Villedende statistikk

juli 20, 2009


«Lies, damned lies, and statistics»

Vi kjenner alle til utsagnet. Problemet er ikke statistikk i seg selv, men hvordan statistikk brukes. Norske medier bruker det tilnærmet konsekvent feil, og måten de gjør det på er ved å aldri ha med nok informasjon til at man kan stole på svarene.

Våre kjære tabloider kan i dag ukritisk og overfladisk meddele at vi bruker mindre andel av lønna på mat nå enn før, og at vi bruker mindre enn de fleste andre land. (VG, Dagbladet, Dagsavisen) Totalt ubrukelig informasjon, så lenge ingen opplyser om hva vi bruker mer penger på.

Et relevant spørsmål er for eksempel: Hva har skjedd med boutgiftene?

Den største utgiften til de aller fleste av oss er utgifter til husleie og lån på bolig. Hvis andelen av lønna som brukes til dette har gått merkbart opp, så vil selvsagt andelen til alle andre utgifter gå merkbart ned. Vi har ikke nødvendigvis fått mer penger å rutte med.

Med andre ord, selv om utgiftene til mat har gått ned i fordel til lønna, så har ikke nødvendigvis utgiftene til mat etter at man har betalt boutgiftene gått ned. Og dette er langt mer relevant for hvor belastende mat er på budsjettet.

Nei, jeg påstår ikke dette har faktisk skjedd. Det jeg påpeker er at så lenge vi ikke får vite hele sannheten, så vet vi alt for lite til å trekke noen samfunnsrelevante konklusjoner.

En annen ting som denne overfladiske statistikken skjuler er hvordan matutgiftene oppleves for den fattigste andelen i landet. Den gjennomsnittlige Ola Nordmann er i internasjonal målestokk svært rik. Noe som statistikken ofte bekrefter. Men i et samfunnsmessig perspektiv er det også viktig å se på hvordan de fattigste har det. Mange faller utenfor hvis man slår seg til ro med at ting er bra for gjennomsnittet.

Reklamer

9 Responses to “Villedende statistikk”

  1. Nadja Says:

    Jeg tjener 140 kr i timen og må jobbe mye mer enn 1t og 53 min for å kjøpe mat til en hel uke…..
    Dumme statistikk!

  2. BLA;BLA Says:

    Hva med de 20000kronene som hver skattebetaler må ut med i subsidier til bøndene hvert år,
    Denne artikkelen er bare tull, kom med reelle tall!

  3. Einar Says:

    Hm. Tjener 170kr/tim før skatt, blir vel noe sånt som 220kr på 1:53… Hvordan holder det til mat og drikke i en uke.. jeg tjener vel omtrent som landssnittet.
    Overskriften kunne kanskje vært at vi kunne jobba 1:53 og kjøpt mat for 1 uke i Slovakia eller noe.. Våsartikkel.

  4. sm Says:

    Denne statistikken viser at ein gjennomsnittlig nordmann bruker mindre pengar på mat enn ein gjenomsnittslig inbyggar i andre land. Å blande inn husleige og andre ting blir derfor berre tull.

    Å tolke statistikkar kan gjerast på mange måtar og nokre tolkningar av denne kan være.
    -Nordmenn tjener betre.
    -Matvarene er blitt billigare.
    -Norge har færre fattige enn andre land, dermed blir snittlønna høgare.

    La oss derfor slippe fleire sutrekommentarar frå folk som ikkje veit kva dei snakkar om. Statistikkar kan tolkast til det ein sjølv vil, men ein bør i det miste skjønne kva ein statistikk er først.

    • ukorrigert Says:

      Det som er interessant er hvor stor del av lønna etter at faste utgifter er betalt som går til mat. I forhold til det er boutgifter meget relevant.

      For øvrig får ikke innlegget ditt mer tyngde av å slenge litt dritt på slutten. Snarere tvert om.

      • Inge Says:

        Nå er det vel faktisk slik at vi er mer avhengige av mat enn av bolig (ja, faktisk, det er mulig å overleve som uteligger, eller i telt), så vi kan like gjerne si at «Det som er interessant er hvor stor del av lønna etter at mat er betalt som går til bolig og andre ting.» og ikke minst: «Hvis andelen av lønna som brukes til mat har gått merkbart ned, så vil selvsagt andelen til alle andre utgifter gå merkbart opp»

        Dette er et helt grunnleggende årsak og konsekvens-spørsmål: -bruker vi mer penger på større bolig fordi vi bruker mindre på mat, eller bruker vi mindre penger på mat fordi vi bruker mer penger på større bolig?

        At matvareutgiftene har steget mindre enn boligutgiftene (som vel er den logiske konsekvensen av det utsagnet du har uthevet i fet skrift) kan jeg ikke med min beste vilje se som en ulempe for matvareprisene sin del…

        Selv om det kan hende boligutgiftene i Norge er større enn i de andre landene i undersøkelsen (jeg vil for min del tro de andre vestlige I-landene Storbritannia, Frankrike, Tyskland etc er _minst_ like dyre å bo i, målt i arbeidstimer og minutter), så er faktisk ikke det matvareprisene (og bøndene) sin skyld, og slik sett irrelevant i forhold til undersøkelsens formål.

        NTB har forøvrig lest undersøkelsen feil: Det er kun snakk om sammenlignbare arbeidstider i flere land (og i Norge for 25 år siden) for en handlekurv med basismatvarer, det er IKKE riktig at denne kurven skal være nok for en uke! (som Nadja og Einar allerede har stilt seg tvilende til)

      • ukorrigert Says:

        >vi kan like gjerne si at “Det som er interessant er hvor stor del av lønna etter at mat er betalt som går til bolig og andre ting.”

        Eller vi kan si «hvor mye har man igjen etter at både bolig og mat er betalt»?

        >At matvareutgiftene har steget mindre enn boligutgiftene (som vel er den logiske konsekvensen av det utsagnet du har uthevet i fet skrift) kan jeg ikke med min beste vilje se som en ulempe for matvareprisene sin del…

        Ikke jeg heller.

        Og derfor tror jeg du har helt missforstått poenget, som er at statistikken er for dårlig gjengitt til at man kan trekke noen slutninger ut av den.

        Ja, vi bruker mindre andel av lønna på mat nå enn før/andre land. Men uten å vite noe mer enn det, så vet vi ikke hvorfor, og vi vet ikke noe sikkert om utviklingen.

        Undersøkelsen er rett og slett for dårlig gjengitt til at vi kan trekke noen som helst konklusjoner.


  5. Litt snodig at det ikke er tatt med de store prisforskjellene, fra landsdel til landsdel, i undersøkelsen

  6. Jan Says:

    flagrende enig her.
    Ikke bare høres tallene helt riv ruske ulogiske ut (200kr ca for en uke med mat?? hææh? småspist much?) men de glemmer å ta med hele statistikken, som vanlig.
    ikke har de tatt høyde for at vi betaler for maten på flere måter enn kun når vi drar kortet i kassa (se også, han som nevnte landbrukssubsidier i innlegget over)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: