Alle bilder lyver

Alle, absolutt alle, bilder er manipulert.

Det begynner i det man velger hvilket utsnitt av virkeligheten man ønsker bildet skal vise. Man ser akkurat det kameraet peker på, men ikke noe av det som skjer rundt. Allerede på dette tidspunkt er man avhengig av fotografens ærlighet og vilje til å vise deg et utsnitt som er sannferdig.

Gode naturfoto er manipulerte. For å få knallbildet av en ørn som lander, så har man kanskje holdt på i flere måneder med å legge ut åtet. For å få det fantastiske bildet av soloppgang så har man ligget ute i flere dager, beregnet når på året solen kommer inn fra riktig vinkel, og når døgnet solen står opp. Profesjonelle fotografer er ikke bare tilfeldigvis på stedet, det er hardt arbeid å være på rett sted til rett tid.

Når man fotograferer en modell i et studio, så er modellen tungt sminket. Skjønnhetsfeil er dekket over, ønskede trekke er fremhevet og uønskede trekk er dempet med riktig bruk av farger og skygger. Man skyter flere bilder for å få riktig vinkel. Og lyset i studio er nøye kontrollert for å få rette varmetonene.

Alle profesjonelle etterbehandler bildene sine. Det gjorde man i gamle dager i mørkerommet med en rekke forskjellige teknikker. I dag skyter man digitalt og etterbehandler i photoshop. Når et amatørkamera produserer et jpeg-bilde så er det på forhånd gjort en del innstillinger i forhold til kontrast og skarphet. Kameraet velger mer eller mindre automatisk hvitbalansen ved å analysere bildet. En profesjonell fotograf vil ofte benytte kameraets råformat, og gjøre disse valgene manuelt i Photoshop.

Så foregår eventuell retursjering, fargejustering, fjerning av bakgrunn, legge på ny bakgrunn, montasje osv. Og det ferdige resultatet kjøres kanskje gjennom ett eller flere filtre som skal fjerne feil og få bildet til å fremstå skarpere.

Fotografi er manipulasjon hele veien. Så når Rød Ungdom-leder Mari Eifring mener at “Det burde stått en merkelapp om at bildet av modellen er behandlet og at de ikke ser slik ut i virkeligheten,” (VG) så viser hun en naiv forståelse for hva et fotografi er. Ikke noe fotografi er en sannferdig representasjon av virkeligheten. Og manipulasjonen starter lenger før man kommer til Photoshop-stadiet. Og alle bilder i profesjonell bruk har dessuten vært gjennom Photoshop-stadiet.

Vær alltid klar over at alle bilder er manipulerte. Det du ser er aldri virkeligheten, det er et utvalgt utsnitt av virkeligheten, presentert på en valgt måte, i en valgt kontekst, og med et valgt formål.

Spillteori og nytteverdi

Spillteori er et teoretisk fundament for å modellere adferd.

Iflg. Wikipedia var det opprinnelig var det en måte å se på oppførselen til to personer, men er senere utvidet til å gjelde grupper. Spillteori er brukt innenfor områder som spill, militærteori, økonomi, sosiologi, statsvitenskap og evolusjonsbiologi.

Den vanlige innledningen til spillteori er fangens dilemma. Jeg skal ikke gjengi det her, da det er beskrevet mange andre steder. Følg linken eller bruk Google.

Jeg synes spillteori er mest interessant når det er snakk om flere individ enn kun to stykk. Når det gjelder to individ så er det for mye det enkelte individeds individuelle vurderinger som avgjør. Når man derimot får mange individ, så gjelder de statistiske lovene. Et enkeltindivid kan velge å bryte med det teorien forventer. Men blant mange individ så er det statistisk gitt hvor mange som vil oppføre seg på ene eller andre måten. Og det er da det blir interessant.

Sykkelsporten og doping er et interessant eksempel. Her gjelder, som i så mange andre tilfelle, enten er du best. Eller så er du det ikke. Ved å bruke doping kan du øke egen ytelse nok til å gå fra en av de ukjente som er nesten best, til å bli den beste. I den relativt store mengden “nest best”, så er det statistisk sett sannsynlig at noen bil la seg friste til å bli best på ulovlig vis.

Dette skaper en ny situasjon. De beste er de som bruker doping, og resten har ikke en sjanse om ikke de også bruker doping. Uten noen form for regulering av situasjonen, så vil sykkelsporten domineres av doping-brukere.

Og det interessante her er: Ingen av dopingbrukerne tjener egentlig på situasjonen. Alle har den samme fordelen, og dermed blir fordelen nullet ut. Men alle får lide for ulempene ved å bruke doping, de potensielle skadene og sykdommene og den ekstra kostnaden. Det er også umulig å bryte ut, gjør du det så havner du i den grå uinteressante delen av resultatlista.

Da jeg første gang hørte om spillteori, så var det fangens dilemma. Jeg så aldri verdien, situasjonen var for kunstig, og individenes mulighet for å velge annerledes enn forutsatt var for påtagelig. Men når man ser på større mengder individer, så blir individenes variasjon ikke en kilde til problem, men nettopp årsaken til at prosessen setter i gang.

Eksempelet med sykelister og doping er ikke spesielt komplekst, det er kun en intuitiv innledning, og man trenger ikke matematikk for å se utfallet. Men spillteori er matematisk, og det kan brukes til mer avanserte ting som å si noe om hvor stor fordel må man ha av å dope seg og hvor stor andel må falle for fristelsen, før systemet tipper over og den negative spiralen begynner. Eller hvor stor risikoen må være for å bli tatt for å tippe systemet tilbake igjen. Man kan også, i andre situasjoner, modellere ting som hvor stor andel av forskjellig type oppførsel som skaper balanse i et system, osv.

En generell lærdom man kan trekke ut av dette er at vi mennesker bestemmer ikke alltid selv vår oppførsel. Syklistene i eksempelet har ikke noe ønske om at doping skal være nødvendig for å hevde seg, og det er ingen som går inn for å skape et dopingpress. Men det blir slik automatisk.

Erkjennelsen at det ikke alltid er intensjoner som bestemmer folks oppførsel kan man også bruke til å forstå at det er godt mulig for f.eks religion å føre til negativ oppførsel som går fullstendig på tvers av det religiøse budskapet.

Det har skjedd en forbrytelse!

Det har skjedd en forbrytelse!

Statens automatiske overvåkingssystem har avslørt at noen har kjørt i 91km/t i 80-sonen!

Dette er alvorlig, og det er opprettet politisak. Politiet kaller nå inn mistenkte til avhør!

Det er bra vi har et politi som vet å prioritere de viktige sakene og beskytte folket mot samfunnets fiender.

Økonomisk frihet og grunnleggende menneskerettigheter gir fred

De Soysa og hans kolleger har tatt utgangspunkt i PRIOs database over konflikter fra 1970 og framover. Den har de kjørt sammen med data for økonomisk frihet, og kontrollert mot en rekke andre variabler som er relevante for å dempe eller skjerpe faren for væpnede konflikter.

- Våre resultater er klare og robuste: Jo høyere grad av økonomiske frihet, jo mindre er risikoen for indre konflikter.

- Studien viser faktisk at økonomisk frihet teller mer enn faktorer som demokrati og godt styresett når det gjelder å forebygge væpnet konflikt, sier de Soysa.

Økonomisk frihet blir karakterisert som en investeringsvennlig politikk med fritt marked, effektivt vern av privat eiendomsrett, individuell økonomisk valgfrihet og begrenset statlig intervensjon.

Les hele artikkelen på forskning.no (Som vanlig bruker jeg initialene JB i diskusjonen.)

Hvem skulle trodd det? Frihet og menneskerettigheter er korrelert med fred? Jeg er dypt sjokkert.

Svineinfluensaen er mindre farlig enn antatt for risikogruppene

VG gjengir en NTB-melding der overskriften er: Svineinfluensaen farligere enn antatt for friske

Her kan man lese:

- Studier de siste dagene viser at faren for at folk utenfor risikogruppene skal bli alvorlig syke og kanskje dø av svineinfluensa, er større enn tidligere antatt, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen til Stavanger Aftenblad.

De sist oppdaterte rapportene oppjusterer antallet av dem som trenger intensiv behandling i respirator og som i utgangspunktet var utenfor risikogruppen, fra 20 prosent til 30 prosent.

20 til 30% av hva da? 20-30% av befolkningen? 20-30% av de som smittes? 20-30% av de som blir syke? 20-30% av de som legges inn?

Ingen av delene faktisk. Vi finner svaret i: “Hver tredje som havner i respirator, er utenfor risikogruppene.” Det var altså 20-30% av de som havner i respirator.

Det er altså ikke flere enn antatt som havner i respirator, men en større andel av de som havner i respirator var i utgangspunktet helt friske. Men det betyr også at en mindre andel av de som havnet i respirator var på forhånd syke.

Dermed kan man like gjerne lage en overskrift med den motsatte konklusjonen av overskriften til NTB: Svineinfluensaen er mindre farlig enn antatt for risikogruppene

Gode nyheter med andre ord!

Tillegg 20/10:
Ser at VG kjører propagandaforside med denne saken i papirutgaven i dag. Er man ikke smartere i VGs redaksjon, eller er det bare slik at man ikke bryr seg når det er snakk om oppslag som kan selge aviser?

Maktmissbruk fra staten

Staten har makt.

Men makt gir ikke rett. Selv om staten har makt og mulighet til å ta fra folk deres eiendom og verdier, og gitt denne retten av stortinget, så betyr det ikke at denne retten er etisk riktig og forsvarlig.

All, too, will bear in mind this sacred principle, that though the will of the majority is in all cases to prevail, that will to be rightful must be reasonable; that the minority possess their equal rights, which equal law must protect, and to violate would be oppression.

Thomas Jefferson

Jeg finner det ikke etisk akseptabelt at staten nå jakter på nordmenns verdier i utlandet, og truer med en tilleggskatt på 60%. Bare fordi en person er nordmann, så betyr ikke det at staten bare kan skalte og valte med denne personens eiendom. Jeg ser på dette som personforfølgelse og brudd på grunnleggende menneskerettigheter, altså eiendomsretten.

Article 17, Universal Declaration of Human Rights

• Everyone has the right to own property alone as well as in association with others.
• No one shall be arbitrarily deprived of his property.

Bare fordi man kan, og fordi man har demokratiet i ryggen, så betyr det ikke at det er akseptabelt. Ikke har dette økonomisk betydning for Norge heller. La folks eiendommer være i fred!

Ref: VG/Dine Penger

Overfladisk om Islam og kriminalitet

En kommentar til kronikken “Islam krever lovlydighet“, skrevet av Sveinung Sandberg, dr. i sosiologi, Universitetet i Bergen, og publisert 09.10.09 kl. 23:12 på Aftenposten.no.

Kronikken åpner med presentere noen av problemstillingene i forhold til utlendinger, i dette tilfelle mer konkret muslimer, og kriminalitet:

De metodiske problemene står i kø: Bare litt av kriminaliteten blir registrert hos politiet, vi vet lite om mørketallene. Dessuten: Handler dette egentlig heller om sosial situasjon, inntekt og utdanningsnivå? Er det rimelig å sammenligne etniske nordmenn med nyankomne flyktninger, ofte fra krigsområder og uten sosiale nettverk? Forskning så langt tyder likevel på en viss overrepresentasjon, og det blir ofte knyttet til en liten gruppe med svært kriminelle personer.

Sandberg spør retorisk om det er rimelig å sammenligne. Og til det vil jeg svare motsatt av det Sandberg ønsker: Selvsagt er det rimelig å sammenligne.

Spørsmålet er interessant, fordi det, sammen med overskriften, avslører et premiss og et motiv for Sandberg sin kronikk; et ønske om å bortforklare og unnskylde.

Det er hevet over tvil om at forskjellige sosiale situasjoner påvirker kriminalitetsstatistikken. Men det, Sandberg, er ikke en unnskyldning eller en grunn til å ikke sammenligne, det er å identifisere årsaker til problemene. En nødvendighet for å om mulig gjøre noe med problemene.

I den offentlige debatten hevdes det ofte at de er «muslimer». Men vi har ikke tallmateriale på forholdet mellom religiøs tilhørighet og kriminalitet. …

Problemet er at religiøse og kulturelle faktorer som regel blandes sammen. Samme person kan plasseres i mange kategorier: Landbakgrunn, kulturell tilknytning, alder, kjønn, utdanning og klassebakgrunn. Den underliggende påstanden er gjerne at muslimsk tilhørighet henger sammen med kriminalitet. Sjeldnere forsøker en å belyse hvordan denne sammenhengen kan tenkes å være.

Dette er bra. Dette må forskerne ta tak i på en ærlig måte. Vi trenger mer kunnskap om hva som gjør at enkelte grupper har mer kriminalitet enn andre. Vi må identifisere grupper og årsaker. Da vil vi være best mulig rustet til å jobbe med å finne løsninger.

Problemet er den inngrodde redsel for å jobbe med slike ting i Norge. Det er særdeles upopulært, kravet til det politiske korrekte er veldig sterkt og det er tilnærmet umulig å jobbe med dette uten å bli beskyldt for generalisering. Til tross for at generalisering er helt nødvendig.

Men å ta denne utfordringen og drive mer seriøs forskning på problemene er dessverre ikke det Sandberg går inn for. I stedet bruker han dette som et grunnlag for å i resten av kronikken unnskylde og bortforklare.

I stedet for å argumentere for mer forskning og kunnskap snur Sandberg ryggen til seriøs vitenskap og tyr i stedet til anekdoter. Han lar oss få møte Ali, som Sandberg fremstiller som en person som slites mellom sitt kriminelle liv og Islams krav til god moralsk oppførsel.

Ønsket om å være en god muslim og frykten for dommen i det hinsidige drev Ali til selvransakelse. Gang på gang prøvde han å bryte med livet på gaten. Islam var mange av dopdealernes moralske kompass – og kompasset ledet dem bort fra kriminalitet.

Å støtte seg på anekdoter er særdeles uvitenskapelig. Anekdoter er og bør aldri brukes som “bevis”. Anekdotens rolle er utelukkende et dramatiserende virkemiddel for å skape interesse og sette kontekst. Å bruke det på den måten Sandberg gjør, som en bekreftelse, i fravær av seriøse undersøkelser, er svært useriøst og en feil jeg forventer at en med doktorgrad ikke gjør.

Sandberg som tidligere i kronikken har argumentert med at det er for lite kunnskap på området, baserer seg altså heller ikke på kunnskap i sine argumenter.

Religionen er gjerne en konservativ kraft, på godt og vondt. Den bekrefter gjerne samfunnets normer og verdier. For religionen er kriminalitet det ytterste tabu. Kriminalitet er synd og direkte knyttet til straff, både i dette livet og i det neste. Rusbruk, vinningskriminalitet og vold har ingen støtte i islam og heller ikke i andre religioner. Det overraskende er at dette perspektivet ikke har vært hørt i offentligheten.

En grunn er kanskje at kjønnslemlestelse, terrorisme og æresdrap har dominert debatten. Men slike fenomener har i all hovedsak kulturelle, ikke religiøse forklaringer. Fenomenene er også svært marginale. De utgjør er et dårlig utgangspunkt for å generalisere om sammenhengene mellom religion og kriminalitet.

Dette er velkjente argument fra de som ønsker å unnskylde religion og i stedet skylde på kultur. Men feilene i den tankegangen er flere.

For det første så settes det opp et skille mellom kultur og religion. “Det er ikke religion, det er kultur.” Men går det virkelig an å si at kultur er upåvirket av religion? Og at religionsutøvelse er upåvirket av kultur? Jeg synes det er en absurd tanke. Det burde være åpenbart at religion griper dypt inn i kultur, og at religionen også tilpasser seg kulturen. Sandberg har egentlig sagt dette selv. “Religionen er gjerne en konservativ kraft” har jeg sitert han på. Og det er selvsagt kultur, på godt og vondt, religion konserverer. Å prøve å skape et skille mellom kultur og religion er kunstig, og hver gang jeg opplever noen forsøker å trekke opp dette kunstig skillet, så er det for å å unnskylde religion som årsak.

Den andre store feilen i denne tankegangen er å ikke skille mellom hva religion formaner og hvordan religion påvirker folk. Det at religion hevder at kriminalitet er synd betyr ikke at religion nødvendigvis påvirker mennesker til å bli mindre kriminelle. Et av de ti bud sier at man skal ikke drepe. Men har dette noen gang stoppet kristne fra å bli drapsmenn? Historien er full av religiøse kriminelle.

Jeg kan godt tenke meg at i mange tilfeller har perosnlig religion hindret kriminalitet. Men jeg kan også tenke meg mange mekanismer med religion som gir motsatt virkning. En av de viktigste er det skillet religion ofte skaper mellom rettroende og vantro, mer generelt “oss” og “dem”. Jeg tror også religion fører til mindre etisk bevissthet. Fordi man får servert sannheten på en dogmatisk, dette er sånn det er, så trenger man ikke selv reflektere over hvorfor man gjør som man gjør.

Og jeg synes også det kan være interessant å kaste et blikk til på Ali-figuren til Sandberg.

Jeg intervjuet Ali på en pub. Når damer med slør gikk forbi, skjulte han ølglasset som sto på bordet foran seg. Damene prater, vet du, sa han. Oslo er ikke så stort. Daniel hadde vokst opp på Tøyen sammen med en tante og hennes to barn. Opprinnelig kom han fra et muslimsk land, og han var selv muslim. Han brukte og solgte hasj og kokain, hadde mye vinningskriminalitet på samvittigheten. Men han var opptatt av å forstå egne svik og nederlag med bakgrunn i sin muslimske tro. Smaken av syndens søtsaft kalte han rusopplevelser, spenningen og pengene han tjente. Han så ikke på seg selv som rettferdig eller undertrykt, men som synderen i et religiøst verdensbilde.

Dette er et bilde av en person som ikke er i god balanse. Og mye av grunnen til dette er religion. Han gjør noe så uskyldig som å nyte en øl. Men pga. konservativ kultur/religion er dette noe som er problematisk, skaper skyldfølelse, kan føre til konflikter med miljøet osv. Dette er ikke positive følelser som skaper stabilitet og tilhørighet. Derimot kan det fører til opprør og konflikter. Et godt eksempel på at strikte moralske regler ikke nødvendigvis skaper bedre mennesker.

Den dogmatiske moralen førte ikke til at Ali avsto fra alkohol, det førte til at Ali får skyldfølelse og risikerer konflikter med sitt nærmiljø fordi han gjør det som er høyst menneskelig og naturlig.

Her blir det min synsing mot Sandberg sin synsing. Sandberg påpeker at kunnskapen er for dårlig. Dette kunne han brukt til å be om mer forskning på temaet. I stedet bruker han dette bare til å forkaste andres påstander og erstatter dem med sine egne, som er like dårlig fundamenterte.

Skal man finne svarene så må man ty til forskningen. Ikke den typen Sandberg bedriver, der han intervjuer enkeltpersoner og tolker og fremstiller disse i tråd med egne motiver og eget verdensbilde. Ikke forskning der man forsøker å unnskylde og bortforklare, men derimot forsøker å identifisere problemer og årsaker på mest mulig konstruktiv måte.

Hyllest til dialogen

At fredsprisen går til Barack Obama tolker jeg på to måter:

1. Det er en hyllest til dialogen
2. Ønske om å sola seg i Obamas glans

Obama, hva har han fått til så langt? Han har pratet, han har pratet mye, og han har brukt fine ord. Men han har ikke faktisk oppnådd noe ennå.

Forhåpentligvis har han gjennom dialog lagt et grunnlag for å oppnå noe, men foreløpig er det lite konkrete resultat. Og inntil pratet blir til resultat så kan ikke denne utnevnelsen sees på som annet enn hyllest til dialogen.

Men dialogen er en metode. Obama har valgt den metoden Nobel-komiteen liker, og får prisen for det. Ikke for oppnådd å ha oppnådd et faktisk resultat. Dermed reduseres fredsprisen fra å være en pris for å oppnå noe, til å være en pris som hyller en spesiell politikk. Prisen blir med andre ord et middel for komiteen til å fremheve det de selv mener er god politikk. Fredsprisen er redusert til å blitt et middel for å fremheve et politisk synspunkt, i dette tilfelle en hyllest til dialogen, i stedet for å være en pris som ærer mottakeren og vedkommendes arbeid for fred.

Jeg misstenker også Nobelkomiteen for å ønske å kaste glans over seg selv. Men det blir bare spekulasjoner.

Ref: VG, TV2

Nordmenn best på å tenke selv

Hver femte nordmann tviler på at klimaendringene er menneskeskapt. Det viser en fersk undersøkelse som er utført for den nordiske forsikringsbransjen.

Mens hver tiende svenske, danske og finne tror endringene i klima ikke skyldes menneskelig aktivitet, er tallet i Norge det dobbelte — altså mener hver femte nordmann at klimaendringene ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre.

Ref: Dagbladet

Konklusjonen er feil. Det at man tviler betyr ikke at man benekter muligheten. Det man derimot kan si er at fire av fem nordmenn er overbevist.

— Dette viser hvor vanskelig dette er. Om man i et land som Norge har problemer med å nå ut med kunnskap, hvordan skal man da forvente å nå ut til folk i Kina og India? Dette er dramatisk, sier Persson til Dagbladet.

Persson fremstiller dette som et problem. Det er et problem at nordmenn i for stor grad tenker selv, og ikke lar seg overbevise til å blindt tro på det de blir fortalt av politisk styrt forskning.

Personlig synes jeg det er fantastisk at Nordmenn er best på å være skeptiske, og best til å ikke tro blindt på autoriteter.

Det er kanskje derfor Norge også er verdens mest sekulariserte land. Fordi vi vi har evnen til å tenke selv og trekke i tvil dogmatiske påstander. Jeg tror ikke vi skal gi Frp æren for dette, men det er kanskje også derfor så mange stemmer Frp, på tross av hvor ofte vi får høre hvor dumme vi er. Vi ser forbi kritikken, følger ikke flokken, men tenker selv.

Og Frps skepsis til klimaforskningen tror jeg har liten innvirkning på hva folk mener. Det er jo tross alt ikke Frp som først og fremst fremmer denne skepsisen i mediene, det er Frps motstandere som stadig trekker dette frem.

Jeg er en sterk tilhenger av forskning og vitenskap. Men jeg er også klar over hvor mye politikk som styrer forskning og ikke minst formidling av forskning. Klimaforskningen og dens formidling har vært ekstremt politisert. Så politisert at jeg mener det er fullstendig galskap å ikke være skeptisk. Men som sagt, skeptisk betyr ikke at man benekter. Skeptisk betyr at man ikke tror blindt.

Persson snakker om at man ikke når ut med kunnskap. Dette er tullprat, kunnskap om påstandene har så godt som alle nordmenn. Kunnskap nok til gjøre en faktisk selvstendig vurdering har de aller aller færreste. Vi er derfor avhengig av god formidling fra forskningen for å trekke konklusjoner. Når det gjelder klimaet har ikke formidlingen vært god. Den har vært politisert, ensidig og dogmatisk. Tvilere hetses og fremstilles negativt, slik Persson fremstiller tvilere som kunnskapsløse, og slik artikkelen fremstiller det å være skeptisk som å ha tatt klart standpunkt mot.

I et slikt politisk klima, med en slik formidling, så mener jeg alle burde bære sterkt skeptiske.

Det ser ut som om vi i Norge er best til å tenke selv. Det er veldig bra. Men fortsatt er det 80% som blindt stoler på autoriteter i stedet for å ha sunn skepsis. Det er alt for mye.

Det er hvordan snittet har det som avgjør hvordan de dårligst stilte lever

Norske internasjonale organisasjoner mener nordmenn bør huske på hvor godt vi egentlig har det i dette landet, etter at FN nå rangerer Norge som nummer én på listen over land det er best å bo i.

Amnesty International jobber til daglig med grove menneskerettighetsbrudd, tortur, seksuelle overgrep og andre former for grove overgrep. Organisasjonen mener nordmenn skal være glade for hvor godt vi har det her i landet og mener at valgkampen i år var navlebeskuende.

Ref: VG

Ok, neste gang jeg ser en tigger, neste gang jeg går forbi en som sitter i trappa på Jernbanetorget og setter en sprøyte, neste gang noen synes det er galt at eldre må sove på gangen eller på dobbeltrom eller blir liggende i sin egen møkk til langt på dag, så skal jeg videreformidle budskapet. Jeg skal minne på at man må huske at vi har det veldig godt i Norge, og at man ikke må bli navlebeskuende.

For det er som kjent hvordan snittet har det som avgjør hvordan de dårligst stilte lever.

En annen ting jeg synes man må huske på, er at dyr i fangenskap lever lenger enn dyr i det fri.