Strukturelle problemer løses ikke ved å kaste penger på dem

april 22, 2009


Folk betaler gjerne mer skatt, dersom pengene går til gode formål, viser en «ny meningsmåling» i følge NTB og gjengitt i Dagbladet.

Løgn, fordømte løgner og statistikk. Vi lesere får ikke vite noe om hvordan denne undersøkelsen er gjort. Vi vet ingen ting om spørsmålene som er stillt og svarene som er gitt. Dette gjør statistikk verdiløs, da man kan få statistikk til å vise hva som helst når man skjulerslike essensielle opplysninger. Vi lesere blir tvunget til å stole blindt på at de som har utført undersøkelsen har gjort det på en god måte, og er ærlige i sine konklusjoner. I dette tilfellet er det FAFO (Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon) vi skal stole blindt på. Jo takk!

Når det gjelder påstanden, så håper jeg vikrelig ikke 80% av befolkningen er så lettlurte at de tror:

  • At skattepenger er en utømmelig kilde
  • At mer penger nødvendigvis gjør tjenester bedre

For begge deler er feil. Skatt og avgifter henter vi ut av samfunnets verdiskapning. Går verdiskapningen opp, går skattegrunnlaget opp. Går verdiskapningen ned, ja da går også skattegrunnlaget ned. Og det som skjer når man stadig øker skatter og avgifter er at man øker presset på bedrifter og privatpersoner, flere bedrifter får det vanskelig, innvesteringer blir mer risikofyllte og innvesteringsviljen forsvinner, forbruket synker og den økonomiske veksten avtar. Dette låter nok som usikk i mange sosialister ører, men det har også den konsekvensen at skattegrunnlaget synker og statens innntekter minskes. Med andre ord risikerer staten mindre skatteinntekter med høyere skattetrykk. Poenget her er ikke at skatter skal senkes ukritisk, men at man ikke skal la seg forlde til å tro at høyere skatt nødvendigvis medfører mer penger til gode formål

Mer penger til et formål løser heller ikke nødvendigvis problemet. I Norge har vi verdens største offentlig sektor, og den klart største delen av statsbudsjettet går til sosialbudsjettet. Allikevel har vi ikke drastisk bedre omsorgstjenester enn andre land. Vi har lav legedekekning, dårlige forhold på mange gamlehjem, dårlige forhold på mange sykehus, liten støtte til en del vanskelige sykdommer, lange ventetider. Vi som allerede bruker mest i verden, skal altså løse disse problemene med å bruke enda litt mer?

Det snakkes også om en kommende eldrebølge, og at vi trenger mer folk for å ta vare på alle de gamle. Men er det ikke åpenlyst at dersom vi trenger stadig mer penger og stadig mer folk for å få ting til å gå rundt, så er det noe alvorlig galt med systemet? Dette er ikke bærekraftig i lengden. Stadig mer skatter, stadig mer folk, det vil før eller siden stagnere.

Noe må gjøres, og det er å se på hvordan vi organiserer samfunnet og de sosiale tjenestene. Vi må slutte å være livredde for at private bedrifter skal tjene penger på å hjelpe andre mennesker og bidra til samfunnet. De rødgrøne jobber gjevnlig og aktivt med å spre denne fobien. Men som alle andre fobier så er det en irrasjonell frykt.

Her er en modell: Det offentlige (fortrinnsvis staten for å sikre gode tjenester uansett kommunøkonomi) betaler for de tjenester vi mener samfunnet er ansvarlig for, og private bedrifter kjemper om å utføre disse tjeneste på best mulig måte. Kommunen stiller som kontrollapparat. Dette gir er rekke fordeler:

  • Konkurranse sikrer at de private bedriftene har insentiv til å stadig forbedre tjenestene. Dette er et insentiv et offentlig forvaltningsorgan mangler.
  • Vi skiller mellom de som utfører tjenestene, og de som kontrollerer tjenestene. Det blir ikke lenger bukken som passer havresekken, og ikke samme saksbehandler man klager på som skal behandle klagen, slik det litt satt på spissen er i dag.
  • Man får større diversitet i tjenestene, tilpasset det faktum at folk har forskjellig behov
  • Forbrukerne får økt mulighet til å bytte tjenesteleverandør

Hovedinnvendingen mot at private skal tjene penger på å levere omsorgstjenester er at bedrifter skal gå med overskudd, og da forsvinner penger som skulle gått til helsetjenester. Dette er et falskt argument. Penger blir borte med dagens system også, ettersom effektiviteten er dårlig. Mest penger til helsetjenester får vi når vi får mest mulig effektivitet, altså best mulig tjenester per krone. Det er altså det mest effektive systemet vi må trakte etter. Noe penger forsvinner uansett, om de forsvinner til private bedrifter, eller forsvinner i papirflytting i en offentlig etat (altså til slutt ender opp i lønningsposen til unødvendig mange ansatte), det er underordnet.

Strukturelle problemer løses ikke ved å kaste mer penger på dem. Stadig høyere avgifter og fler folk er ikke bærekraftig. Mer skatter gir ikke nødvendigvis mer offentlige penger på sikt. Politikernes oppgave er ikke å be om mer penger, men finne best mulig måte å organisere samfunnet på. Dersom politikerne appelerer til ikke bærekraftige løsninger for å opprettholde en politikk, ja da er det på tide å be om nye politikere med en ny politikk.

“The bureaucracy is expanding to meet the needs of the expanding bureaucracy”

Reklamer

4 Responses to “Strukturelle problemer løses ikke ved å kaste penger på dem”


  1. […] som jeg skrev tidligere; strukturelle problemer løses ikke ved å kaste penger på dem. Det må tenkes nytt. Fobien mot å bruke private bedrifter må […]


  2. […] klipper inn noe jeg har skrevet tidligere (les gjerne […]


  3. […] Det som skremmer meg med AP sin politikk er i hovedsak to ting. Den stadige venstredreiningen som innebærer stadig mer ensrettete offentlige tjenster med stadig mindre valgfrihet for forbrukerne. De rødgrønne satser på å lage en best mulig offentlig skole, best mulig offentlige barnehager, best mulig offentlig eldreomsorg. Der variasjonene er små, der kommunene drifter alt, kontrollerer alt og behandler alle klager. Forbrukerne har små valgmuligheter, og kommunene sitter med all makt samlet. Dette er en veldig skummel utvikling. Du har det ikke lett om du ikke er fornøyd i et slikt system. Jeg har et forslag til endring her. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: