok strategi for sittende regjering enn hemningsløs skryt. Dersom de fokuserte på hva som måtte forbedres og områder de ikke har vært gode nok på, da ville jeg kanskje vurdert å gi dem min stemme.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: