Waterboarding brukes for å fremskaffe opplysninger, ikke tilståelser!

april 22, 2009


Utsette en kjent terrorist med mange liv på samvittigheten for water boarding, eller gi slipp på  informasjon som kanskje kan avsløre terrorceller, gjøre slutt på konflikten raskere og spare titalls, hundretalls eller kanskje tusener fra å bli drept eller kvestet?

Jeg lurer på om folk ville hvert så ensidig kritiske til waterboarding om de måtte ta et faktisk ansvar for konsekvensen av sine holdniger. Jeg er veldig glad for at den avgjørelsen ikke ligger i mitt fang.

Advertisements

9 Responses to “Waterboarding brukes for å fremskaffe opplysninger, ikke tilståelser!”

  1. frank Says:

    Dette høres jo logisk ut. Siden det ikke er snakk om tilståelser men opplysninger en er ute etter, er det greit å drive tortur. Jeg regner med at argumentet er at man da slipper eventuelle justismord som et resultat av falske tilståelser.
    Men falske opplysninger vil i minst like stor grad føre til justismord – og mer terror.
    Terror er skremmende, men enda mer skremmende er det hvis også den «siviliserte» verden tar det i bruk. Som for eksempel gjennom tortur.

    • ukorrigert Says:

      Nei, det er ikke logisk, det er et forferderlig vanskelig dilemma. Og du unnlot å forholde deg til dette dilemmaet.

      Og det er poenget mitt, det er lett å ha en mening dersom man slipper å forholde seg til dilemmaet og ta ansvar for konsekvensen.

      Når det gjelder tortur så kan man ikke henvise til det uten å definere grensen for hva som er tortur eller ikke. All press på fanger for å få dem til å komme med opplysninger kan betegnes som tortur, om man definerer tortur vidt nok. Og man må legge en viss del press på for å i det hele tatt få ut opplysninger. Det må innebære en viss del ubehag. Skal man bare kutte ut alt av avhør?

      Det det koker ned til er at man må definere et skille. Og man kan være uenig i hvor dette skillet går. Man må definere hva som er å gå for langt, hva som er tortur, og hva som er akseptabelt. Kan man ikke gjøre dette, så har man heller ingen troverdighet i sin prinsipielle motstand mot tortur.

  2. Tomas Says:

    Nå er det vel en gang slik at hverken du eller jeg er en stat – men det er USA – og har forpliktet seg til å følge visse retningslinjer for slik praksis gjennom blant annet Genevekonvensjonen. Selv om amerikanske myndigheter selv har vært svært oppfinnsomme ift å forsøke å finne smutthull fra disse forpliktelsene er vel de færreste i tvil om at praksisen er i strid med disse. Sliksett kan vi holde oss borte fra dilemmaet på en måte USA ikke kan, gjennom sine forpliktelser.

    • ukorrigert Says:

      Ja, er det ikke deilig lettvindt å kunne kritisere uten å måtte ta stilling til vanskelige dilemmaer. 🙂

  3. anders Says:

    jeg ser ikke helt dilemmaet ditt.

    • ukorrigert Says:

      Dillemaet er:
      Skal man godta misshandling av «slemme» mennesker for å på den måten kanskje redde uskyldige mennesker fra død og lemlestelse?

      Eller skal man ta den moralsk høyverdige vei og ikke benytte stygge metoder, men med den konsekvens at kanskje ti, hundre eller tusen uskyldige vil bli offer for terroraksjoner?

      Hva er mest verd, å bevare egen moral eller livene til de man skal beskytte?

  4. Liza Says:

    This is quite a up-to-date information. I’ll share it on Twitter.

  5. frank Says:

    Vinkler man problemstillingen slik du gjør i denne saken, ser jeg godt det moralske dilemmaet du peker på. Men dine tanker er dessverre basert på en litt for snever virkelighetsoppfatning.
    Det viktigste grepet for å hindre terrorisme er å forhindre brudd på menneskerettigheter, det har vi ikke klart så langt. Blant annet på grunn at vi ikke har vært flinke nok til å skape økonomisk vekst i de fattige delene av verden.

    Man kan ikke bekjempe brudd på menneskerettighetene ved å bryte dem. Det den forrige politiske ledelsen i USA har gjort, har satt dette arbeidet tilbake – kanskje flere generasjoner. Der det for ti år siden var dialog og samhandling på tvers av dagens fiendelinjer, har stridighetene igjen blusset opp.
    Tidligere moderate føler seg dolket i ryggen av Vesten, som fører til ytterligere ekstremisme – og nye terrorangrep.
    Skillelinjene du snakker om er oppkonstruert og tilpasset Bush-regjeringen sin politikk, og du gikk fem på og kjøpte argumentet som en sannhet.

    Hvorfor skal det nå plutselig være så vanskelig å definere hva som er tortur eller ei? Det var ikke vanskelig før 9/11.
    Et politiavhør både i USA og Norge er ubehagelig, men følger politiet lovverket er det ikke snakk om tortur på noe vis.
    Det var derfor Bush sin administrasjon valgte å dra militæret inn i dette arbeidet.

    Du bruker argumentet «det er lett å ha en mening dersom man slipper å forholde seg til dilemmaet og ta ansvar for konsekvensen» for å fremheve ditt syn og standpunkt i denne saken.
    Det er nok sant det, men da glemmer du at vi to er i samme båt, i trygge omgivelser fra både tortur og terror. Verken du eller jeg vil føle konsekvensene av våre meninger på kroppen, skal vi begge da holde kjeft og ikke engasjere oss?
    Det blir for dumt.

    • ukorrigert Says:

      frank, jeg er enig i veldig mye av det du sier. Det er veldig viktig å forsvare menneskerettighetene. Det er veldig viktig å gi folk trygghet, frihet og medbestemmelsesrett i eget land. Det vil si en eller annen form for demokrati.

      Men så kommer du med påstander om at «den forrige politiske ledelsen i USA … har satt dette arbeidet tilbake – kanskje flere generasjoner.» Men argumenterer for hvordan og hvorfor gjør du desverre ikke. Og da faller påstanden død.

      Så kommer du med påstanden «Skillelinjene du snakker om er oppkonstruert og tilpasset Bush-regjeringen sin politikk», og da lurer jeg på hvilke skillelinjer du snakker om. For jeg kan ikke se at jeg snakker om noen slike. Og når du i tillegg kommer med slike usakligheter som «du gikk fem på og kjøpte argumentet som en sannhet» så ser det ut som om du har gått over på automatgir og argumenterer mot en fiktiv karikatur av en Bush-tilhenger i stedet for mot de argumentene som finnes i bloggen du svarer på.

      Så kommer du med påstanden «Hvorfor skal det nå plutselig være så vanskelig å definere hva som er tortur eller ei? Det var ikke vanskelig før 9/11.» Igjen fullstendig ubegrunnet. Kan du opplyse om hva den alment vedtatte og tolkningsfrie definisjonen av tortur var før 9/11?

      Til slutt spør du «Verken du eller jeg vil føle konsekvensene av våre meninger på kroppen, skal vi begge da holde kjeft og ikke engasjere oss?» Og igjen lurer jeg på hvem du argumenterer mot. For hvordan kan du tolke det dilemmaet jeg skisserer, som er en oppfordring til å tenke og ikke bare blindt kritisere, til å bety at man ikke skal engasjere seg?

      Du sier noe riktig i starten frank, du sier at det er viktig å kjempe mot brudd på menneskerettighetene. Hold fast ved det, og resoner med det som utgangspunkt. Tenk over hva konsekvensen av handling vs. fravær av handling kan bli.

      Så blir det forhåpentligvis litt mindre personangrep, litt mer relatert til temaet og litt mer begrunnelser tetter påstandene neste gang du poster en kommentar her.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: