Hadia Tajik vs. ytringsfriheten

Hadia Tajik “ber TV 2 kalle sportsanker inn på teppet etter Haugli-blogg”.

Årsaken er at sportsankeret det er snakk om, Fin Gnatt, i sin blogg har antydet at noen har brukt Haugli til å felle Mueller.

Dette er det tydeligvis for drøyt for Hadia Tajik at noen mener.

- Jeg reagerer sterkt på at en kvinne, som varsler om seksuell trakassering, får sine motiver mistenkeliggjort. Det at Gnatt har et tv-navn som sportsanker betyr ikke at han kan mistenkeliggjøre en sportsutøver uten å ha faste holdepunkter for å gjøre det, sier hun og legger til:

- Hva er det Fin Gnatt tror, at en god skøytetrener ikke kan trakassere kvinner? spør Tajik.

Av dette kan man trekke noen slutninger:

1. En kvinne som varsler om seksuell trakassering skal ikke trekkes i tvil
2. Det at en mann i teorien kan begå et overgrep betyr at mannen sannsynligvis er skyldig dersom noen beskylder han for det

Oppsumert: I overgrepssaker er en mann skyldig til det motsatte er bevist. Og den som mener noe annet bør holde kjeft eller få munnkurv.

Strawberry Alice: You just kicked the shit out of an innocent man.
Little Bill Daggett: Innocent? Innocent of what?

Sitat fra: Unforgiven.

Forsøket på å kvele ytringer og meninger, og den holdningen Tajik demonstrerer i forhold til grunnleggende demokratiske prinsipper, som ytringsfrihet og “skyldig til det motsatte er bevist”, er skremmende.

Det er forøvrig interessant å se hva seksuell trakassering er. I følge ordboka er trakassering:

smålig forfølgelse, stadig sjikane

Mens trakassering i følge ordboka er gjentakende handlinger over tid, så er likestillingslovens § 8a litt mindre liberal:

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Her holder det altså med en enkelt hendelse. Og det er i stor grad opp til kvinnen å avgjøre om oppmerksomheten var ønsket eller ikke.

Man skal med andre ord være forsiktig med å flørte med feil person, og helst innhente godkjennelse på forhånd. Men jeg frykter at forsøket på å innhente en slik tillatelse kan betraktes som seksuell oppmerksomhet i seg selv.

Så således har Hadia Tajik litt rett allikevel. Dersom en kvinne hevder seg seksuelt trakassert, så ligger definisjonsmakten i så stor grad hos henne at det nærmest automatisk blir sant.

Tidenes mest avgiftskåte

Jeg leser Stoltenbergs begrunnelser for avgifter på Biodiesel. I tillegg til påstanden om at denne avgiften vil gi mindre trafikk, en påstand jeg lurer på om det er dekning for, så kommer følgende:

- Det har heller aldri heller vært slik at vi fritar alt vi liker for avgift. Jeg er for arbeide, men jeg er for arbeidsgiveravgift. Jeg liker melk, men jeg er for avgift på melk. Jeg liker epler, men det er også avgift på epler, sa han.

For Stoltenberg og de Rødgrønne er altså utgangspunktet at ting skal avgiftsbelegges. Ting som ikke skal avgiftbelegges må fritas.

Ikke at dette egentlig er noe nytt, men det er alltid “fint” å få det bekreftet så tydelig.

Interessant er det også at Blabla-journalist Veslemøy Lode kaller dette “latterliggjøring av kritikerne”. De hun egentlig ler av er vel de som står med haka på brystkassa i stum forbauselse over at det går an.

Ikke anta at alle rundt deg har humor!

Du drar en spøk. Lite satire, litt sarkasme, kanskje en seksuell hentydning. Ikke seriøst ment, ikke vondt ment, det er din form for humor. Og alle rundt deg ler.

Men, noen deler ikke din form for humor. Noe syntes spøken gikk for langt. Noen ble fornærmet på andres vegne.

Dette skjer hele tiden. Og plutselig en dag blir det brukt mot deg. En eller annen ønsker å ta deg: “Mobbing!” “Seksuell trakassering!”

At mobbing krever en gruppe, og trakassering er noe gjentagende er ikke så nøye. Man gjør ikke slike beskyldninger unødvendig milde.

Og blir du beskyldt for seksuell trakassering og mobbing, da sliter du. For dette er så alvorlig og stigmatiserende at få tør ta deg i forsvar. Alle tar avstand fra dette, spesielt seksuell trakassering og seksuelle overgrep.

Og kommer saken i media, og journalistene værer blod, da er det bare å gi opp. Da er det bare å vinke karrieren farvel. Det politisk korrekte tyranniet seirer alltid i slike situasjoner.

Dette innlegget er selvsagt relatert til saken om Peter Mueller. Jeg har ingen forutsetning for å si noe om realitetene her. Om Mueller har vært på kanten, har vært litt over streken eller langt over streken, jeg vet ikke.

Men konklusjonen er: Ikke anta at folk rundt deg har humor. Er du i en lederstilling, vær veldig forsiktig. Plutselig kan det du anser som uskyldig humor plutselig bite deg hardt i rumpa. Og du havner på forsidene av alle aviser, hengt ut som en overgriper.

Mobbing eller kulturkonflikt?

Innvandrere mobbes mest på jobb
Dobbelt så mange innvandrere som nordmenn føler seg mobbet på jobb, viser fersk undersøkelse. Rasisme, sier forskeren bak undersøkelsen.

Dette står å lese i Aftenposten i en artikkel publisert i dag.

Det viser seg at innvandrere oftere ikke føler seg inkludert på arbeidsplassen enn oss andre. Og basert på dette konkluderer forskeren med mobbing. At årsaken kan være at “like barn leker best” og at folk med forskjellige typer kultur oftere har problemer med å finne tonen sammen, ser ikke ut til å være vurdert.

Det er en velkjent sak at utfrysing kan være en mobbetaktikk. Men er det slik at mangel på innpass nødvendigvis er bevisst utfrysning?

– Vi snakker svært sjelden om grove eller aggressive handlinger, men heller om det motsatte; en form for passivitet og ikke-handlinger, ved at folk med annen bakgrunn blir utestengt fra fellesskapet, mer eller mindre bevisst og aktivt, sier han.

Det ser altså ikke ut til at innvandrere mobbes mer på andre måter. Noe som kan tyde på at innvandrere egentlig ikke mobbes mer, bare sliter mer med å finne innpass. Det kan selvsagt også bety at man ikke tør utsette innvandrere for andre typer mobbing, av redsel for rasiststempelet. Det er vanskelig å konkludere med noe.

Og nettopp derfor burde ikke denne forskeren konkludere med rasisme heller.

Dette er dårlig forskning, og dårlig uvitenskapelig forskning er det desverre alt for mye av.

Dessuten tjener ikke slike beskyldninger noen som helst hensikt. Det eneste man oppnår er et enda mer anstrengt forhold til innvandrere. Det er slitsomt å hele tiden måtte være obs på å være politisk korrekt for å unngå å si eller gjøre noe som kan oppfattes som rasisme. Da er det enklere å ha litt distanse og ikke involvere seg for mye. Men det er jo rasisme det også…

Det som er så irriterende med forskere som dette er at viljen til å skylde på nordmenn er så stor, og at viljen til å innrømme at kulturforskjeller medfører utfordringer er så liten.

Strålings-FUD

Atter spres det FUD om stråling rundt i det ganske land. Denne gangenen regisert av Kurt Oddekalv.

FUD er et begrep fra dataverdenen og står for: Fear, Uncertainty, Doubt. Hensikten med FUD’ing er å skremme folk vekk fra å ta sjansen på noe annet enn det sikre. Og det passer godt i forhold til elektromagnetisk stråling, her skal folk skremmes til å være på den sikre siden, alså velge bort.

Kan det bevises at elektromagnetisk stråling IKKE er farlig? spør man retorisk. Svaret er åpenbart: Nei!

Men kan man bevise at det ikke er farlig å bo 1000 meter over havet? Nei!
Kan man bevise at det er ufarlig å bruke pepper i maten? Nei!
Kan man bevise at man ikke kan få kreft av å krysse gata på rødt? Nei!
Kan man bevise at julenissen ikke finnes? Nei!

Spørsmålet er feil stilt. Av to grunner:
1. Det er teoretisk umulig å bevise at stråling ikke er farlig.
Spørsmålet er om det finnes noen grunn til å tro at pepper i maten er farlig, at å gå på rødt lys gir kreftrisiko, at julenissen finnes og at elektromagnetisk stråling er farlig.

2. Vitenskapen opererer ikke med bevis.
Bevis bruker man innen matematikken og logikken. Innen vitenskapen opererer man med hypoteser og teorier. Og man gjør observasjoner som støtter eller svekker hypotesene. Det nærmeste man kommer bevis er at en hypotese er så godt støttet av observasjoner at det hypotesen sier kan ansees som fakta. Da oppgraderer man hypotesen til en vitenskapelig teori. Les mer om vitenskap…

Så, finnes det noen grunn til å tro at elektromagnetisk stråling er farlig? Ja, det gjør det! Folk får kreft og dør av dette hvert eneste år. Hver eneste dag, vil jeg tro. Sola bombarderer oss med elektromagnetisk stråling kontinuerlig, med en effekt langt langt høyere enn de magre 0.11 watt/kvm man på det meste fant i Trondheim. Effekten fra sola er mange hundre watt per kvadratmeter, og kan godt komme opp i over 1000 watt/kvm. Så ja, elektromagnetisk stråling kan være dødelig.

Elektromagnetisk kraft er en av de fire fundamentale naturkreftene. De tre andre er tyngdekraften, den svake nukleære kraften og den sterke nukleære kraften. Uten den elektromagnetisk kraften, som virker gjennom utveksling av kraftbæreren fotonet, ville ingen ting eksistert. Det er denne kraften som gjør at elektroner holder seg ved atomene og at atomene henger sammen i hverandre. Så over alt er det elektromagnetisk kraft, altså elektromagnetisk stråling.

Stråling kan være farlig, og det er den når to ting faller sammen:
Effekten er høy, og frekvensen er riktig. Stråling med feil frekvens påvirker ingen ting. Det er som å sette en antenne beregnet på en FM-radio på en mobiltelefon, den er alt for lang til å ta inn signalene som mobiltelefoner sender på. Eller man kan sette en mobiltelefonantenne på en FM-radio, det er enda mer håpløst.

Å sette en mobiltelefonantenne på en FM-radio er som å sette cellene i kroppen til å ta inn signaler fra mobiltelefonen, det er like håpløst. Cellene er mye mye mindre enn lengden på bølgene, og dermed alt for små til å være effektive antenner. Det er tross alt derfor du kan ha hodet mellom deg og mobil-masten uten å merke det. Når merket du selv kvalitetsforskjell på signalet avhengig av på hvilken side av telefonen, i forhold til masta, hodet ditt er? Strålingen går tvers igjennom hodet ditt, nesten uten å reagere med innmaten i det hele tatt. Jeg skriver nesten, for til sammen er det strukturer i hodet ditt som er større enn cellene er alene. Men når man tenker på kreftfare så er det molekylene i DNA’et man frykter skal bli påvirket.

Strålingen fra elektronisk utstyr slik som mobiltelefoner og trådløse nettverk er på en frekvens som er alt for lav, med tilhørende alt for lang bølgelengde, til at disse har innvirkning på cellene og kan forårsake såkalt ionisering, som er at elektronene kan slås løs fra sine atomer og dermed forårsake endringer i bindingene mellom atomene. Man kan derimot oppnå noe varme, slik en mikrobølgeovn skaper varme ved å få molekylene til å vibrere. Varme er altså økt kinetisk energi, og blir det varmt nok så er det skadelig. Men det er ikke noe annerledes med den varmen man får fra 0.11 watt/kvadratmeter stråling fra en mobilmast, enn tilsvarende effekt varme man får fra sola eller en stråleovn. Effekten på molekylene er den samme.

Så kan man motbevise at stråling fra mobiltelefoner er farlig? Nei, ikke mer enn man kan motbevise at det er farlig å stå foran en lommelykt. Men det finnes bare ikke noen grunn til å tro at det er farlig. Det er ingen ting som tyder på det.

Det hele koker ned til FUD; frykt, usikkerhet og tvil. Som følge av manglende kunnskap, og forsterket av at ordet “stråling” høres så farlig ut. Men husk: den største og farligste kilden til stråling vi daglig utsettes for er sola. Den er langt langt farligere enn mobiltelefoner og trådløse nettverk. Og på tross av dette så oppsøker vi den stort sett med glede og uten bekymring.

NRK
Blabla
Digi.no (anbefalt artikkel)

Tenk om skolene reaksjon var: denne listen skal vi ikke komme på!

Aksjonen stopp mobbingen får kritikk for å henge ut skoler som ikke har klart å nettopp stoppe mobbingen.

Flere skoler har reagert negativt, man mener seg uthengt og noen føler seg til og med mobbet fordi skolen må bære den skammen at de ikke har klart å ta hånd om og bekjempe mobbingen.

Tenk om… tenk om disse skolene i stedet for å reagere med fornærmelse over at deres mangler blir offentlig kjent, hadde reagert med å legge seg flate, innrømme at de har sviktet unge sårbare mennesker, innrømmet skammen ved ås tå på en lik liste, og lovet høytidelig at de ville gjøre sitt beste for å ta vare på sine elever og rette opp sitt rykte.

Tenk om!

Men nei, slik fungerer det ikke. I stedet for å ville gjøre noe med problemet, ønsker man å skyve problemet under jorden. Selv Kristin Halvorsen, som påberoper seg å være på de svakes parti, ønsker at denne informasjonen om hvordan det står til på enkelte skoler skal boikottes.

Dette er typisk her i Norge. Her skal mest mulig holdes hemmelig. Skolenes karakterer skal holdes hemmelig. Skolenes problemer med mobbing skal holdes hemmelig. Det er åpenbart best om folket får minst mulig greie på hva som foregår, og har mest mulig blind tillit til det offentlige skoleverket.

Egentlig burde det være stikk motsatt. Vi burde få mest og best mulig informasjon om hva som foregår. Kunnskap er essensielt i et demokrati, slik at folk vet hva som skjer og vet hva slags samfunn man stemmer på når man velger sine politikere.

Klimaendringer og religion

I en fascinerende historie der en mann nektet å gjøre jobben sin fordi det gikk mot hans filosofiske overbevisning om at klimaet må bevares, og en engelsk dommer avgjorde at tro på menneskeskapte klimaendringer i denne sammenheng må sidestilles med religiøs tro, kan man også lese følgende:

John Bowers QC, representing Grainger, had argued that adherence to climate change theory was “a scientific view rather than a philosophical one”, because “philosophy deals with matters that are not capable of scientific proof.”

Greit nok at ord som bevis og filosofi også har folkelige meninger. Men skal man være korrekt, så snur sitatet ovenfor virkeligheten fullstendig på hodet.

For det finnes ikke noe slikt som vitenskapelig bevis. Vitenskapen jobber ikke med bevis og absolutter, den jobber med observasjoner som styrker og svekker hypoteser. Dersom vi i vitenskapelig sammenheng bruker et ord som fakta, så er det en hypotese som er så godt underbygd av observasjoner at det ikke er noen grunn til å betvile den.

Innenfor filosofien jobber man derimot masse med bevis: “I think, therefore I am!” Formallogikken tilhører også filosofien: Dersom A fører til B, og B fører til C, så fører A til C.

Det John Bowers QC tenker på er livsfilosofi, altså verdigrunnlag, altså synsing om hva som er viktig og hvorfor, altså det som religion har sine dogmatiske påstander om. På det grunnlaget er det altså at troen på teorien om menneskeskapte klimaendringer er så viktige å ta hensyn til at de må beskyttes på linje med religion. Noe som igjen gir beskyttelse mot oppsigelser på jobben, selv om ens tro står i veien for å gjøre det man er ansatt for.

Det er en rar verden vi lever i.

Løgn, fordømt løgn og influensastatistikk

Svaret på livet, universet og alt er 42. Men når man kjenner svaret, så må man også forstå spørsmålet. Dette gjelder spesielt statistikk.

I dramatiske oppslag i avisen kan man lese at nå har influensabølgen kommet. Og kurvene er dramatiske:

Ovenfor viser tidligere år. Så følger for i år:

Som vi ser av kurvene, økningen har kommet mye tidligere i år enn tidligere. Skremmende, ikke sant? Det må det jo være slik som folk løper mann av huse for å få tak i influensamedisin.

Men vent litt… har vi forstått spørsmålet som kurvene gir oss svaret på?

Kan det tenkes på at all mediedekningen om svineinfluensaen kan ha påvirket folk oppførsel? Kan det hende flere går til legen med influensasymptomer nå enn vanlig? Kan det hende legene er raskere til å konkludere med influensa i år enn tidligere?

Jeg kjenner en person som var syk for en liten stund siden. Vedkommende var ikke hos legen, bare ringt og pratet med legen sin. Legen konkluderte med svineinfluensa uten en eneste undersøkelse. Vedkommende tror selv det var en vanlig forkjølelse.

En slik historie beviser selvsagt ingen ting. Men den illustrerer at det er mulig at det er andre faktorer enn faktisk utbredelse av influensa som kan påvirke slike kurver.

Det jeg finner interessant i VGs oppslag er at det forrige uke var 88 personer innlagt på sykehus som følge av influensa. Mot normalt på denne årstiden ….. nei, det fikk vi ikke vite. Det ville gitt et langt mer (men langt fra fullstendig) objektivt innblikk i influensasituasjonen.

NB! Dette er ikke et innlegg for/mot vaksinering. Det får hver enkelt ta stilling til selv. Dette er et innlegg om å være mer kritisk til statistikk, og som kritiserer den useriøse mediedekningen, som er langt mer villedende enn veiledende om situasjonen.

Vitenskapens posisjon i samfunnet må gjenreises!

Mange, de aller fleste tør jeg påstå, vet ikke hva vitenskap er, og hvorfor vitenskap er viktig.

Jeg har i det siste diskutert en del på nettstedet forskning.no. Jeg har diskutert med samfunnsforskere og forskere innen humaniora som mener den tradisjonelle vitenskapelige metoden ikke bare er unødvendig, men ikke en gang kan benyttes.

Jeg har diskutert med tilhengere av en metode innen psykologien kalt tankefeltterapi om behovet for å gjøre undersøkelser som kan bekrefte virkning, og avdekke eventuell bivirkning. Ikke bare mener de at dette er unødvendig og at deres personlige anekdotiske erfaringer er mer enn nok for å bevise virkning. Og dette er personer som jobber med psykiske problemer på vegne av det offentlige! (Men hva kan man vente når vår forrige helseminister (for f..n!) tror på telefonhealing basert på anekdotisk bevis?)

Dine skattepenger går altså via det offentlige til alternativ behandling som det ikke finnes noen dokumentasjon på at virker, og som ikke er undersøkt i forhold til bivirkninger.

Samtidig som forskere jobber mindre vitenskapelig, samtidig som alternativ medisin blir mer og mer akseptert så har vi paradokset at forskere og andre autoriteter blir dogmatisk brukt som sannhetsvitner. Man henviser til “flertall av forskere” og “vitenskapelig konsensus.”

Men selv om dette fremstår som et stort paradoks, så er det et felles underliggende problem: mangel på skepsis og kunnskap.

Det vi trenger er en bedre forståelse for hva vitenskap er, hvorfor vitenskap er viktig, og hvorfor man ikke skal stole blindt på forskere og andre autoriteter.

Vitenskapens formål er som følger: Den skal forbedre vår kunnskap og forståelse om den verden vi lever i.

Forskning er ofte politisk drevet. Forskning er ofte også drevet av den individuelle forskerens personlige driv. Det er med andre ord mye subjektiv driv innenfor forskningen. Derfor kan du aldri stole på en forsker fordi vedkommende er en forsker.

En forsker (autoriteter generelt) er ikke en person du går til for å få et dogmatisk svar, altså “sånn er det”. En forsker er en du går til for å få et velbegrunnet svar, fordi forskeren skal ha peiling på vedkommende driver med. Det er alltid argumentet man må søke, og kvaliteten på argumentet er det man alltid bør søke å forholde seg til. Hvem som kom med argumentet er en avsporing.

Dessverre er det ofte det første folk gjør i praksis. Spesielt medier ønsker ofte ikke komplekse og begrunnede svar. De ønsker de enkle og salgbare svarene. Og det blir derfor ofte den synlige rollen til forskere i vårt samfunn. Massemedier er et nødvendig onde.

For at vitenskapen skal kunne oppfylle sitt formål, så må den altså evne å korrigere for all subjektiviteten innen forskningen. Det betyr at det må være en etterprøvbarhet i forskningens resultater, og at forskere sjekker hverandres hypoteser og resultater. Når dette gjøres så korrigeres feil over tid. Dårlige resultater blir avslørt, og gode resultater blir bekreftet.

Derfor er den vitenskapelige metoden som følger:
1. Man gjør observasjoner (observerer et fenomen)
2. Basert på observasjonene fremmer man en hypotese
3. Deretter gjør man forutsigelser om konsekvensene av hypotesen
4. Så designer man eksperiment som kan avsløre om de forutsette konsekvenserne stemmer over ens med virkeligheten eller ikke
5. Observasjonene gjort i disse eksperimentene vil enten styrke eller svekke hypotesene.
6. Til slutt justerer man hypotesene og begynner på nytt. Eller man forkaster hypotesen og begynner på nytt med ny hypotese.

Men denne fremgangsmåten vil man over tid få bedre og bedre kunnskap om det man undersøkelser. Det korrigeres for subjektivitet, og kunnskapen blir en bedre og bedre beskrivelse av den objektive virkeligheten.

Det er viktig å forstå at det er over tid god forskning (som følger den vitenskapelige metoden) gir oss kunnskap.

Det er også viktig å forstå at vitenskap opererer ikke med bevis. “Vitenskapelig bevist” er et ugyldig begrep. Men vi kan allikevel med vitenskapen få faktakunnskap i betydningen: Så godt dokumentert at det ikke er noen grunn til å tvile.

Det er for eksempel liten grunn til å tvile på Newtons lover, teorien om at jorden går rundt solen eller evolusjonsteorien. Ingen av disse teoriene er bevist. Alle er bekreftet. Og alle inneholder en viss grad av unøyaktighet. Newton må for eksempel erstattes av relativitetsteorien i visse situasjoner. Jordens bane påvirker av mange faktorer, og det er mye vi ikke forstår når det gjelder evolusjon.

Vitenskapens posisjon må gjenreises i samfunnet. Vi må få inn økt forståelse for hva vitenskap er, og hvilke krav som må stilles til forskning for at forskningen skal være vitenskapelig arbeide. Vi må få inn slik god forskning i samfunnet og samfunnsdebatten. Samtidig må vi være kritisk til dårlig forskning, til at forskning i seg selv er godt nok, og til at en forsker har rett bare fordi vedkommende er en forsker.

p2p-next: Forsøk på kommersiell P2P-løsning

Å konkurrere mot gratis er ingen lett oppgave. Derfor har “bransjen” slitt veldig mye med å komme piratkopieringen til livs.

Personlig mener jeg deling i privat sammenheng burde være lovlig, men det er ikke det dette innlegget handler om.

Skal man konkurrere mot gratis må man gi et bedre tilbud. Man må sørge for at det kjøpte produktet har mer verdi enn det kopierte produktet. Dette kan man gjøre ved å tilby bedre tilgjengelighet, bedre kvalitet, rene samvittighet. Det er altså ingen umulig oppgave, bare en vanskelig oppgave.

Så langt har “bransjen” hatt hel feil fremgangsmåte. DRM gjør det kjøpte produktet dårligere. DRM har aldri hindret et eneste spill, en eneste film eller en eneste låt fra å dukke opp på fildelingsnettverk. Det har derimot innført begrensninger i bruk på de lovlig kjøpe produktene.

Hva vil du helst ha: En film du kan ta med deg hvor du vil, og bruke fritt. Eller en fil med begrensing i bruk. Husk at den begrensede filen må du betale litt ekstra for i tillegg! Dette er taktikken brukt så langt, og så skjønner man ikke hvorfor man ikke klarer å bekjempe piratkopiering!

Njål Borch har skjønt det:

– En kommersiell løsning må tilby en bedre tjeneste enn gratis fildelingstjenester, slik at du som sluttbruker er fornøyd med det du betaler for.

– For å kunne konkurrere med piratene kan man ikke bruke DRM. Filer med DRM har bare ulemper, de kommer i veien for legitim bruk og er overhodet ikke til hinder for piratene, sier Borch.

Om den nye løsningen det jobbes med, PHP-next, kommer til å lykkes vet jeg ikke. Det er vanskelig å konkurrere mot gratis. Jeg tror det vil bli minst like vanskelig å overbevise “bransjen”. Her er det mange som fortsatt klamrer seg til DRM-løsninger, og til å bruke samfunnets maktapparat til å tvinge gjennom sin vilje.

Om p2p-next: http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/233001