Sleivspark og uhjelp

mai 1, 2009


Når Høybråthen slenger ut følgende sleivspark mot FrP, «Vi trenger politikere med større drømmer enn billigere bensin.», så kan man lure på motivasjonen.

En ting er sikkert, han burde vite bedre. Krf er tilhenger av tradisjonell uhjelp, FrP er tilhenger av å redusere proteksjonismen og hjelpe ulandenes økonomi gjennom økt handel. En politikk jeg er enig i, også fordi uhjelp ser ut til å fungere dårlig.

FrP og Krf har forskjellige løsninger, men å antyde at andre ikke bryr seg fordi de tenker annerledes er bare flåseri. Høybråthen er selvsagt ikke aleine om å tøve på denne måten, det er noe som går igjen alt for mye i den politiske debatten. Men hva er hensikten?

Reklamer

4 Responses to “Sleivspark og uhjelp”

  1. gretten Says:

    Høybråten bør holde snavla ang fattige, for det økte definitivt under Bondevik-regjeringen. Det vet jeg alt om, siden jeg var på attføring i den tiden og hadde flere mindreårige barn. De klarte å endre det meste av regler, slik at månedsinntekten ble halvert!, «for det skulle lønne seg å jobbe». Dermed fikk jeg netto utbetalt ca 6500 kr mnd, inkludert tillegg for 3 barn. Bidrag var ikke høyt, og barnetrygd fikk jeg jo, men når faste regninger, strøm (den var ille dyr en periode, vi frøs oss nesten fordervet) og boliglån var betalt, satt vi igjen med varierende 1500-2000 kr mnd til mat,klær,helse for 4 personer. Ikke spør hvordan vi overlevde. Jeg forbannet meg på at ungene ikke skulle miste hjemmet sitt. En nabo satt i nøyaktig samme situasjon med like mange barn.
    Familievennligheten og omtenksomheten til Krf er det ikke mange som tror på.

    • ukorrigert Says:

      Fikk du jobb da?

      Det er fler aspekt ved dette enn hvor godt man har det som arbeidsledig/på attføring. Jeg anser som det viktigste i denne typen politikk at forholdene legges til rette for skaping av arbeidsplasser.

      Nå skal jeg ikke forsvare KrF sin politikk på dette området, da jeg ikke har satt meg inn i den. KrF er uanset uaktuellt for meg pga. sine religiøse profil, og sin bitre motstand mot FrP, noe som umuliggjør en borgerlig flertallsregjering.

  2. gretten Says:

    Jobb? Gikk på skole og sultet fordi det lille som var av mat, måtte barna få. Det endte med fullstendig helsekollaps og flere kroniske lidelser etter 2 år på den måten. Det idiotiske i saken er at jeg ble ferdig med store deler av skolegangen (som beste student i klassen), men siden jeg havnet på sykmelding og behandling, og reglene ikke tillot langvarig sykmelding på attføring igjen, og trygdekontoret ikke kunne gi ny rehabilitering fordi det ville gå for lang tid, så fikk jeg beskjed om å søke uføretrygd. Det var til å grine av. Jeg ble nesten bitter en periode, for det var ikke det jeg ønsket.

    I dag gjør de motsatt, lar folk gå i mye lenger tid og helst uten penger eller på sosialhjelp. Det viktigste av alt, er nok at folk skal få styre litt mer selv i attføring og rehab., for tilrettelegging etter folks situasjon og helse mangler i praksis pga firkantede regler og sykelig kontroll. Dessuten må den økonomiske rammen rundt personen være trygg (uten at den skal være av typen «overflod»), så de slipper bekymringer som bryter ned. NAV pr i dag ser tragisk ut, for de bygger ikke opp folk når så mye går galt. De jager folk inn i uføretrygd. Det er ikke slik at «alle» er på jakt etter den lusetrygden, selv om NAV og politikerne ser ut til å mistenke alle og enhver for det.

    Niks, jeg er ikke sosialist. Måtte bare påpeke det 🙂

    • ukorrigert Says:

      Jeg tror ikke man trenger være sosialist for å være skeptisk til firkanta regler og byråkrati. Snare tvert om.

      Men jeg tror heller ikke firkanta byråkratiske regler og nedverdigende behandling av mennesker er noe vi kan skylde Bondevik-regjeringen for.

      Nå vet jeg for lite om disse reglene, og Bondeviks-regjerings endringer, til å si spesielt mye konkret om disse. Men det kan se ut som om de tok tak i helt feil ende.

      Det er uansett en utfordring. Man vil helst unngå at folk snylter og ikke gidder å jobbe dersom de har det bra nok. Men problemet da er innstrammingene det fører til, som rammer slike som deg. Også får vi problemer med et mistenkeliggjørende kontrollsystem som behandler sine klienter som små unger.

      Man vil også unngå at folk blir klientifisert, at de kommer i en evig avhengighet til trygdesystemet fordi ethvert selvstendig tiltak gjør at behovet for støtte blir mindre, og dermed går den som forsøker å begynne et sted nesten i null eller til og med i minus.

      Generelt kan man si at folk burde ta ansvar selv og spare opp litt reserver til en regnværsdag. Men når folk ikke gjør det, så kan man ikke la dem bare ende opp i uføret uten å hjelpe dem. Men dersom man garanterer en sikerhet til enhver tid, så vil folk vite det og slutte å ta ansvar for seg selv.

      Det er egentlig en skikkelig suppe av slike dilemma hele greia, og det er ikke godt å vite hva som er rette politikken.

      Jeg tror systemet har tatt feil retning i dag. Det er for mye ovenfra og ned, for mye kontroll, og for mye nedverdigende behandling. Og det bygger ned folks tillit og gjør det vanskeligere for folk å komme ut i jobb igjen. Jeg synes vi kan akseptere litt mindre kontroll og koste på oss og fø på litt fler snyltere. Det er viktigere å hjelpe de som trenger det enn å unngå å fø på noen få snyltere.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: