Eget moralsk velbefinnende viktigere enn andres liv og død?

mai 23, 2009


Det finnes, desverre, mennesker som kommer i den situasjonen at livet deres blir et smertehelvete. De har kanskje uhelbredelig kreft, ett år igjen å leve, og lever i sykesenga konstant dopet på morfin, men allikevel i konstant helvete.

Burde mennesker som «lever» i en slik situasjon få lov til å få hjelp til å avslutte livet sitt, dersom det er dette de ønsker, eller skal de tvinges til å leve videre?

Personlig kunne jeg tenkt meg å skrive et grønnsaks-testamente, hvis jeg noen gang blir så skadet at jeg ikke lenger klarer å gjøre rede for meg, så ønsker jeg å få avsluttet livet mitt. Jeg ønsker ikke å leve videre i en slik zombie-aktig tilstand.

Dette er ikke en dilemmafri situasjon. Noen som lever i sterke smerter i dag kan bli friske og få et godt liv igjen, og være svært takknemlige for at de fikk leve videre, til tross for at de tidligere ønsket å dø. Men selv om aktiv dødshjelp har problemer, så må man likevel spørre seg selv, hvilken rett har vi til å nekte noen som ikke ønsker å leve lenger deres ønske? har vi rett til å gjøre oss til herrer over andres liv og ta fra folk friheten til å bestemme selv på dette området?

Noen vil argumentere mot aktivt dødshjelp ved å hevde at livet er hellig og ukrenkelig. Men et slikt argument er egentlig ikke noe annet enn å sette ens egen moral høyere enn andre menneskers rett til å bestemme over eget liv og kropp. Fordi en selv synes at livet er ukrekelig så tvinger man andre til å leve etter denne overbevisningen, selv om konsekvensene er svært ubehagelig for den som rammes. En setter ens egen moralske velbefinnende høyere enn andre menneskers ve og vel og frihet. Jeg synes faktisk dette er et egoistisk standpunkt. Man burde oppfordre og hjelpe folk til å leve videre, men ikke forby dem deres eget valg.

Enkelte har et ekstremt forhold til saken:

Stortingsrepresentant Laila Dåvøy fra Kristelig Folkeparti, var forferdet av Frp-forslaget.

– Jeg synes det er alarmerende at Frp vil debattere dette. Vi er veldig, veldig sterkt imot dette forslaget, sier Dåvøy, som sitter i helse- omsorgskomiteen, til Dagbladet.no.

En ting er å være mot aktiv dødshjelp, en annen ting er å synes åpen debatt om et tema er alarmerende. For å være ærlig synes jeg Dåvøy sin holdning til fri og åpen debatt er skummel. Skummel, men ikke alarmerende, siden holdningen til åpen debatt i dette landet er generelt ganske laber. Noe vi bl.a så i Monsen-saken for noen uker siden.

For å komme tilbake til saken, jeg er for aktiv dødshjelp. Jeg ser problemene med denne holdningen, jeg ser at mennesker i en smertesituasjon ikke alltid tar rasjonelle valg, jeg ser innvendingen med at noen kan føle seg presset til dette fordi de føler de er en belastning, men til syvende og sist er det galt å ta fra folk friheten til å selv bestemme over eget liv. Selv med døden til følge. Jeg støtter derfor FrPs forslag.

Ref:
Frp åpner for aktiv dødshjelp
– Overrasket og sjokkert

Reklamer

One Response to “Eget moralsk velbefinnende viktigere enn andres liv og død?”


  1. […] et prinsipp og å vedta en lov er to forskjellige ting By ukorrigert I forbindelse med at FrP vil gjøre aktiv dødshjelp lovlig, så har overlege Morten Horn ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: