Tenk om skolene reaksjon var: denne listen skal vi ikke komme på!

Aksjonen stopp mobbingen får kritikk for å henge ut skoler som ikke har klart å nettopp stoppe mobbingen.

Flere skoler har reagert negativt, man mener seg uthengt og noen føler seg til og med mobbet fordi skolen må bære den skammen at de ikke har klart å ta hånd om og bekjempe mobbingen.

Tenk om… tenk om disse skolene i stedet for å reagere med fornærmelse over at deres mangler blir offentlig kjent, hadde reagert med å legge seg flate, innrømme at de har sviktet unge sårbare mennesker, innrømmet skammen ved ås tå på en lik liste, og lovet høytidelig at de ville gjøre sitt beste for å ta vare på sine elever og rette opp sitt rykte.

Tenk om!

Men nei, slik fungerer det ikke. I stedet for å ville gjøre noe med problemet, ønsker man å skyve problemet under jorden. Selv Kristin Halvorsen, som påberoper seg å være på de svakes parti, ønsker at denne informasjonen om hvordan det står til på enkelte skoler skal boikottes.

Dette er typisk her i Norge. Her skal mest mulig holdes hemmelig. Skolenes karakterer skal holdes hemmelig. Skolenes problemer med mobbing skal holdes hemmelig. Det er åpenbart best om folket får minst mulig greie på hva som foregår, og har mest mulig blind tillit til det offentlige skoleverket.

Egentlig burde det være stikk motsatt. Vi burde få mest og best mulig informasjon om hva som foregår. Kunnskap er essensielt i et demokrati, slik at folk vet hva som skjer og vet hva slags samfunn man stemmer på når man velger sine politikere.

Klimaendringer og religion

I en fascinerende historie der en mann nektet å gjøre jobben sin fordi det gikk mot hans filosofiske overbevisning om at klimaet må bevares, og en engelsk dommer avgjorde at tro på menneskeskapte klimaendringer i denne sammenheng må sidestilles med religiøs tro, kan man også lese følgende:

John Bowers QC, representing Grainger, had argued that adherence to climate change theory was “a scientific view rather than a philosophical one”, because “philosophy deals with matters that are not capable of scientific proof.”

Greit nok at ord som bevis og filosofi også har folkelige meninger. Men skal man være korrekt, så snur sitatet ovenfor virkeligheten fullstendig på hodet.

For det finnes ikke noe slikt som vitenskapelig bevis. Vitenskapen jobber ikke med bevis og absolutter, den jobber med observasjoner som styrker og svekker hypoteser. Dersom vi i vitenskapelig sammenheng bruker et ord som fakta, så er det en hypotese som er så godt underbygd av observasjoner at det ikke er noen grunn til å betvile den.

Innenfor filosofien jobber man derimot masse med bevis: “I think, therefore I am!” Formallogikken tilhører også filosofien: Dersom A fører til B, og B fører til C, så fører A til C.

Det John Bowers QC tenker på er livsfilosofi, altså verdigrunnlag, altså synsing om hva som er viktig og hvorfor, altså det som religion har sine dogmatiske påstander om. På det grunnlaget er det altså at troen på teorien om menneskeskapte klimaendringer er så viktige å ta hensyn til at de må beskyttes på linje med religion. Noe som igjen gir beskyttelse mot oppsigelser på jobben, selv om ens tro står i veien for å gjøre det man er ansatt for.

Det er en rar verden vi lever i.

Løgn, fordømt løgn og influensastatistikk

Svaret på livet, universet og alt er 42. Men når man kjenner svaret, så må man også forstå spørsmålet. Dette gjelder spesielt statistikk.

I dramatiske oppslag i avisen kan man lese at nå har influensabølgen kommet. Og kurvene er dramatiske:

Ovenfor viser tidligere år. Så følger for i år:

Som vi ser av kurvene, økningen har kommet mye tidligere i år enn tidligere. Skremmende, ikke sant? Det må det jo være slik som folk løper mann av huse for å få tak i influensamedisin.

Men vent litt… har vi forstått spørsmålet som kurvene gir oss svaret på?

Kan det tenkes på at all mediedekningen om svineinfluensaen kan ha påvirket folk oppførsel? Kan det hende flere går til legen med influensasymptomer nå enn vanlig? Kan det hende legene er raskere til å konkludere med influensa i år enn tidligere?

Jeg kjenner en person som var syk for en liten stund siden. Vedkommende var ikke hos legen, bare ringt og pratet med legen sin. Legen konkluderte med svineinfluensa uten en eneste undersøkelse. Vedkommende tror selv det var en vanlig forkjølelse.

En slik historie beviser selvsagt ingen ting. Men den illustrerer at det er mulig at det er andre faktorer enn faktisk utbredelse av influensa som kan påvirke slike kurver.

Det jeg finner interessant i VGs oppslag er at det forrige uke var 88 personer innlagt på sykehus som følge av influensa. Mot normalt på denne årstiden ….. nei, det fikk vi ikke vite. Det ville gitt et langt mer (men langt fra fullstendig) objektivt innblikk i influensasituasjonen.

NB! Dette er ikke et innlegg for/mot vaksinering. Det får hver enkelt ta stilling til selv. Dette er et innlegg om å være mer kritisk til statistikk, og som kritiserer den useriøse mediedekningen, som er langt mer villedende enn veiledende om situasjonen.

Vitenskapens posisjon i samfunnet må gjenreises!

Mange, de aller fleste tør jeg påstå, vet ikke hva vitenskap er, og hvorfor vitenskap er viktig.

Jeg har i det siste diskutert en del på nettstedet forskning.no. Jeg har diskutert med samfunnsforskere og forskere innen humaniora som mener den tradisjonelle vitenskapelige metoden ikke bare er unødvendig, men ikke en gang kan benyttes.

Jeg har diskutert med tilhengere av en metode innen psykologien kalt tankefeltterapi om behovet for å gjøre undersøkelser som kan bekrefte virkning, og avdekke eventuell bivirkning. Ikke bare mener de at dette er unødvendig og at deres personlige anekdotiske erfaringer er mer enn nok for å bevise virkning. Og dette er personer som jobber med psykiske problemer på vegne av det offentlige! (Men hva kan man vente når vår forrige helseminister (for f..n!) tror på telefonhealing basert på anekdotisk bevis?)

Dine skattepenger går altså via det offentlige til alternativ behandling som det ikke finnes noen dokumentasjon på at virker, og som ikke er undersøkt i forhold til bivirkninger.

Samtidig som forskere jobber mindre vitenskapelig, samtidig som alternativ medisin blir mer og mer akseptert så har vi paradokset at forskere og andre autoriteter blir dogmatisk brukt som sannhetsvitner. Man henviser til “flertall av forskere” og “vitenskapelig konsensus.”

Men selv om dette fremstår som et stort paradoks, så er det et felles underliggende problem: mangel på skepsis og kunnskap.

Det vi trenger er en bedre forståelse for hva vitenskap er, hvorfor vitenskap er viktig, og hvorfor man ikke skal stole blindt på forskere og andre autoriteter.

Vitenskapens formål er som følger: Den skal forbedre vår kunnskap og forståelse om den verden vi lever i.

Forskning er ofte politisk drevet. Forskning er ofte også drevet av den individuelle forskerens personlige driv. Det er med andre ord mye subjektiv driv innenfor forskningen. Derfor kan du aldri stole på en forsker fordi vedkommende er en forsker.

En forsker (autoriteter generelt) er ikke en person du går til for å få et dogmatisk svar, altså “sånn er det”. En forsker er en du går til for å få et velbegrunnet svar, fordi forskeren skal ha peiling på vedkommende driver med. Det er alltid argumentet man må søke, og kvaliteten på argumentet er det man alltid bør søke å forholde seg til. Hvem som kom med argumentet er en avsporing.

Dessverre er det ofte det første folk gjør i praksis. Spesielt medier ønsker ofte ikke komplekse og begrunnede svar. De ønsker de enkle og salgbare svarene. Og det blir derfor ofte den synlige rollen til forskere i vårt samfunn. Massemedier er et nødvendig onde.

For at vitenskapen skal kunne oppfylle sitt formål, så må den altså evne å korrigere for all subjektiviteten innen forskningen. Det betyr at det må være en etterprøvbarhet i forskningens resultater, og at forskere sjekker hverandres hypoteser og resultater. Når dette gjøres så korrigeres feil over tid. Dårlige resultater blir avslørt, og gode resultater blir bekreftet.

Derfor er den vitenskapelige metoden som følger:
1. Man gjør observasjoner (observerer et fenomen)
2. Basert på observasjonene fremmer man en hypotese
3. Deretter gjør man forutsigelser om konsekvensene av hypotesen
4. Så designer man eksperiment som kan avsløre om de forutsette konsekvenserne stemmer over ens med virkeligheten eller ikke
5. Observasjonene gjort i disse eksperimentene vil enten styrke eller svekke hypotesene.
6. Til slutt justerer man hypotesene og begynner på nytt. Eller man forkaster hypotesen og begynner på nytt med ny hypotese.

Men denne fremgangsmåten vil man over tid få bedre og bedre kunnskap om det man undersøkelser. Det korrigeres for subjektivitet, og kunnskapen blir en bedre og bedre beskrivelse av den objektive virkeligheten.

Det er viktig å forstå at det er over tid god forskning (som følger den vitenskapelige metoden) gir oss kunnskap.

Det er også viktig å forstå at vitenskap opererer ikke med bevis. “Vitenskapelig bevist” er et ugyldig begrep. Men vi kan allikevel med vitenskapen få faktakunnskap i betydningen: Så godt dokumentert at det ikke er noen grunn til å tvile.

Det er for eksempel liten grunn til å tvile på Newtons lover, teorien om at jorden går rundt solen eller evolusjonsteorien. Ingen av disse teoriene er bevist. Alle er bekreftet. Og alle inneholder en viss grad av unøyaktighet. Newton må for eksempel erstattes av relativitetsteorien i visse situasjoner. Jordens bane påvirker av mange faktorer, og det er mye vi ikke forstår når det gjelder evolusjon.

Vitenskapens posisjon må gjenreises i samfunnet. Vi må få inn økt forståelse for hva vitenskap er, og hvilke krav som må stilles til forskning for at forskningen skal være vitenskapelig arbeide. Vi må få inn slik god forskning i samfunnet og samfunnsdebatten. Samtidig må vi være kritisk til dårlig forskning, til at forskning i seg selv er godt nok, og til at en forsker har rett bare fordi vedkommende er en forsker.

p2p-next: Forsøk på kommersiell P2P-løsning

Å konkurrere mot gratis er ingen lett oppgave. Derfor har “bransjen” slitt veldig mye med å komme piratkopieringen til livs.

Personlig mener jeg deling i privat sammenheng burde være lovlig, men det er ikke det dette innlegget handler om.

Skal man konkurrere mot gratis må man gi et bedre tilbud. Man må sørge for at det kjøpte produktet har mer verdi enn det kopierte produktet. Dette kan man gjøre ved å tilby bedre tilgjengelighet, bedre kvalitet, rene samvittighet. Det er altså ingen umulig oppgave, bare en vanskelig oppgave.

Så langt har “bransjen” hatt hel feil fremgangsmåte. DRM gjør det kjøpte produktet dårligere. DRM har aldri hindret et eneste spill, en eneste film eller en eneste låt fra å dukke opp på fildelingsnettverk. Det har derimot innført begrensninger i bruk på de lovlig kjøpe produktene.

Hva vil du helst ha: En film du kan ta med deg hvor du vil, og bruke fritt. Eller en fil med begrensing i bruk. Husk at den begrensede filen må du betale litt ekstra for i tillegg! Dette er taktikken brukt så langt, og så skjønner man ikke hvorfor man ikke klarer å bekjempe piratkopiering!

Njål Borch har skjønt det:

– En kommersiell løsning må tilby en bedre tjeneste enn gratis fildelingstjenester, slik at du som sluttbruker er fornøyd med det du betaler for.

– For å kunne konkurrere med piratene kan man ikke bruke DRM. Filer med DRM har bare ulemper, de kommer i veien for legitim bruk og er overhodet ikke til hinder for piratene, sier Borch.

Om den nye løsningen det jobbes med, PHP-next, kommer til å lykkes vet jeg ikke. Det er vanskelig å konkurrere mot gratis. Jeg tror det vil bli minst like vanskelig å overbevise “bransjen”. Her er det mange som fortsatt klamrer seg til DRM-løsninger, og til å bruke samfunnets maktapparat til å tvinge gjennom sin vilje.

Om p2p-next: http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/233001

Alle bilder lyver

Alle, absolutt alle, bilder er manipulert.

Det begynner i det man velger hvilket utsnitt av virkeligheten man ønsker bildet skal vise. Man ser akkurat det kameraet peker på, men ikke noe av det som skjer rundt. Allerede på dette tidspunkt er man avhengig av fotografens ærlighet og vilje til å vise deg et utsnitt som er sannferdig.

Gode naturfoto er manipulerte. For å få knallbildet av en ørn som lander, så har man kanskje holdt på i flere måneder med å legge ut åtet. For å få det fantastiske bildet av soloppgang så har man ligget ute i flere dager, beregnet når på året solen kommer inn fra riktig vinkel, og når døgnet solen står opp. Profesjonelle fotografer er ikke bare tilfeldigvis på stedet, det er hardt arbeid å være på rett sted til rett tid.

Når man fotograferer en modell i et studio, så er modellen tungt sminket. Skjønnhetsfeil er dekket over, ønskede trekke er fremhevet og uønskede trekk er dempet med riktig bruk av farger og skygger. Man skyter flere bilder for å få riktig vinkel. Og lyset i studio er nøye kontrollert for å få rette varmetonene.

Alle profesjonelle etterbehandler bildene sine. Det gjorde man i gamle dager i mørkerommet med en rekke forskjellige teknikker. I dag skyter man digitalt og etterbehandler i photoshop. Når et amatørkamera produserer et jpeg-bilde så er det på forhånd gjort en del innstillinger i forhold til kontrast og skarphet. Kameraet velger mer eller mindre automatisk hvitbalansen ved å analysere bildet. En profesjonell fotograf vil ofte benytte kameraets råformat, og gjøre disse valgene manuelt i Photoshop.

Så foregår eventuell retursjering, fargejustering, fjerning av bakgrunn, legge på ny bakgrunn, montasje osv. Og det ferdige resultatet kjøres kanskje gjennom ett eller flere filtre som skal fjerne feil og få bildet til å fremstå skarpere.

Fotografi er manipulasjon hele veien. Så når Rød Ungdom-leder Mari Eifring mener at “Det burde stått en merkelapp om at bildet av modellen er behandlet og at de ikke ser slik ut i virkeligheten,” (VG) så viser hun en naiv forståelse for hva et fotografi er. Ikke noe fotografi er en sannferdig representasjon av virkeligheten. Og manipulasjonen starter lenger før man kommer til Photoshop-stadiet. Og alle bilder i profesjonell bruk har dessuten vært gjennom Photoshop-stadiet.

Vær alltid klar over at alle bilder er manipulerte. Det du ser er aldri virkeligheten, det er et utvalgt utsnitt av virkeligheten, presentert på en valgt måte, i en valgt kontekst, og med et valgt formål.

Spillteori og nytteverdi

Spillteori er et teoretisk fundament for å modellere adferd.

Iflg. Wikipedia var det opprinnelig var det en måte å se på oppførselen til to personer, men er senere utvidet til å gjelde grupper. Spillteori er brukt innenfor områder som spill, militærteori, økonomi, sosiologi, statsvitenskap og evolusjonsbiologi.

Den vanlige innledningen til spillteori er fangens dilemma. Jeg skal ikke gjengi det her, da det er beskrevet mange andre steder. Følg linken eller bruk Google.

Jeg synes spillteori er mest interessant når det er snakk om flere individ enn kun to stykk. Når det gjelder to individ så er det for mye det enkelte individeds individuelle vurderinger som avgjør. Når man derimot får mange individ, så gjelder de statistiske lovene. Et enkeltindivid kan velge å bryte med det teorien forventer. Men blant mange individ så er det statistisk gitt hvor mange som vil oppføre seg på ene eller andre måten. Og det er da det blir interessant.

Sykkelsporten og doping er et interessant eksempel. Her gjelder, som i så mange andre tilfelle, enten er du best. Eller så er du det ikke. Ved å bruke doping kan du øke egen ytelse nok til å gå fra en av de ukjente som er nesten best, til å bli den beste. I den relativt store mengden “nest best”, så er det statistisk sett sannsynlig at noen bil la seg friste til å bli best på ulovlig vis.

Dette skaper en ny situasjon. De beste er de som bruker doping, og resten har ikke en sjanse om ikke de også bruker doping. Uten noen form for regulering av situasjonen, så vil sykkelsporten domineres av doping-brukere.

Og det interessante her er: Ingen av dopingbrukerne tjener egentlig på situasjonen. Alle har den samme fordelen, og dermed blir fordelen nullet ut. Men alle får lide for ulempene ved å bruke doping, de potensielle skadene og sykdommene og den ekstra kostnaden. Det er også umulig å bryte ut, gjør du det så havner du i den grå uinteressante delen av resultatlista.

Da jeg første gang hørte om spillteori, så var det fangens dilemma. Jeg så aldri verdien, situasjonen var for kunstig, og individenes mulighet for å velge annerledes enn forutsatt var for påtagelig. Men når man ser på større mengder individer, så blir individenes variasjon ikke en kilde til problem, men nettopp årsaken til at prosessen setter i gang.

Eksempelet med sykelister og doping er ikke spesielt komplekst, det er kun en intuitiv innledning, og man trenger ikke matematikk for å se utfallet. Men spillteori er matematisk, og det kan brukes til mer avanserte ting som å si noe om hvor stor fordel må man ha av å dope seg og hvor stor andel må falle for fristelsen, før systemet tipper over og den negative spiralen begynner. Eller hvor stor risikoen må være for å bli tatt for å tippe systemet tilbake igjen. Man kan også, i andre situasjoner, modellere ting som hvor stor andel av forskjellig type oppførsel som skaper balanse i et system, osv.

En generell lærdom man kan trekke ut av dette er at vi mennesker bestemmer ikke alltid selv vår oppførsel. Syklistene i eksempelet har ikke noe ønske om at doping skal være nødvendig for å hevde seg, og det er ingen som går inn for å skape et dopingpress. Men det blir slik automatisk.

Erkjennelsen at det ikke alltid er intensjoner som bestemmer folks oppførsel kan man også bruke til å forstå at det er godt mulig for f.eks religion å føre til negativ oppførsel som går fullstendig på tvers av det religiøse budskapet.

Det har skjedd en forbrytelse!

Det har skjedd en forbrytelse!

Statens automatiske overvåkingssystem har avslørt at noen har kjørt i 91km/t i 80-sonen!

Dette er alvorlig, og det er opprettet politisak. Politiet kaller nå inn mistenkte til avhør!

Det er bra vi har et politi som vet å prioritere de viktige sakene og beskytte folket mot samfunnets fiender.

Økonomisk frihet og grunnleggende menneskerettigheter gir fred

De Soysa og hans kolleger har tatt utgangspunkt i PRIOs database over konflikter fra 1970 og framover. Den har de kjørt sammen med data for økonomisk frihet, og kontrollert mot en rekke andre variabler som er relevante for å dempe eller skjerpe faren for væpnede konflikter.

- Våre resultater er klare og robuste: Jo høyere grad av økonomiske frihet, jo mindre er risikoen for indre konflikter.

- Studien viser faktisk at økonomisk frihet teller mer enn faktorer som demokrati og godt styresett når det gjelder å forebygge væpnet konflikt, sier de Soysa.

Økonomisk frihet blir karakterisert som en investeringsvennlig politikk med fritt marked, effektivt vern av privat eiendomsrett, individuell økonomisk valgfrihet og begrenset statlig intervensjon.

Les hele artikkelen på forskning.no (Som vanlig bruker jeg initialene JB i diskusjonen.)

Hvem skulle trodd det? Frihet og menneskerettigheter er korrelert med fred? Jeg er dypt sjokkert.

Svineinfluensaen er mindre farlig enn antatt for risikogruppene

VG gjengir en NTB-melding der overskriften er: Svineinfluensaen farligere enn antatt for friske

Her kan man lese:

- Studier de siste dagene viser at faren for at folk utenfor risikogruppene skal bli alvorlig syke og kanskje dø av svineinfluensa, er større enn tidligere antatt, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen til Stavanger Aftenblad.

De sist oppdaterte rapportene oppjusterer antallet av dem som trenger intensiv behandling i respirator og som i utgangspunktet var utenfor risikogruppen, fra 20 prosent til 30 prosent.

20 til 30% av hva da? 20-30% av befolkningen? 20-30% av de som smittes? 20-30% av de som blir syke? 20-30% av de som legges inn?

Ingen av delene faktisk. Vi finner svaret i: “Hver tredje som havner i respirator, er utenfor risikogruppene.” Det var altså 20-30% av de som havner i respirator.

Det er altså ikke flere enn antatt som havner i respirator, men en større andel av de som havner i respirator var i utgangspunktet helt friske. Men det betyr også at en mindre andel av de som havnet i respirator var på forhånd syke.

Dermed kan man like gjerne lage en overskrift med den motsatte konklusjonen av overskriften til NTB: Svineinfluensaen er mindre farlig enn antatt for risikogruppene

Gode nyheter med andre ord!

Tillegg 20/10:
Ser at VG kjører propagandaforside med denne saken i papirutgaven i dag. Er man ikke smartere i VGs redaksjon, eller er det bare slik at man ikke bryr seg når det er snakk om oppslag som kan selge aviser?